Røra skole
Et blikk på tida
fram til 2006.
Sammenfattet
av
Otte Vatn
Forord
Denne utfordringa om å feste historia om, rundt og i
Det var også umulig å ikke se litt lenger bak enn
skolen på Røra slik vi kjenner den i dag. Jeg måtte se tilbake til 1890-tallet
for å få med hele historia, ja litt skolehistorie lenger tilbake har jeg tatt
med for å vise at framvoksteren av skolen har vært omstritt, og at det er først
og fremst myndighetene, representert ved presten, som har presset på i
opplæring av allmuen. Slike avveininger har jeg tatt meg frihet foreta. Kursiv skrift betyr mine kommentarer inne
i andres tekst.
Røra i mai 2006
Otte
Vatn
Det blir fastskole på Røra.
Det var vanlig at undervisninga av barna foregikk
rundt om på gårdene, omgangsskole. Læreren gikk da mellom disse gårdene om
hadde undervisning. Det meste av undervisninga gikk på å forberede
konfirmasjonen, ei dåpsopplæring.
Presten hadde ansvar for å velge ut, lære opp, og
føre tilsyn med lærerne. Det var faktisk biskopen som til slutt godkjente
skolemesteren. De flinkeste
skolemestrene kunne Utsikt fra Steinen, fast skole for Lorås og Salberg rode. så i sin tur bli klokkere fordi en
ikke kunne få ”studerte” til klokkeriet.
Sognepresten i Inderøy, Bødker, var motstander av å
sende lærerne på seminaret (lærerskole), ikke fordi det ikke var behov ut fra
faglig eller pedagogisk art, men frykt for de mange fristelser de unge ville
bli utsatt for ved å oppholde seg i Trondheim.
Det er heller ikke å stikke under en stol at skolen
ikke var velkommen til alle gårdene når de kom. De måtte skaffe husrom og mat
til skolemesteren, og holde stua varm for de som kom til undervisning. Det var
motstand ut fra flere forhold, undervisning kostet penger for kommunen, det ble
mer skatt, barna holdt på med unyttige ting som å lære seg å lese og etter
hvert å skrive. Det var bruk for dem i det daglige livet som arbeidsfolk. I
tillegg måtte alle barna i familien ha klær og sko samtidig, det fantes ikke
alltid.
Det fortelles at det var jaging av ulv fra Inderøy, motivasjonen var at barna skulle få litt fri fra gjeting, og kunne gå på skolen.
Det er fortalt ei historie om at på en gård tok de
slakting av grisen inn i det rommet undervisninga foregikk.
I 1739 kom det ”Forordning om skolerne paa landet og
hva klokkeren og skoleholderne derfor maa nyde”, der var det fastsatt: Skolene
skulle være en kristendomsskole, enhver menighet (seinere herred eller
kommune), fikk plikt til å opprette og vedlikeholde skoler og barna ble pålagt
skoleplikt i ei nærmere angitt tid.
Kravet om fast skole i egne eller leide hus kom nå.
Fagene var: Kristendomskunnskap og lesing. Skriving og regning var frivillig.
Motstanden var så stor at alt etter 2 år måtte de gi lov til å bruke
omgangsskole på nytt.
Det ble opprettet ”Bygdekomisjoner”, med prest,
lensmann og prestens medhjelper. Denne lokale komiteen hadde tilsynet med
skolen og fattigvesenet. Det er den første lokale styring med bygdene, og
forløperen for seinere formannskap.
Kvaliteten på undervisninga var svært varierende.
Det er funnet notater fra 1791 om en skolemester Rasmus Pedersen. Presten
skriver: ”Fortiener ingen ros af mig. Almuens tilfredshet med skoleholder
Rasmus uagtet at han ikke kan skrive.” Det gikk ei herme etter denne
skolemesteren: ”No må de lesa bånnj, me æ går åt kjøkeni å døye honnj.” Det vil
si at han lagde hornskeier samtidig med at han underviste, kanskje i samarbeid
med gården sine folk som kokte horn for han. De fleste såg vel det slik at det
var viktigere å kunne lage hornskei enn å lese og skrive.
Det kom ny skolelov i 1827. 6. februar i 1828 skriv
sogneprest Bødker: ”for at sette skolevesenet i præstegjeldet på den fod den
vedtagne skolelov om almueskolevæsenet af 14. juli 1827 pålyder” ble det gjort
2 vedtak.
”-at 3 måneders skolehold om året for hvert barn
måtte blive at tage til følge”. (minimum var 2 mnd)
Præstegjeldet skulle deles i 6 distrikt á 2 roder,
Hovedsognet ”Sakshaug” med 4 distrikt, anneksene Hustad og Salberg 1 distrikt
hver.”
Kretsinndelinga for Røra var slik:
5te – Salberg distrikt:
|
1.
rode 12 uker skole per år |
Ystad, Steinstad, Nordberg, Håmmår Krokan,
Følstad, Gavl, Hellberg, Austad 15 gårder og 16 plasser |
|
2.
rode 8 uker skole per år |
Koa, Salberg, Lekset, Solem, Lomsaunet, Floåsen,
Røfloa, Hellem, Åsen, Steinen, Gjeldsås 15 gårder og 15 plasser |
|
3.
rode 12 uker skole per år |
Berg, Lunnan, Røskje, Grandan, Lorås, Grindberg,
Kletten 16 gårder og 16 plasser. |
Skoletida vart fastsett til 14. oktober til 30.
april og 1. juli til 15. juli.
Diskusjonen om fast eller omgangsskole fortsatte:
Et skriv mot fastskole, lagt på Straumen var at
barna i fritiden:
”vil søge til handleren ved Strømmen og således
forhandle sig varer som ikke skolebørn bør tillades. Følgerne ville derfor
blive, at istedenfor at danne børn til duglige, ordentlige og retskafne
mennesker, derved di med vane til vertshusholden og handel vil søge disse –
vistnok for dem (barna) morsomme steder, når de forlader skolen, som
ingenlunde er eller bliver tilfældet ved omgangsskole” Argumentet ville nok bli
brukt flere steder.
Så sein som i 1838 vedtar flertallet i kommunestyret at fastskole ”-aldeles imot oprettelse af fast skole, som de anså for byrdefull og utjenlig, -”. Som svar på dette kommer det strengt påbud fra departementet om at fast skole skal bygges i Inderøy. Den blir lagt der Folkvang barnehage ligger i dag. Det ble tatt i bruk i 1843.
Fra 1860 kommer det ei ny lov som fastsetter at
omgangsskole skal opphøre. Nå blir det fastsatt at det skal leies hus til
skolene i kretsene.
Det må tas med at kommunene samtidig hadde plikt
til, i hver fastkolekrets, å ha bolig, jord til 2 kufor og hage for minst en
lærer. Dette var et løft for Utsikt fra Kurru, omtrent der Kverkild
skole lå.
kommunene. Vi må huske at vi da bodd i et av de
fattigste land i Europa.
Det ble nå gitt 6 uker frivillig undervisning i
tillegg til de fastsatte 12 ukene for alle.
(Jeg har oppfattet at dette betyr 12 uker *6 dager
=72 skoledager per år)
Det ble fra 1860 obligatorisk med lesing og regning.
Dette skapte strid i folket. O. Brå forteller i si bok:
”enda i 1865 uttalte folk som man efter deres
standpunkt ikke skulde vente det av, at det var fåfengt at pikene skulde lære å
skrive og regne. Og da Jensens lesebok blev anskaffet. Så skrev en mann, som
ellers var snill og bra med blyant i permet på en jæterguts lesebok: ”Det tomme
skall foruten kjerne”.
Barna måtte ha bøker, de sluttet med bare pugg på
skolen, lekser kommer inn som en del av opplæringa. Det koste kommunen mer å
drive skole, dette skapte mer strid. Foreldre sendte ikke barna på skolen,
lærerne måtte gå rundt i heimene for å overtale foreldrene.
I 1864 tilbød klokker L. Berg å sette opp skolehus i
Steinen. Han tenkte å kjøpe gården, og ville bygge skole for de to kretsene han
var lærer i. (Lorås og Salberg, rote 1 og 2.)
Vestsida av Straumsundet og resten av Røra vart
slått sammen til en skole om en fast skole på Kurru, navnet var Kverkild skole.
Vi har fanen fra denne skolen. Det var en privat
fane som kommunen har fått til oppbevaring. Det er et klenodie. Edvard Følstad
var heime fra Amerika, han handmalte fanen på silke. Det var en del gaver, og
tekstilarbeid fra en del damer i kretsen. Læreren på Kverkild skole, Gustav
Hammer, fikk denne fanen som sin private fane, og dattera Gustava Hammer, hadde
denne fanen i stua si. Andrea Hjelde forteller at hun hadde sykkeltur rundt i
bygda med elever etter arbeidet med ”Bygda vår” i heimstadlære. Da var klassene
inne hos Gustava Hammer og fikk se og høre historia om fanen
I 1890 ble det gjort vedtak om organiseringa av
kretsene i kommunen. Her finner vi for Røra:
I
Herredet inddeles for 2. afdelings skole (storskole)
i følgende 7 skolekredser:
Salberg kreds bestående af Stenen skolekreds og den
del af Kverkil kreds, der tilhører Salberg sogn, hertil kanske kommer gårdene
Svarva og Kverkil. Skolested i nærheden af Salberg. Kverkil skolehus flyttes.
Antall børn ca 82, fordelt i 3 opadstigende klasser. Den mellom Loråslandet og
Hellemsmarken opstukne vei foreslås oparbeidet. (over Lensmyra, vegen kom
først 1905)
II
Første afdeling, eller småskolen ordnes i småkredser
eller roder således:
Lorås rode bestående af nordre del af Salbeg kreds, samt nogle
plasser under Rol. Antall børn 14.
