Det GRØNNE skiftet er også i gang hos Austadgutan, her i form av ny
GRØNN gravemaskin, med eksosrør.
AUSTADGUTA'n fekk JÅBBEN!
Bulldozerkjørar'n hi ti i bruk nygravemasjina!
Ætti mang år bakom spaka'n i bulldozer'n, hi Tore Lund vørtti
vikar, som gravemasji'n kjørar. Ferr di om masjia e svart, så sjer 'n løst på live. Må
koinn bruk de værktye ein finn i skoffa, eint'n de spaddi, riv eiller
gravemasjin, sei 'n Tore der hainn posere ferr fotografen.
Hen bli det utvidels å ferstærkning, tå parkeringsområde te
Linka AS.
NYE DOMPERBILA TE AUSTADGUTA'n, i jænn!
Deinn henn doningen møtt redaktør'n på vei neåver Steindal'n, å
besluttninga om å finn ut meir resultert i retur te bolifeilte neom
Nyborg. Sjåfør'n va sælvfølgele Sjæten sjøl, hainn Eskil. Ætti å verkele
ha sætt knebøy'n på prøve, løktes det å få ein fot på de nest stitrenne,
å klatter to trenn te, opp i salången ått sjåfør'n. Redaktør'n, som
plussele ha vørrti gutongi, fekk øyeblekkele bekræftels på at det va
muleheit ferr å sitti på ein tur. Tebu om "sjåførjåbb" på tur'n vart de
å. mænn der svekta mote.
I dag lætt 'n Eskil kontorstol vårrå tom. De henn kjørtye mått 'n
jørrå sæ gått kjeint me. Redaktør'n lætt sæ fort imponer åver korr lite
"resting" det kom frå oinnerlage å opp i førerhuse. Når det vart snakk
om tæknisk data va det lett å å svar: 510 HK, totalvækt 48 tånn, på
anlæggsvei, på åffentle vei 32 tånn. så kom vi te Steinsdal'n, å ein
demonstrasjon tå motor/retarderbrems va på sin plass, me det raultat att
redaktør'n fekk bruk ferr sekkerheitsbeilte, ferr itj å dætt uttu
passasjerstol'n. 1.000 HK, for de frå "skipper'n". I aillfaill
imponeranes på ulasta bil! E de bremspedal på bil'n? Jo da, de e de,
mænn itj kløtsj å girstång. Reine Tesla'n det henne sjø!
Tur'n jekk te steinbrudde oppi Hello, å llastar'n fekk besje om foilt
lass! No skoill motor/retarderbremsa får vis ka dæmm dugd te neåver
Haillbakkaban me i totalvækt på minst 32 tånn. Neåver bakkan bars det, å
når fat'n bynnt å vårrå litte ferr høg, drog "skipper'n" i retarderspaka,
fart'n va fort ne i gangfart, ut'n att bremspedal'n vart brukt.
Itj akkurat belli nei, ca 160.000 kr.! Mænn gått val pængan!! Me
oppgradering opp 48 tonn totalvækt, hjulurustning ferr tunnelkjøring,
ferstærka domperkassi frå Zetterbeg's passere pris'n 2 melliona!
Mænn deinn hennin å makan bil ska i to årframmåver brukas te utkjøring
tå tunnelstein på kraftanlægge oppå Snåsa.
Å så går'n rimele 4,5 liter i snett me trippelkjærr, å 50 tånn, i
kjøring millom Namskogan å Formofoss, de synes æ går an!
GRATULERE ME NYKJØRTY'a!
NY DOMPER TE AUSTAGUTAN!
"Godt Nytt År! De e itl levert nån ny domper på Røra sia i
triåsøtti. Deinn va det Piggen som bynt å kjør, mein æ. Skoill da ha
verri ein epistel om de." Deinn meilling tikka inn på Mobil'n, seint ainndan i nyår, å deinn
mått de reponderas på. PIGGEN??? Kæmm va no de, utrule læng si æ ha
registrert de namne, koinn de vårrå hainn Vidar Austad? Jo da, de stæmm
bekrafta oppdragjiar'n.
Månndag 4. januar. Innåver på myra ferr å snakk m 'n Eskil. Nei, hainn
trur æ bli vanskele å træff deinn henn vakka, va svare. Oppstart å
planlægging tå nytt oppdrag på Snåsa fekk æ våttå.
CATERPILLAR 730 C.
Mænn domper'n sto der blank å fin, innå itj sætt i arbé! Henne må da
vårrå nå ferr Piggen.
Hainn va itj tongbedd, når hainn fekk spøramål om å bli me på Myra,
ferr å sjå på stas'n, som sto der å glisa breitt ått ås.
De henne vart i ainna førarmiljø ja, plass te passasjer, navigasj e
de å. Va nå tå kommentar mænns førarset, kappa, dinga å instrumeint va
sjækka. Korr mykkjy motor, ka e vækta å korr my laste deinn hennin tru.
Tydele att hain spekulere å tænke tebake på VOLVO domper'n.