Salberg rode kommer til å bestå af den søndre del af Salberg
kreds, undtagen Ystad samt pladsene under Stenstad (muligens også Stenstad
gårdene). Antall børn 20-24.
Rols (eller Kverkilds) rode bestående af den del af
Sakshaug sogn der ligger øst for Strømmen (plassene på Sundsnesset
måskeundtagen) samt Ystad m.fl. ovenfor nevnte bosteder af Salberg sogn. Antall
børn 16-20.
III
Skoletiden i hver klasse så vel første som andre
afdeling fastsettes til 12 uger årlig.
IV
Lokaler, renhold og ved til 2. afdelings skole
bekostes af den felles skolekasse og til 1. afdeling do af vedkommende kreds,
der har valget imellom at lade den holde på omgang eller i faste kreds eller
rodestuer. For så vidt noget af kommunens skolehuse kommer til at benyttes til
småskolen, foreslås at vedkommende kreds betaler i lokalgodtgjørelse til
skolekassen kr 1,60 pr skoleuge.
V
Den her vedtagne kredsinndeling m.v. settes i verk
fra begynnelsen af skoleåret 1891-92, allså fra høsten 1891, undtagen for
Rørens og Udøens kredser 2. afdeling, i anledning hvilket henvises til capitel
II, post 3.
Det er slik:
Den for disse skolekredser her vedtagne
sammenslutning blir ikke at gjennomføre, for der indholder delvis forandring
med det nu ansatte lærerpersonalet, eller nærmere overenskomst opnås med dem af
lærerne, der er ansatt uden forpliktelse til at finde sig i mulige
forandringer. Indtil videre bibeholdes de to nuværende kredser på Røren og
ligeså de to kredser på Udøen, hver med to opadstigende klasser.
Vi ser her at den kretsen vi kjenner på Røra i dag
har vært så godt som uendret i over 115 år.
Eiendommen Asphaugen ble kjøpt av Benjamin Holtan
til skoletomt for 225 kroner i 1896, et vedtak i herredstyret viser at Gustav
Hammer ikke er lærer lenger, og sammenslåings vedtaket kan gjennomføres.
Jeg har fått opplysninger som tyder på småskolen for
Lorås og Salberg roder hadde sitt skolested på Asphaugen, og betalte vel for
det. Derimot gikk området fra Følstad og opp mot Flaget på Kverkild skole på
Kurru. Men det ser ut som de fra kommuneoppdelinga i 1907 kom til Asphaugen de
også. Jeg har ikke funnet noe om hvor lenge småtrinnet betalte for å bruke
lokalene i skolen.
Jeg har kommet over et par historier som illustrerer
økonomien i skolen og kommunen, og viljen i kommunen til å satse på skolen,
dette er like etter at skolen var flyttet:
Det er en søknad om å få legge inn vannledning til
Salberg skole:
Efter at et forslag om en bevilgning af kr 260,00
til vandlening var forkastet med 12 stemmer (8 for), besluttet med 14
mod 6 stemmer: 40 kroner stilles til skolestyrets rådighed til anskaffelse af
en brønd for skolen under forudsetning af, at halvparten af beløbet erholdes
refundert af Amtsskolekassen.
Det ble strid med naboene om barn som kom utenfor
skoleområdet, og dyr inne på skolen.
Det henstilles til skolestyret at bevirke afgivet
overslag over udgifterne med oppførelsen af et sådant gjerde og forelagt
herredstyret.
Etter at uthuset på skolen var bygd ble det uenighet
om hvem som skulle koste maling:
Herredstyret er enig med skolestyret i, at malingen
af udhuset ved Salberg skole er entreprenør Anton Sørli, uvedkommende og
stiller derfor nødvendige midler til skolestyrets rådighed for sådan maling mod
refusjon af amtsskolekassen af halvparten.
Ei lita beskrivelse fra gammelskolen fra Inger og
Jorulf Wibe, de var elever der.
Skolen hadde to klasserom i 1. etasje, og ett rom i
2. etasje. I tillegg var det leilighet for lærer i 2. etasje. Den var delvis
utleid til andre i perioder. Det var innlagt kaldt
vatn, varmvatnet varmet de i
Utsikt
fra Asphaugen i 2006. mastua i uthuset. I mastua var det ei
gruve til å elde i med ei stor gryta. I tillegg var det en gymnastikksal i
uthuset, den ble brukt som sløydsal i perioder av året. Jentene fikk lov til å
være inne i gymnastikksalen når det var dårlig vær, ja noe var inne om det ikke
var så veldig dårlig vær også. Her var det svært mye ring- og sangleiking på
jentene sine premisser. Men guttene fikk aldri lov til å være inne. I uthuset
var det mangeseters utedo.
Gymnastikksalen ble nesten ikke brukt, de var ute i
gymnastikktimene. Ingen kan huske at ribbeveggene ble brukt til det de var
tenkt.
Golvene i klasserommene var malte tregolv. Rommene
var oppvarmet med vedovner i hvert klasserom. De forteller at de hadde det
trivelig på Asphaugen.
Jeg har fått tilgang til et innsamlet skriftlig
materiale som ble gjort på Røra med opplevelser fra 2. verdenskrig (1940-45).
Det var Røra kommune som sørget for at dette arbeidet ble gjort av ei nemnd med
Olaf Berg, Sefenias Loraas og Asmund Solberg, arbeidet var ferdig 22. mars
1951. Jan Anders Austad har kopier av dette, de fikk jeg se gjennom, og midt
blant disse fant jeg:
”Undervisninga ved skulen vart stansa 9. april
1940.Det vart ikkje meir skule den våren. Lærarinna, frk Røflo, heldt nokre
dagar handarbeid med gjentene i avgangsklassen. Dei fekk halda til i stua hos
Laura Brandsegg på Rognli, for tyskarane hadde skulen.
7. mai døydde skulestyrar Ivar Grande. 9. april
høvde det så til at han var i Trondheim for å søkje lækjar. Det var hjarte som
var veikt. Han kom på den måten brått opp i uvissa og uroa der. Heime på Røra
kom han rett opp i mobiliseringa og ståket her. Det er ikkje urimelig at dette
hadde sitt å seia for at han døydde så brått. Han flytte til Stein*1
og seinare til Røflo, der han var til han døydde. Han var ein fin personlegdom
med djup kjærleik til folk og fedreland. Alle motgangar og vonbrot for Norge
etter 9.april verka difor, etter det folk som stod Grande nær, så sterkt på
han.
(Da Grande kom fra Trondheim var heimen tatt av i
bruk av militære, husene var full av soldater i følge andre notater i samme
samlinga)
Som lærar etter Ivar Grande vart 16.august tilsett
Asmund Solberg frå Inderøy. Lærarar ved Røra skule i krigstida vart såleis:
Anne Røflo, Odd Lorås og Asmund Solberg.
Av militære styrkar vart skulen nytta slik:
Norske militære nytta skulen natt til 10. april
1940.
Engelske militære nytta skulen frå natt til 18.
april til dei reiste 21. april 1940.
Tyske militære nytta skulen 12. mai til 21. mai.
22.
mai til 25. mai
29. mai til 6. juni 1940.
Skulen vart i 1944 rekvirert for manøver 17. mars kl
13.00 til 18. mars om morgonen. Vart visstnok ikkje nytta, men det var opphald
i undervisninga av den grunnen 18.mars.
Vinteren 1941-42 var her, som dei fleste andre
stader, ein dårleg arbeidsvinter for skulen. Skulen hadde fylgjande opphald i
undervisninga:
Opphald for meslingar 17. januar til 9. februar
Brenselsferie, etter ordre frå departementet 28. februar til 28. mars.
Lærarkonflikten 28. mars til 11. mai
Våronnferie 20.
mai til (Ikke lesbart)
Ikkje handarbeid og sløyd dette året. Skulen slutta 20. juni etter vedtak i skulestyret.
20. mars 1942 vart Asmund Solberg arrestert av
lensmannen i Inderøy, ført til Steinkjer politikammer og seinare, same dagen
til Falstad konsentrasjonsleir og overgjeven til tyskarane. Om opphaldet på
Falstad kan ein visa til bøker om emnet, t.d. Olav Hopreksad: Frå lærarstrid,
Eides forlag, Bergen 1946.
Solberg kom heim att 25. april 1942.
Av politisk påtrykk på skolen i krigen kan ein ikkje
nemna noko, når ein tek unna nokre krav om flagging, og eit par innkallingar
til møte som ikkje vart etterkomne.
Arbeidet i skulestyret og samarbeidet med skulen
gjekk utan store skakingar heile tida. NS (Nasjonal samling)- krav og
skrifter av ymse slag som kom, vart anten lagde til side av formennene eller
skulen.
Skulen hadde difor ei toleg bra arbeidstid, når ein
tek unna vinteren 1941-42. Under Anders Austad si formannstid før jul 1943 vart
det vedteki å skipa eit utvida kveldskurs. Kurset kom i gang over nyår og gjekk
etter planen. Lærarar var lærar Olaf Berg og dei 3 lærarane ved folkesskolen.
Det vart og skipa stuttare kveldsskulekurs, og det
vart arbeidt noko med planar for eit nytt skulebygg. Ein del skriv frå
skulestyrearkivet frå denne tida er vedlagde. (De har jeg ikke sett)
*1 Andrea Hjelde forteller at en av sønnene fraktet
Ivar Grande på spark opp til Steinen, det var bare snøsørpe på vegen. Etter
litt kvile ble han kjørt til Røfloa samme dagen.
Andrea Hjelde forteller også at det var kveldskurs
med norsk, regning og handarbeid/snekkerkurs. Hun forteller at det var U.L.
Solglytt som hadde ansvar for de første kursa. De foregikk mest i skolen sine
lokaler, og var ledet av lærerne. I regning gikk de så fort fram at de løste
likninger med 3 ukjente etter et par kvelder. Disse var forløpere for
framhaldsskolen.
Det skal bygges ny skole på Røra
Planene om ny skole tok form under krigen, ser vi,
men det var ikke mulig å få til det da. Det er naturig at det tok noe tid,
krigstida ga ikke rom for slik bygging, tida etter krigen var preget av at
landet skulle repareres etter skadene som krigen hadde ført med seg. Derfor er
det godt gjort at et så pass stort og fint bygg som
Det kommer stadig flere tegn på at gammelskolen har tjent tida si. Det er krav om utskifting av elektrisk opplegg og leiligheta må repareres.
I 1954 foreligger det ei sak for herredstyret (kommunestyret)
med planer og tegninger for det nye skolebygget. De var utarbeidet av arkitekt
T.Vold.
Jeg finner ikke noe sted at det har vært drøftinger
om plassering av skolen. Tomta der skolen ligger var kommunalt eid,
klokkerjord, med til sammen 20 dekar sentralt i kommunen. Det var vel derfor et
enkelt valg. Men det fortelles at det fra enkelte ble hevdet at det ble mye
lenger skoleveg for noen. Klokkergården, det de fleste husker som barnehagen
(nå revet), ble bygd i 1916.
Medlemmene i byggenemnda for skolen var: Asmund
Solberg, seinere Jorulf Wibe, Johan Følstad (formann fra 01.07.54),
skolestyretsformann Toralf Gundersen og Ola Brosve (Kilde Jorulf Wibe)
Hovedbygget skulle være
Tankene om utforminga av nybygget var ut fra
framhaldsskolen sin plan for undervisninga, det ble lagt til rette for å
oppfylle 1/3 praktisk arbeid.
Hovedbygget skulle være første byggetrinn, det
skulle være plass til alle nødvendige klasserom, i alt 5 rom, skolekjøkken,
sløydsal samt lærerrom og kontor. Plana var nå godkjent av alle instanser og
byggeløyve kunne de regne med å få samme året.
For å få bygge skolekjøkken i det nye bygget, måtte
kommunen vise til at de hadde slik undervisning tidligere. For å få til det
ansatte de Andrea Hjelde, hun hadde husstellutdanning, til å holde sommerkurs 2
år før de skulle bygge. Det ble kjøpt inn utstyr som sto på Asphaugen til
formålet. Elektriske ovner, vaskebaljer, kopper og kar. Mye ble med inn i den
nye skolen, men vaskebaljene var bare for disse kursene.
Sidebygget skulle inneholde gymnastikksal, lege- og
tannlegerom med venterom, i tillegg nødvendige spesialrom. Når vedtaket vart
gjort var likevel ikke romprogrammet endelig fastlagt.
Vi kjenner igjen det meste av hovedhygget, men ser
at det ble gjort noen endringer. Sløydsalen ble aldri lagt til hovedbygget,
historien bak de andre rommene tar jeg for meg i en annen sammenheng.
Sidebygget, som det kalles, fikk vel heller aldri
lege- og tannlegerom med venterom.
Overslaget på hovedbygget var på 280.000 kroner, i
tillegg 5.000 kroner til uverskur. Kloakk, opparbeiding av leikeplass var
beregnet til 25.000 kroner. For sidebygget var overslaget 150.000 kroner. Samla
kostnad var da satt til 460.000 kroner.
Dette var en svimlende investering for en liten
kommune som Røra, og mange rista oppgitt på hodet av denne investeringa.
Skolefolk i nærheten mente at det måtte være måte på luksus for Røra.
I følge mine opplysninger var det byggmester Saur
fra Ogndal som sto for oppføringa av bygget.
Røra kommune hadde budd seg godt, de hadde avsatt
130.000 kroner i fond til bygg av skolen. De hadde tatt ut skog og
trematerialer for 36.000 kroner som låg på lager. De skulle dekke 30.000 kroner
over budsjettet i byggeperioden. Det var forventet tilskudd fra fylket på
133.000 kroner. Det så ut til at kommunen måtte oppta et lån på 131.000 kroner
for å bygge skolen. Dette er rett og slett imponerende, at kommunen kunne bygge
skolen, og ende opp med, etter plana, om lag ¼ av byggesummen i lån.
Siden bare hovedbygget skulle bli bygd i første
omgang, kom kommunen neste fra oppsettinga av skolen ute lån.
For å sette summene inn i en sammenheng: Den første
vaktmesteren på skolen var Olaf Glimstad. Han hadde renholdet på gammelskolen,
nå ble det avtale om at han skulle få ansvaret for ”Oppfyring og reinhaldet på
Det var Øystein Holmsve (trolig fra Verdal)
som påtok seg ansvaret for å sage tømmeret. Tømmeret var kjørt til
Tømmeret var tatt fra Floåsen, kommunen sin egen
skog, det foreligger liste fra herredskogmesteren, Anton Wolan, med blinking av
1345 trær og 512 staur. Her var det beregnet
Uteanlegget ble planlagt av Fylkesgartner i Nord-Trøndelag, O. Kvitblikk.
Et rundskriv fra kommunaldepartementet fastlegger at
kommunene må være svært nøktern, og få godkjent romprogrammet før tegninger
utarbeides, jeg er ikke sikker, men jeg antar at det er dette som har ført til
at klasseromma ble forholdsvis små, ca
Hovedbygget, som hadde et kostnadsoverslag på
310.000 kr, viser seg i april 1955 å bli 60.000 kr dyrere enn beregnet.
Seinere, 3. august 1956, vedtar kommunestyret å ta opp et pantelån i nyskolen
på 80.000 kr, av dette skulle 31.000 kr dekke overskridelser på nyskolen. Det
viser seg at de må ta opp lån med pant i Floåsenskog. Dette må sies å være store overskridelser (ca
1/3 eller 91.000), jeg finner ikke hva
disse overskridelsene kommer av. I dag ville det vel bli kalt dårlig styring av
prosjektet, men det viser vel også at det ikke ble spart på kvaliteten i bygget
og i inventaret. Det kan tas med at kommunen sin totale lånegjeld før dette
opptaket var 180.000 kr, hvorav 165.000 var til Røra sin del av aldersheimen.
Men det har dukket opp uforutsette utgifter, bl.a
gjenlegging av bekken mot Østerenget, kostnad 5.000 kroner. Det viser seg at
vannkvaliteten og mengden er slik at det er fare for at skolen må stenge,
derfor fører skoleutbygginga til at det må planlegges et nytt vannverk for
kommunen, av pantelånet på skolen skal de bruke 40.000 kr til andeler i
vassverket.
Noen mangler er det ved nyanlegget: Fra Ingeniør
Adolf Treu i brev av 22.11.55 påpekes det at: Vannklosettene ikke fungerer
godt, de må ombygges, fyrhuset mangler sjalusirist, luftventilene mangler
snorer og dobber. Ventilasjonsanlegget er ikke utført etter tegningene, det
mangler friskluftventiler, noen han finner spesielt beklagelig.
Kjøkkeninnredningen, de faste trereolene, de står
ennå, ble laget på snekkerverkstedet hos Petter Letnes (Far til bl.a. Per
Audun)
Når en skole skulle bli tatt i bruk var det svært
høgtidlig, skolen skulle ikke bare åpnes, den skulle vigsles. Dette har
sammenheng med de tette band som var mellom kirke og skole. Det var
skoledirektøren, Todal, som sto for vigslinga.
Ei lita historie fra den høytidelige markeringa,
historia har jeg fått fra Jorulf Wibe. Byggekomiteen sin formann skulle ha et
sammendrag av byggeprosessen. Han sa da, mens han holdt fram en protokoll,: ”Om
jeg skulle fortelle om alt som står her ville det ta heile kvelden, så jeg skal
spare dere for det.” Det sto ikke et ord i protokollen for byggekomiteen, men
de hadde holdt møter og tatt en del beslutninger, men det var i stor grad
formannen som kjørte løpet aleine.
Av ”moderne ting” som kom kan nevnes:
Automatisk anlegg for ringing ut og inn til timene.
Radio med forbindelse til alle klasserom,
skolestyreren kunne snakke til alle klasserommene samtidig.
Dette ble kjøpt uten at det var dekning for det i
noe byggebudsjett.
Tilbygg ved skolen
Gammelskolen ble brukt til sløyd videre, etter det Andrea Hjelde husker var det til 1958, men mulig til 62. Som vi vet hadde kommunen brukt mye penger på skolebygget, men det var stor vilje til å gjennomføre resten av planene. Vi må huske at det var snakk om kommunesammenslåing, og Røra var en av de mest utsatte kommunene til å forsvinne. Det er derfor viktig å komme i gang med siste del av byggeprogrammet mens de er ”herrer i eget hus”.
Fra Røra kommunestyre si møtebok av 8. september
1958 finner vi:
De viser til et møte 9.april hvor de behandlet
romprogrammet for tilbygget fra arkitekt T.Wold (Det skal være samme arkitekt
som før, men skrevet med W). Kommunestyret sendte saka tilbake til skolestyret
med anmodning om å se på samarbeide med samfunnshuset om gymnastikksal for
skolen. Skolestyret hadde så bedt arkitekten om å komme men forslag til bygg
uten sal og sene, men med mulighet for tilbygg med dette i et 3. byggetrinn.
Arkitekten har likevel foreslått at gymnastikksal
bør med i dette byggetrinnet, og heller lage felles kombinert klasse- og
handarbeidsrom.
Hans forslag til bygg er på til sammen ca
Kommunestyret vedtar at det
ikke skal bygges gymnastikksal, men samarbeides med samfunnshuset. Det nevnes
avstand
10. mars 1959 har tydeligvis kontakten med arkitekt
en som var brukt opphørt. Da har kommunestyret vedtatt å søke om å få benytte
fylkesarkitekten i Nord-Trøndelag til å planlegge bygget. De mener han er den
beste rådgiveren kommunen kan få på skolebygg. Den bakenforliggende historia
har jeg ikke dokumentert.