VOLVO BM 860 TL.
De va så ænkelt å få tak i nå bilda frå 1973-74. Mænn de henn bilde,
som befinn sæ i kontorgangen, vise ein gått brukt VOLVO domper.
Redaktør'n ante att bilde e ti i ferbinnels me 25 årsjubileume i 1979.
Vidar "Piggen" Austad koinn fertæl att hainn kom heim frå
militærtjenes i 1974. Da starta hainn som doperkjørar på i veiannlægg i
Verran. I påveinte på at nydomper'n skoill kåmm ha Felleskjøpet lånt ut
ein eiller 2 aksla domper, som hainn starta me. Om de ha verri eitt
lønnsåmt lån va 'n usekker på. Teppen ha verri så dåle te å løft at om
skopån hainns Jarle Bragstad, i gravemasjina, vart litte ferr stor så
makta itj teppen å løft lasse. Da va de bærre å returner ferr å få
grevvi ut litte tå lasse.
Mænn så kom nydomper'n å det va bærre å læss, å tepping jekk utan
problem. Ainner da'n, fertæld Piggen, når 'n kom ferr å hein i nytt
lass, da ha 'n Jarle budd sæ me ein alvårle stor stein, oppi skopa. Når
stein skoill opp i domperkassin mått 'n "strækk sæ litte" grainn me de
resultat att gravemasjina bekka opp å træff sia på domperkassin.
Resultate var ein stor "bonk"! Deinn va de itj bærre å rætt ut, så deinn,
te stor ærgels ferr "Piggen", vart vårrån så læng domper'n va ått
Austadguta'n. Som deinn gången heitt Torgeir å Ragnar.
TÆKNISKE DATA.
VOLVO.
CAT 730 C 2015. Egenvekt ca 24 tonn. Nyttelast ca 28 tonn.
Totalvekt 52 tonn.
Motor: 375 HK. Moment: 218 kpm v/1200 omdr. Maks hastighet 60 km/t.
Støynivå i førerhus ca. 85 dB. Lengde: 10,6 m. Bredde: 3,3 m.
VOLVO BM 860 TL 1974.
Egenvekt ca. 12,5 tonn. Nyttelast ca. 16,7 tonn. Totalvekt 29,2 tonn.
Motor: 150 HK. Moment 45,7 kpm v/1900 omdr. Maks. hast. 30 km/t.
Støynivå i førerhus 76 dB. Lengde 9,2 m. Bredde 2,5 m.
GRATULERE ME NY DOMPER! Redaktør'n håpe at de bli muleheit te å benøtt passasjersete,
å vårrå me på ein "repotasjetur".
HEN MANGLÉ NÅ!
Deinn føst tankin som slo redaktør'n. når 'n
svengt inn på Myra måndan 9. februar 2015: Hi 'n Roger bøggd på
jarnlagre? Så nr. 2, værkstebøgge ått Austadguta'n e bort!! Å de 2 år å
2 måna ætti brainn! Skadeoppjør i IF tek tydelevis ti.
Austad Maskinstasjon gleder seg
til å «overlevere» den ferdige gangvegen mellom Minsås og Lein, på
Verdal'n.
Anleggsleder Espen
Hassel (til venstre) og formann Ole Morten Olsen.
Kommende mandag er det
nemlig offsiell overtakelse av den nye
gangvegen mellom Minsås og Lein.
Ikke med snorklipping og
champagne, men da er det fritt fram for folk
å gå på gangvegen, med gatelys og det hele,
sier anleggsleder Espen Hassel i Austad
Maskinstasjon.
Kontrakten på den om
lag to kilometer lange gangvegen har en
verdi på rundt 20 millioner kroner, og i
gjennomsnitt har 10-12 personer arbeidet med
prosjektet siden mars i år. Austad
Maskinstasjon hadde også oppdraget med å
bygge gangveg på strekningen Holte - Minsås.
Les hele artikkel'n i
Værdalingen 26. november 2014.
NY GRAVEMASIN ÅTT AUSTADGUT'n, ROAR
STRAND!
De va røkta på Jørnbolé, om lauda'n, som jekk på
att 'n Roar ha fått sæ tedelt ny gravemasjin! Deinn skoill vårrå nå tå
de mæst avansert som va å få kjøpt, mænn skoill mange rotator på skoffa,
nåkkå som i følge røkta va sakna tå brukar'n.
No hi 'n Roar hatt nån dåggå på sæ te å bli
kjeinnt me nyutstyre. Hen sett 'n ber einn i gostol'n heim, hi ti på
nerbrillån, mænn sjer itj ut te å vårrå så vældi oppti tå det som sjer
utom førarhøtta, koffer?
Jau da, hainn hi da fått sæ sjærma å sjå på!
Roint om på nymasjina e det montert TV-kamera ferr
å vis ka som befinn sæ roint masjina, å vekti infårmasjon om både
væskenivå å tæmpratur. I ainna svært så avansert system vise korr skjære
på skoffa befinn sæ, å kolles det må kjøras ferr å få rætt slutresultat.