I et brev av 20.06.61 ser vi at kommunestyret har
vedtatt finansiering av 2. byggetrinn. Bygget er
I oktober 1961 haster det med å komme i gang med
bygget, tilskudd fra fylket må sikres før kommuneslåinga 1. januar 1962. På
tross av at skolebygget ikke var med i prioriteringa får kommunen bevilger 50%
av byggesummen i tilskudd fra fylket.
Andrea Hjelde forteller at den første innredningen
av rommet i hovedplanet minner mye om det i dag. Vi skal huske at det ble lagt
til rette for framhaldsskolen. Sløydsalen er nesten identisk. Resten var
handarbeidsrom (tekstilforming), men der kjøkkenene står nå, var det
prøverom for klær med vinkelspeil på vindussida. Resten av området mot
kjellertrappa var bibliotek, der var det ikke vindu.
Gymnastikken var lagt til samfunnshuset som sto på
Asphaugen. Etter som framhaldsskolen ble avviklet, fra 8 klasser ble det 6
tilbake når ungdomsskolen ble etablert i 1965. Det ga rom til å flytte
handarbeid til skolekjøkkenet, sløyden ned i kjelleren, og frigjøre hovedplanet
til gymnastikksal.
Nytt tilbygg på Røra
Utover 1970-tallet steg barnetallet på Røra svært
hurtig. Det ble en boligbygging som savner sidestykke som følge av
industrietableringa på Verdal. Austadlia og Hellemshaugan ble utbygd på rekord
tid. Skolesjefen sier i ei sak fra 1977 at: I 1975 var det 100 elever på
Nå må det bygges, det er snakk om det bygget som
inneholder klasserom, kontor og gymnastikksal i første omgang.
Det blir planlagt en gymnastikksal på 130m2,
det ble reaksjoner på dette. Skolen gikk inn for
Det ble brukt mange argumenter for å få dette til.
Det forventa barnetallet er et sterkt argument. Idrettslaget sin innsats for å
få ut spillemidler var nok med på å få det godkjent. Men det ble også
argumentert med at dette skulle bli salen for et framtidig samfunnshus, det er
sparret ut for et senetilbygg i veggen mot dagens samfunnshus. Tegningene de
endte opp med hadde avsatt rom for svømmebasseng og samfunnshus funksjonene
knyttet opp til gymnastikksalen. Alle planer måtte godkjennes av statlig
myndighet, og samling av argumenter var stor. I tillegg var det personer med
stor politisk tyngde på Røra (les Kåre Sjøvold) som arbeidet for å få til mest
mulig av rom. Så ut fra planer om
Det er litt rart å lese om behandling av planene med
dagens øyne. Styret i Inderøy vanførelag kommer med moderat protest mot at det
var planlagt utvendig adkomst rundt sløydbygget for bevegelseshemmede. Dette
ble tatt til følge med bygging av heis. Men som vi vet, den heisen som står i
2006 er ikke brukbar til formålet.
Plan- og byggenemnd for utbygginga var Rektor Einar
Hjelde, Eli Vådal og Arild Leithe. Arkitekt er firmaet Arnstad og Heggenhougen,
det er Odd Hage som ser ut til å ha stått for arbeidet med planen.
Firmaet Minsaas og Haarstad a/s tok seg av
byggeledelse og føring av byggeregnskap.
Br. Austad a/s hadde entreprisen på dette bygget.
Kommunestyret satte opp ei kostnadsramme på slutten
av 1977 på ca 3,2 millioner for dette bygget. Nå må kommunen ut på
lånemarkedet, ca 1,8 millioner forutsetter lånt.
Nå var planene slik at Inderøy kommune skulle bygge
idrettsplassen like ved skolen, Røra idrettslag arbeidet etter andre planer og
bygde selv idrettsplass der den ligger i dag. Dette var det stor strid om både
på Røra og i Inderøy ellers.
Bygget sto ferdig i 1982, det ble betydelig dyrere enn
forutsatt, sluttsummen kom opp i 4.960.181,89 kroner. Det forteller om at det
ble lagt inn mer kvalitet i bygget enn tenkt, men også om en meget stor
prisstigning i denne perioden.
I 1983 ble dalen som gikk mellom skolen og
Østerenget fylt igjen med masser fra bygging ved Røra fabrikker.
Samfunnshuset bygges ved skolen.
Utover på slutten av 80-tallet ble det klart at Røra
fabrikker skulle bygge ut mer. Det gamle samfunnshuset sto slik til, og var i
en slik forfatning, at det måtte rives. Planene om samlokalisering med skolen
ble tatt opp på nytt. Jeg ble selv meget involvert i dette arbeidet, og kjenner
detaljer om den bygginga. De fleste av oss så det som det eneste mulige å
samlokalisere samfunnshuset med skolen sin gymnastikksal, slik det var beskrevet
i planene. På nytt kom Kåre Sjøvold inn med sin politiske tyngde, han gikk over
fra å være ordfører til å være leder for Røra samfunnshus på nyttårsnatta til
1988. Som leder for styret, sto han for den bragda å få til et eget samfunnshus
på Røra i tilknytning til skolen. Per Audun Letnes ble engasjert som arkitekt.
Prosessen gikk fort, før jul i 1990 ble det nye huset tatt i bruk. Igjen var
det Br. Austad a/s som hadde hoved-entreprisen, men dugnad var en svært stor
del av arbeidet i bygginga.
Skolen fikk et meget godt tilrettelagt bibliotek,
dette er leid lokale. I tillegg kan skolen bruke samfunnshuset til øvinger og
undervisning når det er ledige lokaler. Sammenbygginga, og den åpne bruken har
vært et aktivum for skolen. Bygningsmassen gir en fin, lun og skjermet plass
sørøst for bygningene.
6-åringen blir skolebarn
Det kom nye planer for skoleverket fra høsten 1997,
6-åringene skulle bli skoleelever. Det stilte krav til nye lokaler.
Skolefritidsordning (SFO) ble nå en lovpålagt oppgave. Det skulle bli nye
arbeidsformer i skolen på mange vis. Lærerne skulle være mer på skolen, og
kravet om egne arbeidsplasser var en følge av det. Det kom opp mange planer for
tilbygg på alle skoler i Inderøy. Planer som gikk langt over der rammer som var
satt. Nå var det slutt på lokale byggekomiteer,
det var et politisk utvalg som sto som byggekomité. Sivert Oluf Berg var
leder. Kåre Herstad ved Letnes arkitektkontor var arkitekt for bygget.
Sparbygg a/s og Br. Austad hadde ansvaret for
bygginga. På Røra var det bygget som vi kjenner som personalavdelinga som ble
nybygg, i tillegg inngangsparti og elevtoaletter. Ellers var det ombygging av
det som er 1. årstrinn og SFO inne lokaler. Det kom nytt ventilasjonssystem for
disse lokalene nå i dette byggetrinnet.
Rommene sto ferdig til skolestart høsten 97.
På sett og vis var denne endringa en av de største
reformene i skolen si historie. Det var første gang at alder for skolestart ble
senket, samtidig fikk skolen en oppgave som gikk utenom tradisjonell opplæring
gjennom at skolefritidsordninga kom som obligatorisk tilbud. De yngste barna
fikk et opphold på skolen som tilsvarer barnehagen sitt tilbud.
Rom på skolen, med mange funksjoner gjennom tida.
Siden skolen ble bygd, har det vært variasjon i
barnetall, undervisningsmåter, læreplaner og prioriteringer i og til skolen.
Dette har ført til at rommene i skolen har måttet tas til annet bruk enn de var
bygd til i si tid.
I det rommet vi i dag kjenner som 1.årstrinn og SFO-
rommet har endringene og bruken av rommet vært mange.
Det ble bygd som skolekjøkken når skolen var ny. Til
skolekjøkkenet var det vaskerom, der inngangen er i dag, det var ei stue, i
tillegg til 4 kjøkken seksjoner. I kjelleren var det potetkjeller og rom for
oppbevaring av syltetøy og saft. Ei tid var også handarbeidet inn på rommet.
Etter hvert økte skoletida for elevene, det ble knapphet på rom. Rommet ble
ominnredet til klasserom. Etter ei tids bruk økte personalet ved skolen til så
mange personer at det ble lærerrom. Dette foregikk i 1982, og var en del av
etterarbeidene etter tilbygget i 1981.En del av rommet ble tatt til garderobe,
denne delen er nå slått sammen med det største rommet på nytt. I denne delen
var det to år kontor for undervisningsispektør (95/97). Leikerommet for 1
åt/Sfo var opprinnelig lærerrom, seinere var det arbeidsrom for lærerne. Der inngangen for 1.åt/Sfo er nå var det som
nevnt vaskerom for skolekjøkkenet, en periode var det dusj for lærerne ved en
sluk, det var bare et plast forheng å gjemme seg bak, de som brukte det har beskrevet
det som ukomfortabelt og utrygt. Seinere ble det kjøkken for lærerne, kopirom,
kontor for personer fra A-etat som hjalp til med kontorarbeid. Fra 1997 ble så
rommene totalrenovert og tatt i bruk slik vi kjenner det i dag. Dette hadde
sammenheng med den nye læreplanen, 6-åringen ble skolebarn.
Grupperommet i gammelbygget var kontor for
skolestyraren og gang til lærerrommet.
Et annet rom som ikke har mye av det opprinnelige i
behold, er rommet i sokkelen. I dag kjenner vi det som klasserom. Opprinnelig
var det fysikkrom. Det var bygd opp i et amfi, det kan vi se restene av.
Radiatorene henger ikke like høyt på veggen, men litt høyere for hver bortover
veggen. Rommet var utstyrt med strøm og vann til hver arbeidsplass. Merkene
etter den elektriske tavla kan sees i veggen mellom rommer og det kottet som er
på høyre side når du kommer inn. Rommet var bygd etter prinsipper om
elevøvinger som en ellers finner på et betydelig høyere skolenivå.