Hen kainn det laggas in utrule avanser terræng fårmasjona, mænn de henne
bynne å bli litte ferr avansert ått 'n gammel kaill, konkluder 'n Roar.
E a stor da? Eitt nødveindi spørsmål te: Ka kåste
stas'n? 29 talé står ferr vækta i groinnutførels, mænn komplættert me
Austadutstyr, veg masjina omkreng 32 tånn. Pris'n? Kvalitet kåste, å
hainn Nils må bærre betal, æ veit itj sekkert, mænn gått åver 2 mellion
kronå!
Va svare som kom frå ein smilanes å fernøgd
Seniormasjinkjørar, Roar Strand, som sætt i gang me deinn sist finpuss'n
på skolgål å parkeringsplass, som må bli utrule rætt å fin!
STORJÅBB'en, PÅ SKOLIN!
Austadguta'n nærme sæ slut'n på storjåbben me
utsjifing tå eillgammer avløpsrør. 3.000 kubbikkmeter me blåleir e
fløtta fram å tebake ein tri fir gång, å fervitra semintrør e utsjifta i
store mængda. Kontraktsumm ferr jåbben e ca 4 millona kronå.
På spørsmål om det jæres nå fårberedelsa te deinn planlakt
Fleirbrukshall'n, så var svare NEI!
Ein tå dæmm som i verri me på "leirfløttinga" e
Masjinkjørar Roar Strand. Ja, hen nerri hi vi fynni my rart va
kommentar'n hainns om jåbben. Trives vel ber på skolin no, einn da du va
elev? Ja, å så slæpp æ å siiti i jænn!
AUSTADGUTAN HI BYNNT PÅ SKOLIN!
No i oktober e Austadguta'n på nytt på skolin! Å
der e dæmm irj ferr å ler å lesa å skriv. Noe e det massevis tå blåleir
dæm driv på me. Årska e ein gammel avløpsledning, frå Lænsmyra å oråde
roint, korr semeintrørin hi fervitra å delvis "klappa i hop".
Ledningen legg jupt, å blåleire e lettflytan, å dærme bli grøfta utrule
brei.
Meir om jåbben's omfang må de bli i rå me seinar.
AUSTAD GUTAN BYGGER VEI PÅ FOSEN.
JUBILEUMS FEIRING I MALAGA!
60 ÅR: FØRSTE JUBILEUMSGAVE PÅ PLASS!
MURBYGGERNE I
BJØRKLISVENGEN!
Redaktør'n håppa i stol'n da telfon
rengt iltert i dag, å i ainner einnin va Olis'n på nætt.
"Korr du é, ut å kjøre?" Nei, da slappe av i Gostol'n!
"Du må kåmm dæ ut, ska du vårrå sjornalist, så må du
vårrå der de sjer nå!" Å??? "Hi du itj sjett Mur'n Æ å
Rosj'n heill på me, deinn må følke opplysas om, du får
ta dæ ein tur!" Trøng æ jælm? "Nei, hen e de vi som
sjæfé, så de trøng du itj."
Ferr deinn som kjeinne guta'n, så e
de hainn Roar Strand som e oransj, mænns Olis'n hi ein
kjeldress i meir ubestæmmele farge, som de sjer ut te
att de hi kommi ein signal gusjgrønn farge på. På bægge e
jælmen på plass, i fårm tå Tåpphuv, så hen e værneutstyre
100 %.
Tommståkk, vater å spætt e vekti hjølpemiddel ska mur'n
bli fin.
Å så sælfølgele i stor grvamasjin som
e stærk i klipa, ferr å hainter tong stein, når deinn
ska på plass. Stein kjæmm i frå Sandslia, oppi Volhaugen.
Der e stein "hainnplokka" sålles att mur'n, ska sjå fin
ut, å sælvfølgele ska 'n vårrå i vater, å itj følli
terrænge. De va 'n Alf Sem, som e lermester'n, nøye på.
Ka jæt pil'n bortpå mur'n!
Jo, der hi vår hærre sjøl lakt inn
"Minneplata" åver murbyggera'n!
Bærre så synn
att næst'n ingen vill sjå'n, bærre årntle synle frå
hagan ått nabo'n, kom de me i sokk, frå
Olis'n!
Skrevvi 31. januar 2014.
NY BIL TIL AUSTAD MASKIN AS.
De e itj nån stor seremoni når de henn to karra'n
"bytte" bil lauda'n deinn 14 desæmber 2013. Hainn Eskil tek i mot
nybil'n, ein M-B Actros 3360 LS 6x4, frå Mercedes sællar'n neppå Ørin,
hainn Geir O. Lerfald. Geir O. koinn fertæl at bil'n som no byttes ut,
va ein tå det føsta'n hainn sællt, som lastebilsællar, å nybil, som i
groinnutføels e tå såmmå type, bli deinn sist bil hainn sæll tå deinn
typen. Nybil'n hi fått 20 Hk. meir, no på 600 Hk. å sælvfølgele i stør å
oppdatert førarhus.