Naturfagundervisninga endret seg fort med åra, de eldste elevene forsvant til
ungdomsskolen, rommet ble omgjort. Det var bibliotek, musikkrom, klasserom, i
1993/94 fikk vi ei privatdrevet SFO, de bruke rommet, etter hvert ble SFO’en
kommunal, men rommet ble disponert av SFO. Høsten 99 steg klassetallet på nytt,
og rommet ble tatt til klasserom på nytt.
Det finnes vedtak i skolestyret fra 1977 om dette
rommet: ”En gjør spesielt oppmerksom på at rommet er et kjellerom og kan
således ikke betraktes som klasserom, men bare benyttes til kortere opphold nå
og da.” Rommet ble da innredet som bibliotek.
Vaktmesteren hadde sitt kontor der det i dag er
kontor for undervisnings-inspektør.
Vaktmesteren måtte få et nytt kontor. Da ble et toalett for personalet
og ei inngangsparti slått sammen til det kontoret vi kjenner nå.
Reinholdet endret seg fra grønnsåpe til mopp. Dette
krevde at teknisk utstyr måtte monteres. En av inngangene i sokkelen gikk med
til det + noe rom som var overbygg for inngangen, dermed kom det et funksjonelt
lager og reinholdsrom på skolen.
Merkbare oppussinger
Det har vært noen oppussinger av romma, sist på
1980-tallet ble alle romma malt opp gjennom forelderdugnad. De fikk fargene
lyseblått og rosa, en del panel ble slått på veggene. Gardinene ble etter hvert
morkne og måtte skiftes ut. Foreldregrupper har delvis gjort dette for sine
klasser. Fra 1990 fikk vi tilgang på arbeidshjelp fra A-etat, og midler fra dem
for å gjøre en del. Vaktmestrene har også bidratt i stor grad i innvendig
renovering av skolen. Det var oppussing av de gamle toalettene i kjelleren. Rundt
et årskull som startet i 1992 måtte vi tilrettelegg litt ekstra, nå ble de to
midterste rommene i 2. etasje åpnet med dobbel dør mellom. Repoene i rommene
ble fjernet, nye lys ble montert, nytt golvbelegg vart lagt. Etter hvert ble
alle klasserommene i gammelskolen renovert med fjerning av repo, nytt
golvbelegg og lys. Etter hvert har klasserommene blitt malt på nytt, foreldrene
har gjort en gedigen innsats i det arbeidet også.
Gjennom målinger av lys og luftkvalitet har det vist
seg at de gamle byggene måtte få mye mer lys, og behovet for ventilasjon
gjelder det meste av elevrom.
Vinteren 1991/92 ble alle vinduene i gammelbygget
skiftet og ny bordkledning ble lagt. Nyttårshelga ble da en spennende helg, 1.
januar raste en orkan over området. Skolen var dekt av stillaser, men heldigvis
ble ingen skadd av platter som vinden tok, og bygningen berget også fra skader.
Den gamle rømningsvegen fra 2. etasje ble ikke
godkjent lenger og det måtte bygges ny utvendig trapp. Dette gjorde det mulig i
få et rom for reinholderne oppe i 2. etasje.
Toalettene lå i kjelleren. Jentene og personalet
hadde inngang fra gangen i kjelleren. Guttene måtte gå ut og ned ei trapp for å
komme på toalettet. I dag er de tatt i bruk til ventilasjonsrom.
Oppvarminga av skolen var framtidsorientert. Det ble
bygd sentralfyr med vannbåren varme. Selv om den opprinnelige
ved/kolfyringsomnen er skiftet ut til olje og elkjel, kanskje flisfyring snart,
er det enda røropplegg, radiatorer og pumper i det meste av anlegget som har
vært med fra starten av.
I det som ble benevnt som sidebygg, har det også
vært endringer i bruken. Sløydsalen ble en periode flyttet ned i sokkelen, men
flyttet tilbake igjen. Det var brannforskriftene som satte en stopper for sløyd
i kjelleren. Hele hovedplanet i dette bygget var gymnastikksal en periode fra
sist på 60-tallet i nesten 10 år. Med økt rombehov ble skolekjøkkenet flyttet
inn i dette bygget. I samme rom som skolekjøkkenet ble det musikkrom og
handarbeidsrom.
På nytt ble samfunnshuset ved Røra fabrikker tatt i
bruk til kroppsøving, fram til 1982.
Bygget ble renovert nå de siste årene. Kjelleren var
fuktig, trolig var drensutfallet skadd av oppfylling av dalen, og røtter fra trea. Det ble graving av ny
drenering, utvendig tetting og skikkelig pukksetting rundt murene. Vaktmester
Bjarne Sjøvold skiftet bordkledning og vindu på bygget ”innimellom” alt det
andre. I tillegg ble det satt inn rømningsdører i sokkelen. Det som i si tid
var dusj/gardrober er tenkt til verksted for vaktmesteren, på nytt kan da
kanskje det som var sløyd i sokkelen tas i bruk til undervisningsrom.
Med nyskolen kom det nye muligheter for Røra skole.
Fra høsten 1955 ble det tvungen framhaldsskole for
alle som ikke søkte høyere utdanning, det vil si realskole. Mye av ideen i det
nye bygget var å få en godt utstyrt framhaldsskole. De som bodde nær
kommunegrensa til Sparbu hadde gått på Vollan skole, de kom nå til Røra skole.
31. mai 1955 vedtar skolestyret å foreslå at det
blir obligatorisk husstellundervisning for jenter i avgangsklassen i Røra
skole. Som nemt var det sommer kurs tidligere i to år for eldre elever.
I et brev fra Ole Brosve, formann i skolestyret, til
formannskapet av 27.02.57, går det fram at skolestyret i samarbeid med Røra
hornmusikklag her tenkt å starte med skolemusikkorps. Nemnda som arbeider med
dette er Odd Lorås og Ole Brosve. Skolestyret søker kommunen om garanti for et
lån på 4.000 kr til skolemusikkorpset ved Røra skole. Pengene skal brukes til
instrument og noter. Så står det: ”Renter og avdrag for lånet syter skulen for
ved tilstelningar som borna held.” Det står også at Svein Løseth skal være
instruktør og dirigent.
Skolemusikken ble startet og hadde sine øvinger i
gangen på skolen.
I 1961 søker skolemusikkorpset om mer garanti fra
kommunen for lån. Det går da fram at det er skolestyret som oppnevner styret
for skolemusikken med skolestyreren som formann. Stort sett er korpset privat
finansiert, men kommunen har gitt litt tilskudd til drift og dirigentlønn.
Uteområdet.
Som nevnt var det fylkesarkitekten som planla den
opprinnelige skolegården i 1955. Det ble mange beplantninger. Vi finner de
fleste av disse i dag. Det er en stinn leirgrunn på skoletomta, så det er ikke
lett å få vokster i beplantningene. I tillegg har bygging ført til at en del av
uteområdet har blitt endret mye.
Opprinnelig var det mye tilrettelagt for
idrettsaktiviteter. Lengdegrop, 6o m baner, etter hvert hinderløype var anlegg
som var mye i bruk. Det som har gått uten avbrudd er ballspill, særlig har
fotball fenget. I utgangspunktet guttene, men etter hvert er det en aktivitet
for alle.
Elever har gjort en stor innsats for å skape et
trivelig leikemiljø. ”NØTTA” er et slikt eksempel, den ble åpnet i 1998, og er
en gave fra en avgangsklasse. Den bærer vel preg av at det er elevarbeid som
står bak. De siste årene har det vært stort foreldreengasjement for å få til
nye aktiviteter. Balløkka, med isleggingsmulighet, grillplass, klatrevegger,
sandbinger, huskestativ og nå sist ballbingen. 
Uteområdet ble redusert i areal både av anlegging av
gang- og sykkelvei på 80-tallet, bygging av samfunnshus, mer skolebygg og nå
sist ved omlegging av veisystemet i 2005. Da kom støyvollen mot Inderøyvegen
med gjerde på toppen. Kravene til uteområdets kvalitet har endret seg, det er
yngre barn i skolen, de er her i større del av uka, og SFO har kommet som et
tillegg i tid. Til sammen har skolen barn i nesten 10 av døgnets timer, i
tillegg kommer skoleområdet som kveldssamlings punkt for grenda.
Behovet for leikeområde har ført til at skoleområdet
har tatt i bruk nye områder innover Østerenget de siste årene.
Uteområdet for skolen her også blitt noe mer enn
bare skolegården. Behovet for utfartsområder i nærmiljøet har kommer mer i
fokus etter at SFO og 6-åringene ble en del av skolen.
I tillegg kommer selvsagt juvelen med Floåshytta.
Alle elever som har gått sine år på Røra skolen skal ha besøkt steder som
Kringelhaugen, Olsstolen, Kverkilden og gått Gamle Kongevegen. Skolen har også
3 kanoer som brukes av alle elever hver høst på Leklemsvatnet.
Skolevegen
Anlegget
som gjorde skolevegen mye tryggere 
den
nye idrettsplassen i 1987, men lenger enn det langs Rv 755 har vi ikke kommet.
Langs E-6 innover til Svimyra kom det også etter hvert en sykkelveg. Men den
store utfordringa de siste åra var kryssing av E-6 og Inderøyvegen samt
jernbanen for elevene øst for jernbanen. Her ble det utover 1980-tallet.
nødvendig å sette inn vegvakt. Dette krysset har sin
historie, og den utbygginga som var ferdig høsten 2005 var etterlengtet. Men
det viser seg, når mange nok legger alle krefter til samtidig, så er det meste
mulig. ”De e itj nå som kæm tå sæ sjøl”. Vi har fått ei kjempefin løsning på
denne trafikkfella. Heldigvis kan vi si: Det ble ikke et eneste ulykkestilfelle
på barn i krysset, men det skyldes vakthold, at det var så farlig at alle
forsto faren og en god porsjon flaks. En del bilister kan i alle fall sies å ha
vært en hårsbredd fra å kjøre på noen.