Når bil'n åverleveres så hi 'n svengskiv, mænn kainn å påssættas
domperkassi, å brukas som singel teppbil.
Om måndagsmårrå'n ska bil'n sættas inn som trækkbil,
frammon ein tippsemi, på veianlægge på FV 715, Keiseråsen, i
Leksvik/Rissa.
Sjåfør på nybil'n bli Tor I. Barstad.
BRAINN PÅ LÆNSMYR'N!
6. desember 2012.
De mangla itj på utstyr når det vart meillt "Brainn i
industribyyg på Røra." Alle nødetater er sendt til
stedet, sto det å lesa i Adressa litte førri klåkka ti.
Redaktør'n mått følgele avslutt mårrånskaffen, å kåmmå
sæ ut ferr å finn ut ka som sjedd.
Brainn vist sæ å vårå i værkstebygge, ått Austadguta'n,
korr ein uheildi kombinasjon tå spillolje å venkelslipar,
skoill vårrå årsaken. Brainn ha i aillfaill starta opp
oinner arbé i smørgrava.
Deinn føst brinnbil'n va på plass bærre 12 min. ætti att
brainn vart meilt, å deinn kom vel frå
lokalbrainnstasjon på Straumen, sia så hi det bærre auka
på me utstyr. Klåkka 10.20 va deinn sist brainnbil'n,
ståggåbil'n frå Steinkjer, på plass å i gang me
sløkkinga på take. Da tæl vi heile 5 brainnbila, de 2
bila'n ått Brainnsjæfa'n, i par Politibila, NTE- bil å
ein ambulanse, som itj vart me på bilde. Deinn va det
itj nå bruk ferr, om itj nån tå Brainnmainnskapa skoill
jørrå sæ nå da,
Når teng roe sæ så får vi kåmmå tebake me litt meir om
saka.
DAGEN DÆRPÅ!
Dagen derpå står fræmdeles værkstebygge, mænn me tydele
skada på tak å væggi. Spørsmåle no e om Symfoniårkæstre
te IF dokke opp å att skadeoppjøre "Blir som det skal
være!" i følge TV-reklamen.
Heilt utrule att oljefata hi bærga, å korr "reint" de
sjer ut oinner værkstebænken å nert gølve. Takdrageran,
væggplata å fersjelli byggningstækniske konstruksjona hi
fått stor brainnskad. Kontordel'n va "bærre"
røykskada å koinn eventuelt brukas ætti ein solid vask.
Mænn ka resultate bli ætti att "Symfoniårkæstre" te IF
hi fåreti si vurdering, de e de ingen som veit, einda.
PROSJÆKT
VÆRNES 2011 - 2012.
STEINMURING I FEBRUAR
2012.
De e i stoinn sia 'n Alf Sem vart pænsjonist, mænn
"arven" ætti 'n e i foill hævd. Murmester'n, som hi
åverti, e mæst kjeint oinner namne Olis'n, mænn de
bli vel feil å kaill 'n haintværkar, sjøl om 'n går
roint me spætt å tomståkk, vurdere steinblåkki,
sekte å justere, så mur'n ska bli snore rætt. Bakom spakan på gravemasjina
sett hainn Bård Even Skogaker, som egentle e deinn
som jær finarbé.
Ca. 250 m2 e bøggd, me stein som e ti ut
oppi Sandslia i Volhaugen, mæn de ei it meir einn
hælpart'n, totalt bli steinmur'n ca 500 m2.
Austadguta'n sætt me
de henn mur'n, i gått synle Bumærk, som du vill sjå
når du kjør nolåver ætti E6'n, når 'n bli færdi.
STORJÅBBEN.
Hei!
Her kommer status for vårt prosjekt på Værnes;
som jeg nevnte for deg…
Hele prosjektet har en verdi på ca 35 mill kr.
Vi bygger ny flyoppstillingsplass for 6 fly, med det som følger med
av arbeid i grunn, rør og kummer og oppfylling av området – 225 000
tonn stein. Vi bygger radarrefleksjonsflate for posisjonering ved
innflyvning til Værnes – innfylling og utlegging av 160 000 tonn
stein på nordsiden av flystripa… Vi bygger ny taksebane helt i enden
og på sørsiden av flystripa – innfylling og utlegging av 55 000 tonn
stein
Totalt skal vi kjøre 440 000 tonn stein til
Værnes, eller om du vil 15700 lass. Alt henter vi hos Franzefoss i
Fossberga steinbrudd i Lånke (på vegen mot Selbu, for de som ikke er
lokalkjent)
Hele prosjektet skal være ferdig rundt
juletider.