Fortsatt ligger det utfordringer i å trygge barn til
og fra skolen, Salbergsgrenda, nord for Svimyra og vest for idrettsplassen må etter hvert få trygge veger
til og fra skolen.
Samarbeid med andre utenom kommunen.
Vi regnet på det for ett år, da hadde 50 studenter
vært innom skolen i praksis.
Dette samarbeidet har gitt skolen mye. Lærerne som
har studenter i praksis har fått kursing og kontakter mot høgskolesystemet som
har gitt mye tilbake. Lærerne får, og må, reflektere mye over egen praksis.
Samtidig får de i møte med studentene nye vinklinger, og må begrunne sin egen
undervisning. Det å være veileder er lærerikt for de som er praksislærer, ja,
for alle ved skolen. I tillegg tilfører studentene skolen nye ideer og metoder
fra studiet. Når lærerne skal være observatør i forhold til studentene, får de
også anledning til å være observatør i forhold til elevene i gruppa. Det er mye
nytt de ser i en slik situasjon.
Vi får hvert år fremmede øyner til å se inn i skolen.
De har en oppgave hvert år fra skolen: Finn minst ett forhold ved vår praksis
som burde endres!
Dett blir ei skolevurdering som vi drar nytte av.
Det at studenter kommer til skolen har også gjort
oss kjent til mange kommende lærere, og de uttrykker positive tanker om det de
møter på Røra skole.
Det ble utarbeidet flere hefter og videoer som ble
solgt som varmt hvetebrød. Enda 7-8 år etter at vi arbeidet fram
dokumentasjonen, etterspørres den fra ymse hold. Beklageligvis, det viste seg
at det som vi mente var selvsagtheter i opplæringa ikke var det.
Både for lærlinger og personer på attføring har
skolen hatt et utbytte, men jeg tror også at vi har tilført dem nyttige
erfaringer og lærdom.
Fanen til
Andres Hjelde skreiv dette for å feste historia om
fanen.
I året 1970 valde krinstilsynet ved
Nemnda var:
Frå foreldra :
Arne Berg og Ingebjørg Følstad
Frå lærarane :
Odd Lorås, som var skolestyrar, og Andrea Hjelde
Den første oppgaven var å skaffe pengar. Det vart
sett i gang kronerulling. Bygdeforlket viste stor interesse for oppgåva, pengar
kom og frå utflytta rørbygger. Til og med kom det pengar får res.kap Bonnevie,
som hadde reist får prestegjeldet i 1952.
Fanen vart teikna av kunstnaren Nordenborg ved
Statens kunst- og handverkskole.
Symbolikken i motivet skulle vera:
Vårblomster som skyt ut i magfald, liksom barnet som
mognast fra knopp til vaksen.
Teksten: ”VOKSTER OG FRAMGANG” står og for same
symbolikken.
Fanen vart tatt i bruk den 17. mai 1972
SKOLEHYTTA.
Det første jeg har funnet fram til om planene for
skolehytta på Floåsen er et brev fra Røra skulestyre, skrevet 10. april 1959.
Odd Lorås, sekretær og skolestyrer, skriv: ”Etter oppmoding frå Røra
krinstilsyn sender skulestyret søknad til Røra kommunestyre om at Røra badstove
blir innkjøpt til skihytte for skulen”
Badstua hadde tilhørt Røra sanitetslag, var plassert
nedenfor satsjonsområdet, og tjent i folkehelsa si tjeneste. Men på denne tida
hadde velstanden kommet så langt atfolk begynte å få bad heime. Storhetstida
for badstuene var over. Nå kunne badstua få nye oppgaver i helsefremmende
arbeid. I tillegg hadde blitt nye sanitæranlegg i det nye samfunnshuset.
Alt ei uke etter at brevet fra skolestyret var
sendt, foreligger vedtak fra kommunestyret:
”Kommunestyret vedtar å stille kr. 2.500 til
skolestyrets disposisjon for innkjøp av materialer til reising av ei skihytte
for skolen. Skolestyret får også tillatelse til å peke seg ut en passende
hyttetomt på kommunens skogeiendom ”Floåsen”.
Nærmere
bestemt ”Floåsvollen”. Kommunestyret går ut fra at idrettslaget, mot en
rimelig leie, kan få benytte hytta til sine treninger, og som start og
innkomststed for sine konkurranserenn.” Kommunen forutsetter at de får
innlosjere sine skogsarbeidere i hytta, vi vet at alt i 1961 ble bygd uthus til det formålet samt skismørebu, do og
vedrom.
I omtalen går det fram at arbeidet skal utføres på
dugnad, det gjelder transport av materialer og bygging av hytta. Det
forutsettes at det gis tippemidler til bygginga. De antar at det ikke vil
påføre kommunen vesentlige utgifter utover det omsøkte beløp.
Arbeidet gikk fort, 25. juni velges det byggenemnd,
30. juni starter rivinga av badstua. Det blir brukt 13 kvelder på riving, 10
traktorlass med materialer kjørt til Røflovatnet. 182 ½ timer til riving. Det
gikk med 100 byrder for voksne, og 200 for barn for å få opp materialene,
dertil 20 med papp og bord for de som reiste hytta.
28. oktober starta laftinga, 30. oktober er hytta
ferdig lafta og taksperrer reist. Det blir lånt takbord av Øystein Gregersen,
og overtatt fra samfunnshuset. 1. november er så taket ferdiglagt. 8. november
kl 14 er alt ferdig for vinteren, vinduer og dører forspikret.
30. november 59 foreligger det en søknad fra Røra
krinstilsyn, underskrevet av: Sigmund Sagvold, Jon Hollås, Erling Sakshaug og
Margit Vist, og å få
Steinen på
Floåsvollen
Kommunestyret er velvillig, alt 3. desember er saka ferdig behandla i formannskapet. Tømmeret forutsettes drevet fram på dugnad, men nå gis det, isteden for skjøte på tomta, rett til å gjerde inn hytta. Men som det står i vedtaket: ”Videre gis krinstilsynet tillatelse til å gjerde inn hyttetomta i en utstrekning av inntil 1 dekar, som heretter blir å betrakte som Røra skoles eiendom.”
Dette var nytt for også meg,
En ny sommer går, og nå ser byggenemda
(Krinstilsynet) at det mangler penger. I et brev skrevet 14. desember 1960,
underskrevet av Sigmund Sagvold, søker de om 2000 kr til fullføring av hytta.
Det som gjenstår et innsetting av dører, listing og annet innredningsarbeider.
Dessuten lages bord, stoler og kjøkkeninnredning. De sier videre at dette
arbeidet egner seg dårlig til dugnad, og fagarbeidere må til. Positivt svar er
sendt 7. februar 61 fra kommunen.
Budalstolene på hytta stammer fra kontoret til
forsyningsnemnda.
Jeg ser at det er søkt om 5000 kroner i tilskudd av
tippemidlene, men jeg finner ikke om det er innvilget.
28. mars 1966 legger byggenemnda fram regnskapet og
melder at arbeidet med hytte og uthus er ferdig. Det er da 42,54 kr i kassen,
for dette blir det bestemt at det skal kjøpes en skikjelke fra Røde kors.
Det har vært stor offervilje fra bedrifter, lag og
organisasjoner, mange private har gitt gjenstander, tømmer, arbeidsinnsats og
servering til dugnadsfolk.
Jeg viser til vedlegget om hytta som er skrevet i
1973 av E.H.
Det var kaffeservering på søndager i vintersesongen
i regi av foreldrerådet fram til på slutten av 70-tallet, da ble besøket så
lite at det ble avviklet.
Bruken av Floåsområdet som
turmål steg svært utover 80-tallet. Trimgruppa i Røra i.l merka og rydda flere
turstier, noen gikk om Floåsen. Det kom en gruppe spreke nypensjonister som
brukte Floåsen, de innredet seg i uthuset si kvilebu som treffsted. Denne
gruppa brukere ble en gave for skolehytta. Samtidig kom det forelder som
engasjerte seg for å vedlikeholde skolehytta. På starten av 90-tallet kom det
så en aksjon for å ta et stort vedlikehold av hytta. Saniteten, grunneierlag,
allmenningssytret , Trønderfrukt og flere
bidrog med penger, materialer ble saget på dugnad. Pensonistgruppa tok
seg av det praktiske arbeidet. Det kom peisovn i hytta, nye og større vinduer
innsatt, ny bordkledning med vindtetting. Jord og vegitasjon ble fjernet fra
veggen, maling og bøting av 
Vedretten
opprettholdes av spreke medhjelpere.
Seinere har det kommet overbygg for inngangsdøda, og
en flott eldplass på vollen, mange stittegrupper gjør hele området til et
eldorado.
Oppussinga og bruken av uthuset hadde vært et
kapittel for seg om folk som vet å skape trivsel for seg selv og andre.
I dag er det tett med godt opptråkkete stier som
møtes på Floåsvollen, det er blitt en samlingsplass som det var vanskelig å
forestille seg. Samarbeidet med ”Floåsen venner” gjør at hytta framstår som ei
bygning i god stand per i dag.
For skolen er hytta et aktivum som grunnlag for
fysisk fostring, bli kjent i ditt nære utfartsområde, og bli kjent med naturen
på heimplassen. Målet for skolen er at alle elever skal dit minst 2 ganger per
år, og ha minst ei overnatting i løpet av skoletida på Røra.
Jeg tar med en episode fra en slik overnattingstur
på Floåsen. Mona Hjermstad hadde med seg to studenter fra biologilinja ved
Høgskolen i Nord –Trøndelag. Det er natt til 17.mars 1992. Alle elevene har
gått til ro for natta i selvbygde gapahuker, det knitrer i friske bål framfor
liggeplassen. Vinter-vårnatta er i ferd med å senke seg over12-åringene.
Da hører de det begynner å rope nede i skogkanten.
Det fortelles at det er ”Floåstrollet” som krever å få igjen skogen sin som de
har røvet fra dette vesenet. Etter hvert dukker dette vesenet opp, tildekt av
bar og mose, står fortsatt på sitt at de må komme seg ut av skogen. Mona
forteller at hun ikke aner hvem dette var. Ungene blir ikke redde, men svært
reservert og noe forundret. Til slutt lar ”trollet” maska falle, og fram står
Eli Røflo. Hun gav båded de voksne og elevene et minne for livet. Det hører med
at så godt som alle sov ute som planlagt.
Opplæringsmålet for elevene.
Opplærings språket ved skolen har skiftet. I starten
var all opplæring på riksmål, eller tilnærmet dansk. Jeg har ikke funnet ut når
nynorsk ble tatt i bruk, men det var tidlig på 1900-tallet. Rundt 1975 var det
folkeavstemning om opplæringsmål, det ble flertall for bokmål, og radikale
former av bokmål ble innført. Siden den tid har det vært deling av 3-4 klasser
på Røra hvor minst 10 elever på årstrinnet har dannet egen klasse for opplæring
på nynorsk.
Noen tilbakeblikk
Jeg oppfordret Kari Sand, lærer ved
Dette er brevet hun sendte meg:
Høsten 1956 hadde nåværende
Jeg syntes det var en riktig pen og velutstyrt skole
jeg kom til. Hallen, (gangen der trappa til 2. etasje går opp) som en først kom til i skolebygningen, var
små koslig med en liten sofabenk ved trappoppgangen til 2. etasje. Noen grønne
slyngplanter pyntet også opp ved denne. På panelveggen hang det flere blankpussa
kobberskjold. Navna på elever som hadde utmerka seg på ski- og
friidrettsstevner var inngravert på dem. I 1. etasje var det bare ett vanlig
klasserom, men så var det et stort, fint skolekjøkken der, ( i dag er det 1.
årstrinn og SFO der) med 4 småkjøkkenavdelinger. Ei lita stue og et
vaskerom hørte også til her. Rom for styreren (rektor)og lærerrommet var
også der. De 4 andre klasseromma var i 2. etasje. Alle klasseromma var utstyrt
med materialrom, og bokreoler for elevene. Det var til og med høytalere
installert i samtlige rom. Gjennom disse kunne en få beskjeder og lignende fra
lærerrommet, og høre radio. I kjelleren var det et amfibygd naturfag- og
filmrom.
Overalt var det riktig pene gardiner. Fargen på dem
stod fint til fargene ellers i romma. Det var lett å se at også gardinene var
tatt ut av arkitekt. Men vaggmaling og tekstiler ”kan ikkje vara evig veit du”.
Resultatet av malinga seinere, kanskje på 1980-tallet, ble langt fra så bra som
det opprinnelige. Og gardinene kunne aldri måle seg med de første heller.
De lærerne som var ved skolen da jeg kom dit var:
Odd Lorås, som var styrer, Andrea Hjelde, Einar Hjelde og Edvin Ofstad.
På denne tida var det 7-delt folkeskole +
framhalsskole på Røra. Folkeskoleelevene gikk annenhver dag, mens elevene i
framhalsskolen gikk alle 6 hverdagene i veka.
Målforma var nynorsk på skolen de første åra jeg var
der. Og det syntes jeg var fint. En skulle nesten tru at det var mest naturlig
for rørbyggene også. Men seinere ble det målavstemning, og bokmålsforma vant.
Jeg må si at jeg savnet bl.a. de nynorske lesebøkene.
I dagligtale brukte nok jeg hedemarksdialekten min.
Og det kan godt hende noen elever ikke forstod hva jeg sa til å begynne med.
Jeg lurte sjøl på hva elevene mente med å være ”sopin” og ”klar” første gangen
jeg hørte det. En gang måtte jeg le for meg sjøl. Det var reknetime i
småskolen. Vi holdt på med 10’er-overgangen. Gutten jeg satt ved, hadde både
reknebrikker og perleringer på pulten sin. Oppgava var 6+5=. Etter litt prøving
og feiling kom svaret høgt og tydelig. ”Det blir ølløv, som du sier”, sa han.
Han summerte rett, gutten, og språkøret hans var også bra.
En såkalt ”førskole” ble vanlig etter noen år. En
gang var vi to lærere som hadde disse få dagene om høsten. Vi gjorde antakelig
vårt beste for å få det trivelig og artig med eventyr og sangleiker og lignende
for de små. Plutselig snudde Trygve seg til naboen og sa: ”Synes du det er
tamt, du, Magnus?” Der fikk vi den. Seinere spurte jeg om det var noen som
kunne en sang de ville synge for oss. Straks var Trygve framme ved kateteret og
stemte i: ”Det bor en grevling i taket, greveling, grevelang.” Han sang hele
sangen. Og den er ikke lett å synge. Det var fornøyelig å høre på.
I heimstadlæra i småskolen må bl.a. ha litt om
husdyra. Og jeg fortalte nok at kua hadde framtenner bare i underkjeven, i
overkjeven hadde den ei bruskplate. ”Å”, sa Berit, ”hu Laura har innsett over,
hu, og nesten ingen nede”. Laura var ei koslig og barnevennlig nabokone.
Lenge etter at nyskolen var ferdig måtte sløyden foregå
på Gammelskolen ved stasjonen. Det var tungvint, og sikkert kaldt vintertid.
Men i 1961 kom det i alle fall et nybygg ved skolen som inneholdt en skikkelig
bra sløydsal. Til det rommet ble det seinere kjøpt en kermikkovn.
Ellers i dette nybygget var det et stort
handarbeidsrom med tilhørende to smårom. Skolebiblioteket ble installert i et
av småromma. Seinere ble det flyttet til naturfagrommet, og havnet til sist i
det flotte biblioteket i siste tilbygget. Der ble det også lesesal.
Det kom stadig nye planer for skolen. Og skoletida
for elevene ble etter hvert utvida så mye at det snart ble skort på klasserom.
Elevene måtte gå flere dager på skolen enn før. Det måtte til flere lærere, men
det var antakelig lettere å skaffe lærere enn klasserom. Naturfagrommet ble
tatt i bruk som klasserom ei tid, og det fine skolekjøkkenet ble omgjort til
klasserom. Nybygget fra 1961 var nå på plass. Og det store rommet der, som i
begynnelsen var brukt som gymnastikksal, ble etter hvert brukt både som
klasserom, handarbeidsrom og skolekjøkken.
Da ungdomsskolen for Inderøy var ferdig i 1965, ble
det ikke lenger framhalsskole på Røra Elevene gikk heretter 6 år på Røra
barneskole og videre 3 år på Inderøy ungdomsskole på Straumen. Den 9-årige
skolen var innført. Det 10. skoleåret var frivillig. En gutt fra småskolen kom
gledesstrålende til meg og sa: ”Æ gler mæ te 10. skoleåret, æ,” sa han ”Gjør du
det?” sa jeg ”Ja, de’ ska æ iallfall itj gå,” sa han. En kan godt skjønne at
for enkelte barn kan det bli lenge å gå 9, ja kanskje 10, år på skolen.
Det var fint for
De første åra jeg var på Røra, ble det arrangert
friidrettsstevner om høsten og skirenn om vinteren for alle skolene i Inderøy.
Dette var bare for storskoleelevene. Skolene skiftet på å ha disse stevnene.
Når det var snøvintrer, hadde vi skirenn for elevene på Røra. Oftest var det
utforrenn, men også hopprenn. Utforrennet (der Bjørklivegen kommer ned i dag)
for småskoleelevene var ei ganske kort løype. Men de store elevene starta helt
oppe ved Nyborg og kjørte ned til flata ved stasjonsgjerdet. En gang ble det
kaos ved målet. Okstad, som var starteren ved Nyborg, sendte løperne for tett
etter hverandre. Det ble ½ minutt isteden for 1 minutt, eller noe sånt.
Utfallet ble at det kom en hel flokk til mål samtidig. Vi lærerne som stod ved
målet, skrev nummer og tider på ark, på aviskanter, ja, til og med på snøen det
forteste vi kunne. Om det ble rett, er ikke godt å si. Starteren fikk ta på seg
skylda i dette tilfellet.
Premieringen foregikk i naturfagrommet, og premie
skulle alle ha. De hadde sjøl kjøpt en ”hemmelig ting” som var innlevert på
førehand. De klassene som var på skolen samme dagen, var samlet under
premieutdelingen. De ”hemmelige tingene” ble pakket ut og klassevis lagt utover
kateteret. Den som var blitt nr.1 i skirennet, fikk gå fram og velge først. Så
kom turen til nr. 2, og slik gikk det til alle i klassen hadde fått premien
sin. Og det rare var, de fineste tingene lå ofte att til slutt. Skismurning var
gjevest og gikk først unna i alle klassene.
Sammen med ei 6.klasse jeg hadde, var vi på
leirskole i Meråker-traktene (Teveltunet) en gang. En mannlig lærer var
også med. Lederen på leirskolen hadde opplegget disse dagene. Det foregikk litt
av hvert der. Det var turer i skogen, kanopadling, orientering ved leirstedet,
fotball- og handballkamper m.m. En kveld kom noen av foreldrene på besøk, og
det var stor stas. Da ble det sang ved bålet. Ellers skulle det være stilt i
leiren kl 22.00. Like før leggetid måtte jeg ut og få inn jentene til
jentebygningen. Guttene lå i en annen bygning. Denne kvelden var jentene borte
hos guttene og spilte kort og yatzy da jeg kom for å hente dem. Jente var
lydige, de, og fulgte med meg. Da vi gikk over tunet, åpnet guttene vinduet og
sang: ”Når trollmor har lagt sine elleve små troll”. Sangen hadde de lært av
meg da de gikk i småskolen.