Kort fortalt så langt:
Vi har kjørt 6000 lass, 20 km t/r = 120 000
km, levert 160 000 tonn stein og bygd ferdig GP-flata.. Global
Posisjonering, radarrefleksjonsflate. Har med innflyvning og
refleksjoner å gjøre, spør meg ikke om mer. Dette gjorde vi innenfor
første delfrist i prosjektet, som var 1. juni. Vi begynte å kjøre
den 28. mars, de som har kalenderen foran seg ser at her er både
påske, pinse, 17. mai og Himmelspretter i dette tidsrommet, så her
har det vært noen langdager!! På det meste kjørte vi med 18
lastebiler hver dag. Da skal det være system og effektivitet på både
mottak og lasting, men vi klarte det!! Uten ulykker! Vi er
fornøyd og utbygger er fornøyd!
Applaus til flinke
medarbeidere!
Vedlegger noen bilder fra denne delen av jobben
for Avinor på Trondheim lufthavn Værnes
Utbygger og oppdragsgiver er Avinor, prosjektet
heter Apron Vest, forberedende arbeider del 1
De va nåkk itj deinn næst sist rørlængda som
vart lakt deinn 28. mars. Det står i jænn ein bit millom Innerøyvei'n å
Jærnban. Deinn e dæm no, i dag 1. april, gått i gang me. 15. april ska
vatne kåblas på, ætti låvnan te Olis'n. Vi følli me.
SJÆKKA
SJÅFØR'n DISEL'n?
Austadguta'n hi anskaffa eitt terræmgkjørty som
e gått ægna når 'n ska ut på inspæksjon på Nolgalseinnan. Mænn kansji e
de lurt å sjækk at de e nåkk disel. Vart vel sein meddag åt nån i kvell.
(Ca. kl. 20.00 30. mars.)
E Olis'n heilt på jolé,
eiller?
Nei, da! Hainn ska gråvvå ny vasslednig! (Du finn litte på framsia å.)
Onsda'n 2. februar starta Austadguten gråvåinga, ått
deinn nye vassledningen, attem "Bedehuse". Som omtald, i
saka neom, va itj kommu'n eni me sæ sjøl om kart å
terræng. I dag fredda'n kainn de sjå ut som om Olis'n å
e heilt på jolé, no e 'n i gang me å gråvvå på deinn
fjærd plass'n! Koffer hainn starte på deinn henn måti'n,
ska vi prøv i finn ut.
Ja, da fekk vi rede på koffer Olis'n sætt i gang deinn
henn gråvåinga. Hainn skoill fersekker sæ om at karte åt
kommun va rætt, me hænsynt te korr deinn gammel
vassledningen jekk. Ætti fæmm "stekkprøva,"
korr
gammeledningen vart fynni, va konklusjn: No e karte rætt.
Stor ve feroinnringa når dæm starta gråvvåinga på deinn
gammel Bedehustomta, de va næst'n itj speik (tållå). Som
du kainn sjå så e de puss-skopa som brukes, hen e dæm
oinner speiklage, på 20 - 40 cm, så de ha itj
vørti bruk fer Ripper'n. Hen ska de gråvvås i stor grop,
som ska sekkras me spoinns. Vassledningen ska så trøkkas
oinner Innerøyvei'n å Lagerbua te Samfunnshuse. Krævanes
oppgava som kræv både spesialutstyr og høg kompetanse.
SPESIALUTSTYRE E PÅ
PLASS.
Klåkka nærme sæ tri på freda'n, deinn 11. februar. Olis'n
å gutan kainn seisæ færdi me plasseringa tå
spesialutstyre som ska trøkk i stålrør oinner gangvei'n å Inderøyvei'n. Me i præsskraft på 300 tånn rækna
dæm me at jåbben skoill gå greitt. Månndan ska Olis'n
sætt trøkk på "tåppstagsylinder'n". Vaktmester å
redaktøer'n rækne me å bivån bejivenheita, så følli me.
Olis'n klappe "stånga" å takke vel fer gått utførd
trøkking. De føst 12 metran e no trøkkt oinner gangvein
å i stykkj oinner Innerøyvei'n. No ska "Tåppstage"
tebake 8 meter fer å ji plass te nye 8 meter me stålrør,
som ska sveisas i hop me de som legg der. Når
sveisjåbben e jort ska de sist del'n trøkkas i jænnom.
Spaka'n på dein Hydrauliske kraftpakken e de hainn Roald
som styre. Finn dæm starta trøkkinga ha 'n satsa i flask
Konjakk på at maks. hydraultrøkk villa liggi oinner i
trøkkraft på 150 tånn. Ætti deinn føst etappen va
Konjakkflaska hains.
Når dæmm e færdi me deinn henn jåbben ska Rigen snuas
180 grader å i tesvaranes stålrør trøkkas oinner
lagerbua te Samfunnhuse.
Vaktmester Bjarne Sjøvold seint deinn 25. februar de
henn bilde på E-påst. Mainnskape te Austadgutan, me Ollis'n
i spiss'n, e hen i gang me å dra vassledningen, som e deinn
svarte slangin, oinner Innerøyvei'n å lagerbua te
Samfunnshuse.
5. mars sle vintervere
te! Mænn Olis'n å gutan lætt sæ itj stopp tå sur vinn å
snøskuri, dæmm nei.