Etter at det siste nybygget var ferdig i 1981, ble
mye av romproblemene løst ved skolen. Da ble det kontor for styrer (rektor)
og vaktmester/reinholder, to store klasserom med ventilasjon. Noe av det
likeste var kanskje at skolen fikk en flott, velutstyrt gymnastikksal.
Så i 1990 kom samfunnshuset i tilknytning til
skolen, der fikk vi et romslig og lyst bibliotek.
De første åra jeg var på
Jeg tar med en plakat som henger inne i rommet til
”Floåsen venner ” si kvile/kaffe bu. Uthuset på Floåsvollen. Det er skrevet i
1973, med signaturen E.H. Jeg antar at det er Einar Hjelde som er forfatter,
han var rektor på
Skolehytta på Floåsen.
Fritt og vakkert til ligg skolehytta på Floåsen. Derifrå kan ein i sørvest sjå Trondheimsfjorden, men går ein nokre minuttar frå hytta til Følstadaunet, så har ein eit enda vidare utsyn både i sør, vest og aust. Ein ser Borgenfjorden med Roelsøya og Beitsatdfjorden inn mot Steinkjer, ramma inn av fjell og vakre bygder.
Der hytta ligg i dag på eit bratt høgdedrag aust for
Røflovatnet, har det vori ein gard som heitte Floåsen, gnr 174 og br.nr 1 og 2.
Det budde folk der til 1720-talet, men da garden var ”frostaktig og tungdreven”
som det heitte, vart han etterkvart underbruk til andre gardar, seinare brukt som
seter fram til 1901, da seterhusa brann opp. Floåsen vart seinare kjøpt av
kommunen.
Det var midt på 50-åra, etter at Røra hadde fått ny
skole, at tanken om at skolen skulle ha si eiga skihytte kom opp. Det var
styraren, Odd Lorås, som målbar tanken best, ivrig idretts- og friluftsmann som
han var.
Høvet baud seg i 1959 da sanitetslaget skulle selje badstua. Det var ikkje aktuelt å drive badstua lenger etter som det var innreidd rom til bad i det nye samfunnshuset.
Badstua vart kjøpt, riven og kjørt opp til
Røflovatnet. Så vart det sendt eit opprop til ”fedre i Røra skolekrins” om å
møte ein dag i oktober same året og bera plankar og bord opp den bratte stigen
til Floåsen. Oppropet var underskriven av byggenemda: Sigmund Sagvold, formann,
Margit Vist, Jon Hollås, Erling Sakshaug og Odd Lorås. Om lag 30 vaksne og 20
born møtte opp og bar i Utsikt
på tur opp mot Floåsen
fleire vendingar. Dei som ikkje hadde høve til å koma da, tok sin tørn seinare.
Arbeidet med å tømre opp hytta kom så i gang. Det gjekk så bra at først i
november hadde Sigmund Sagvold og Jon Steinstad fått tak over hytta. Arbeidet
helt så fram vidare med innlegging av golv og anna innreiingsarbeid. Kristian
Austad og Arvid Wisth mura pipe og peis. Ein kan ikkje nemne alle som var med. Men
det var imponerande som folk hjelpte til: somme hogg tømmer, andre kjørde og
atter andre snikra. Det meste arbeidet vart gjort på dugnad. Mange ga gaver til
hytta. Sanitetslaget og grunneigarlaget ga nok så store pengegaver.
Privatpersonar ga ymse ting som omnar, kjøkkenutstyr osv., og elevene i
framhaldsskolen laga krakkar. Skjærtorsdag 1961 vart hytta åpna, og det var da
svært mange som tok turen dit opp. Seinare vart det bygd eit uthus der.
Fram gjennom åra er det mange foreldre som har tatt
sin tørn, anten som vertskap om søndagane eller med reperasjonsarbeid på
dugnad. Mange har og tatt ein tur innom for å slå av ein prat over ein
kaffikopp. Serleg i dei første påskehelgene vart besøket bra, men etter kvart som det vart meir vanleg med
bil som gjorde at folk tok vegen til høgfjellet, vart besøket mindre. Men enno
blir hytta halden åpen fleire søndagar om vinteren.
Hytta har sine reglar som vart vedteken på siste
møtet i Røra skolesyute. Der står det m.a. at det er skolekretsen som eig
hytta. Ho skal bli brukt serleg av skoleborn under leiing av lærarane.
Foreldrerådet kan halde hytta åpen om søndagane, ho kan ikkje leiast ut til
festar eller møte. Og det er strengt forbod å nyte alkohol i ho.
For skolen har ho vori svært verdfull. Og fram
gjennom åra, har da elevene ved
Utsikt
fra lia bak skolehytta har dei største klassane hatt
ekskursjonsjonsdagar med overnatting ute eller inne, med oppsett program der
det har vori innlagt studier av fugleliv og ymse biotopar. Vidare har det vori
opplagt til natursti, orientering, underhaldning av ymse slag, tur til Vola
o.s.b.
På desse turane har somme vori på nedlagde setrar
som det finst mange av i området, enda er det hus på to avdei. Andre har vori
til bygdeborga Kringelhaugen og sett på steingardane som enno er lett å sjå
der.
Slike turar med klassen har for mange vori
høgdepunktet i skoleåret, og det har vori ei vanleg meining at hytta får større
verd for skolekretsen etter som åra går, i det mange av elevane veks opp i
byggefelt med lite høve til fritt å utfalde seg gjennom leik i sitt heimemiljø.
E.H.
Jeg var opp i Floåshytta en tur i vår, og kunne ikke
dy meg for å ta med hvem som hadde laget krakkene som er inne i hytta, sirlig
navn skrevet med svipenn:
Erling Sem, Ivar Kalseth, Magne Jule, Inge Johansen,
Olav Johan Westrum, Aksel Helgesen, Odd Gunnar Løseth og Ottar Vist. I tillegg
er det 3 navnløse krakker. Siden krakken har holdt i 45 år, må det være et
solid arbeid dere utførte.
Personer som har vært tilsatt ved
Jeg håper at denne lista yter en rettferdighet mot
de som har arbeidet ved
Fra gamle
Petter Kjelås Marit
Hervik
Ivar Grande Helge
Dillan
Nicolay
Brun Odd Lorås
Anne Longva Asmund Solberg
Alf Sandnes Einar
Hjelde
Andrea Hjelde
Siden
Odd Lorås 1954-1972
Einar Hjelde 1972-1987
Karin Bardal 1987-1990
Jan
Asbjørn Wisth vikar
2005/06
Undervisningsinspektører:
Geir Mediås 1995-96
May-Britt E Asklund 1996-dd
Jan Asbjørn Wisth vikarierte 1999-2001
Disse har vært dagligledere SFO
Heidi Dolmseth
Hilde Anne Staberg
Liv Anita Jenshus
Anne Brit Jægtvolden Sagen
Lene Asklund
Eva Anneli Bjørsmo
Lærere:
Andrea og Einar Hjelde fulgte med over fra
gammelskolen.
Edvin Ofstad Leif
Okstad
Odd
Jorid Ulstad Torleiv
Storli
Marie Storli Harald
Hansen
Siri Marie Gundersen Gerd
Skogaker
Finn Sakshaug Astrid
Bjekåsen
Anne Margrete Hagen Jakob
Yri
Jan
Asbjørn Wisth Astrid
Anstein Kjelvik Inger
Johanne Grønnesby
Liv Burheim Erna
Anzjøn
Aud Tronstad Astri
Wessel
Mona Hjermstad Morten
Kvarme
Torbjørn Løseth Elin
Brobakken
Bjørg H S Myhre Liv
Jorunn Kvam
Solveig Nordberg Inger Anne Kjelvik
Anfrid Uddu Knut
Diesen
Gjertrud Salberg Strand Inger R Røthe
Valborg Haugen Arnhild
Wikan
Ivar Bjerkan Siri
Unn Tranås
Julla Lønnvik Jorunn
H Skjelstad
Esten Græsli Gunleiv
Bjekan
Mari Løvrø Græsli Aud
Husby Rosø
Hanne N Lyngstad Hilde
Enes
Hege Aftret
Assistenter:
Bodil Holm Ingvei
Sagvold
Mildrid M Brook
Marit
Wiik Olaug
Langland
Bodil Rygg Fossum Heidi
Smistad
Torhild Norum
Kontormedarbeider:
Marit Løseth
Vaktmestre:
Olaf Glimstad Kjell
Følstad
Erling
Stubbe Roar
Carlson
Hallgeir Bue Bjarne
Sjøvold
Reinholdere:
Winnie Følstad Bjørg
Lindsetmo
Karin Heggemsnes Olaug
Langland
Hjørdis Austad Inger
Holden
Veivakt på E-6
Erling Skjelstad
Kilder:
Inderøyboka
almennedelen bind 2 Andreas
Ystad og Ingvald Sakshaug
Grunnskolen 250 år Inderøy kommune Olav Andreas Moen
Arkivet for Inderøy kommune og Røra kommune Interkommunalt arkiv
Kommunearkivet i Inderøy
Samtaler med Andrea Hjelde, Jorulf Wibe og Inger
Wibe, samt tidligere elever.
Jeg håper at jeg får tilbakemeldinger på det jeg har
skrevet.
Hvis noe har opplysninger som de mener burde vært
med, er jeg takknemmelig for å få dem inn, de kan føyes til siden alt er lagret
elektronisk.
Hvis noe av det jeg har skrevet er feil ber jeg også
å å få melding om det, slik at det kan omskrives i nye opptrykk.
otte.vatn@inderoy.kommune.no