10. februar. Sola kjike så vidt fram å me tri
gravemasjina i arbé så går det onna!
28. mars. Deinn næst sist rørlængda heises på
plass!
Finsekting må te! No ska deinn vårrå rætt
plassert å klar te å kåblas! 15. april ska vi fyll opp nyledningen å
sætt på trøkk. Da bli det vel sekkert vat'n te Presideint'n på Hjørnbole,
å de auinneran som oppi "høggda".
AUSTADGUTAN INVESTER I NYTT UTSTYR.
VÆRKSTEBIL.
Ny verkstedbil til oss,vi syns no at den vart bra sjøl ja!
Bildan e tatt oppi kalkbrudde på Hylla,fotografen e hu Sigrid.
Maskina e den han Stig G kjøre og heite "Helene". Knusa heite
"Nusse".
Det ska vesst vårra hainn selgarn på Motortrade, Herr Bjørgan som
står bak regi og opplegg, og ein som heite Geir Ove som står for
innredninga, dæm sei sjøl dæm e godkarra.
Roald.
Takk te Roald fer tekst og Sigrid for fine
bilda, tå ein fin bil. Må vel bli i bilde tå innredninga å førri guta'n
tek bil'n i bruk. Bli vel sjampo å svamp når deinn ska vaskas.
LABRATORIUM.
Ein blå
Container kom i såmmår på plass innpå tomta te Austadguta'n. Redaktør'n
va nyssjærrri på ka deinn skoill brukas te, mæn svare kom itj finn
ainner vækka på november 2010, når æ stakk innom på Myra fer å hør om de
va nå nytt. Hi du sjett Labratoriume vårres? Va spørsmåle frå 'n Roald.
Nei, va svare. Da bars de ut i deinn Blå Container'n kor
Labratoriesjæfen va i foill gang me å analyser steinprøva. Prøvan kom
frå i steinbrudd oppi Volhaugen, på Verdal'n. Pokken skoill brukas på
Rostadvei'n, på Utøya, å kommu'n sætt krav te både kvalitet å størrels
på stein.
Sigrid Helene Hanssen heit Labratoriesjæfen, som
hen e i gang må å våggå opp steinprøvan. Føsst ha a verri utpå Rostad å
heinta sæ ein bøtt me pokkstein. Deinn hi verri i jænnom ein prossæss me
resting å sekting i eitt apparat, me sekta stabla oppå ein ainnan. Deinn
stein som itj dætt i jænnom bli veggi opp me grams nøyaktiheit.
Resultate tå prøven resultere i det som kailles
"Sektkurve". Ska pokken bli gokjeinnt nå resultate liggi i millom de to
raue markeingan.
Hen e veiskråpa te Austadguta'n i gang me å lægg
ut gokjeinnt pokk.
KNUSVÆRKE
"NUSSE"!
De eine dreg de ainner me. Når 'n hi investert i
labratorium e de å greitt å ha eget Pokkværk. Følgele bars de te
Finnland kor de henn pokkværke vart innkjøpt. Ca. 50 tånn veg utstyre
som de står hen, mæn oinner trainnsport plokkes "skræppen" tå å vækta
reduseres te ca. 4 tånn. Pris'n vart omkreng 3 million kronå.
Innkjøring å testing fåregår oppi Kælkbrudde, mænn te vækkan bli de
fløtting te Namsvatne, kor de bli i arbé te utpå såmmår'n.
Deinn nye gravemasjina som hi fått namne
"Helene" ska sørg fer at kusværke får mat. Som Ansvarle
Masjinoperatør, på bæggr to, e de hainn Stig Green som hi fått oppgaven.
NYTT
SPESIALOPPDRAG TE AUSTADGUTAN!
Da bers det te Hammerfest på Båtberging.
”Trønderhav” av Rissa har
sporet av med slipp. Vekt ca 700 tonn + slippvogna
Vi fikk jobben i
konkurranse med et finsk firma, det gikk på patent og utførelse og ikke
pris.
Mannskap som tar seg av
jobben:
Tore Bjørnes. Vert med før
i Tromsø / Harstad.
Kjell Solem. Skårunge, men
lettlert og lydhør. (god på Fonas gul )
Roald
Austad. Operasjonsleder.
Båt og vogn løftes og flyttes
sideveis.
Det er stor sannsynlighet for
oppdatering i takt med fremdrift.
Mvh
Roald Austad.
TAKK Roald!
No veinte
vi på meir.
NY Å HÆFTI GRAVEMASJIN PÅ
PLASS!
Freda'n deinn 30. januar kom de ny gravemasjin åt Austadgutan.
Når skoffa, som romme 2,5 kubikk e på plass passere vækta 46 tånn.
Motor'n som e siste generasjon miljømotor e ca. 270 HK. Pris'n, om
du spør, ca. 3 millon kronå. Masjina ska no sættas i arbe inni
Løsbærga.
HEDERLE OMTALE I FAGBLA'e
"ANLEGGSMASKINEN":
Eskild Austad konstaterer at hele fjellskjæringen Løsberga snart er
omgjort til sprengstein og kjørt bort som bærelag for den nye
firefelts parsellen av E6 sør for Steinkjer.
Full skjæring
for Austad Maskinstasjon.
Oppdraget med ny firefelts E6 inklusiv
utsprengning av den 120.000 kubikkmeters fjellskjæringen Løsberga
inn mot Steinkjer ble delt i to parseller. Dermed kunne også lokale
maskinentreprenører kaste seg inn i konkurransen.
Austad Maskinstasjon AS på Røra sikret seg den
mest krevende delen av de to parsellene, en veistrekning på vel tre
kilometer med tilhørende infrastruktur. Til og med veimerkingen er
tatt med i oppdraget. Og med på kjøpet fikk bedriften den 500 meter
lange og opptil 45 meter høye fjellskjæringen Løsberga, som
opprinnelig ruget på 120.000 faste kubikkmeter fjell.
- Jo, det ble faktisk full skjæring på oss,
bekrefter prosjektleder Eskild Austad hos Austad Maskinstasjon
overfor Anleggsmaskinen.
Her er det altså ikke er snakk om noen form for
skjæring mellom maskinentreprenøren og Statens vegvesen. Oppdelingen
er i tråd med intensjonene om økt konkurranse og et prisnivå på
linje med veivesenets egne forhåndskalkyler for større veianlegg, en
ordning både byggherren og maskinentreprenøren i dette tilfellet er
såre fornøyd med.
- Vår del av jobben var priset til 60 millioner
kroner i anbudet, mens den andre parsellen endte på 90 millioner og
gikk til et arbeidsfellesskap mellom Sigurd Farstad AS og
Grunnarbeid AS. Dermed fikk tre lokalt forankrede
maskinentreprenører tilslaget denne gangen, framfor en av de store
riksentreprenørene som vanligvis slåss om og tildeles de store
kontraktene. For egen del kunne vi ikke ha deltatt i konkurransen i
det hele tatt dersom oppdraget ikke var blitt delt i to, både på
grunn av garantibeløpets størrelse og egen kapasitet i forhold til
anleggets omfang, sier daglig leder Roald Austad til
Anleggsmaskinen.
Best på egen hånd
Nå da det meste av Løsberga er nedsprengt og
massene kjørt vekk som bærelag for nyveien, kan også veivesenet
konstatere at oppdraget har gått – og fortsatt går – som planlagt.
- Vi delte opp anbudet med økt konkurranse for
øye, og lyktes med det. Flere mellomstore maskinentreprenører kom
med i anbudsfasen. Så langt ligger både framdrift og økonomi
innenfor rammene vi la opp til, konstaterer veivesenets
prosjektleder Asbjørn Moe og byggeleder Gunnar Johansen like etter
nok et byggemøte med Eskild Austad.
Asbjørn Moe (t. v.) og Gunnar Johansen i Statens vegvesen Region
midt er storfornøyd med oppdelingen av E6 forbi Løsberga i to
parseller.
E6-parsellen er den største og antakelig mest
kompliserte utfordringen Austad Maskinstasjon noen gang har begitt
seg inn i.
- I alle fall den største rent økonomisk. Vi
har tatt på oss oppgaven som hovedentreprenør uten å alliere oss med
andre maskinentreprenører. Sprengningen har vi satt bort til Per
Ivar Følling, en krevende underentreprise vi må følge med argusøyne.
Asfalten legges av Kolo Veidekke. Selv har vi 22 mann i arbeid med
sju gravere inntil 40 tonn og sju lastebiler i skytteltrafikk, pluss
en D6 doser, en veihøvel og noen andre maskintyper etter behov,
oppsummerer Austad, som mener rollen som hovedentreprenør er
uovertruffen som kilde til å skaffe mer erfaring og
kompetansebygging i forhold til å ha kontrakt som underentreprenør.
Etter E6 krysset, på Røra, har rørlegging i bløt leire blitt en
rutinejobb.
- Oppgaven som underentreprenør er vel og bra,
men man har lett for å bli stående på stedet hvil uten de helt store
utfordringene. Som hovedentreprenør må vi ta i bruk alt vi har av
kompetanse og skjerpe oss på alle områder. På den måten modnes vi
for å løse nye og kompliserte oppgaver, forklarer Roald Austad.
Plundrete omkjøring
Slik så det ut da pilotveien til toppen av
Løsberga ble anlagt, og lastebilsjåførene fikk noe å tenke på.
Pilotveien til toppen av Løsberga ved
anleggsoppstarten i fjor høst var første anledning til å få satt
ferdighetene på prøve. Den måtte anlegges så bratt og smal at en av
lastebilsjåførene til slutt fikk problemer og rett og slett måtte
kaste inn håndkleet. Og med en sterkt trafikkert E6 og jernbanelinja
kloss inntil nedenfor, ble maksimal pallhøyde fastsatt til kun fire
meter. Sikkerhetskravene var så strenge at selv prosedyrene for
opplasting med gravemaskiner var pinlig detaljerte.
Lasting og bortkjøring av sprengstein en
fortsatt en krevende operasjon.
- Fjellet er utrolig oppsprukket og
uforutsigbart, så Løsberga bærer navnet sitt med rette. Vi har
samarbeidet godt med veivesenet og geologer underveis. Til tross for
alle driftsmessige foranstaltninger har vi opplevd et par tilfeller
med større utfall av steinmasser. En gang tok opprydningen av
veibanen en hel uke. Også jernbanesporet har fått nedfall. Men ingen
er påført skader av noe slag. Både vei og jernbane holdes selvsagt
stengt under sprengning og lasting, men omkjøringsveien er krevende
nå som vinteren med snø og is har satt inn. Særlig har utenlandske
trailere på håpløse dekk påført både seg selv og andre store
problemer, sier Eskild Austad.
Permanente sikringstiltak
Da Anleggsmaskinen var innom E6-anlegget ved
Steinkjer, var skjæringen sprengt ned til 15 meter over veibanen.
Den mest kritiske overhøyden var følgelig unnagjort, og
stengningsperiodene kunne kortes ned med mer ordinære og raske
opplastingssykluser.
- Fjellkvaliteten har dessuten medført
omfattende sikringsarbeider. Dels i form av kombinert arbeids- og
permanent sikring av egne folk og maskiner ved hjelp av
steinsprangnett og om lag 450 stk. fire meters fjellbolter. Pluss 50
fullt innstøpte stag a 15 meter i 3,5 ” borehull og forspent til 70
tonn, et nøyaktig og svært tidkrevende permanent sikringsarbeid,
sier Eskild Austad.
Fordi oppdraget havnet på lokale hender, er det
heller ikke nødvendig å basere arbeidstiden på lange
toskiftsordninger. Også det er en positivt ladet konsekvens av
oppdeling av anbudet, ifølge de to anleggsbossene.
Montør Espen Bratberg (t. v.) og maskinfører
Stig Green er blant dem som setter pris på ordnet og ”normal”
arbeidstid.
- Vi jobber i utgangspunktet fra sju om
morgenen til tre om ettermiddagen, fem dager i uka. Bare unntaksvis
legger vi opp til doble skift, som da det sto på som verst med
sprengning og lasting i stor høyde. Ordningen blir satt stor pris på
av de ansatte, som dermed kan leve et normalt familieliv utenom det
krevende veianlegget som skal overleveres i fiks ferdig stand i
oktober 2009, sier Roald og Eskild Austad.
Artikelen er laget av Svein Erik Madssveen,
i MEF's Fagblad og gjengitt med tillatelse fra han.
RØRBYGGI'N FERAINNRE LØESBERGA.
Ein kainn trøkt sei aat Rørbyggin sætt
spor ætti sæ i Løesberga. 19. oktober 2007 hi de sjedd store teng.
Deinn sistvækka, ætti at Vægvæsne kom te fernuft å telot stænging tå
E6'n mæns sjøting å bortkjøring fåregår, hi Ca. 6.000 fastkubikk
stein vørti trainnsportert ut.
Det finns knapt ein meir spektakulær
arbessplass einn de sjåføran på bilan å masjinan hi. I bakgroinn
sjer vi brua på det nye planfrie krysse te Sørlia. Deinn e å bøggd
tå Rørbyggi, Gran & Ekran AS.
De henne e utsekt'n frå passasjersete.
Bil'n neppå vei'n e itj ein tilfeildi ferbipasseranes, mæn
vaktpåst'n som e utsætt fer å pass på at toillåt Steinkjerbyggi, som
itj respæktere stænginga, kjøre ferbi mæns de fåregår arbé.
Containera'n e utsætt fer å stopp stein som eventuelt skoill løs'n,
finn deinn reise neppå jærnbanespore.
Ein ska ha stor respækt fer sjåføra'n som rygge opp deinn henn vei
både i rægn, snø å mørke.
Bakom spaka'n i gravemasjina sett 'n Stig Arild Green mæns sjåfør'n
heite Geir Morten Nilsen å e Steinkjerbygg.
E6 stænginga jær de mule å arbe på bægge siån samtidi å ætti som de
e fredag ættimeddag fårberedes det åpning tå E6'n i hælga. Hen "feskes"
det ætti stein som kainn liggi skummelt te, nåkkå som e nødveindi
fer at E6 trafikken ska gå sekkert å trøkt i hælga.
Stein kjøre utåver te Vist å Vistengan
brukes på veifylling å fer å bygg opp te planfri kryssing tå både
jærnban å deinn nye E6'n.
Frøsetsvengen må snat vik fer deinn
nye E6'n. Hen bygges det ny lokalvei som ska brukas som millertidi
E6. Deinn e planlakt å taas i bruk i løpe tå november.
AUSTADGUTAN SPRÆNGE I LØESBERGA, I JÆNN.
Skøttarbas'n
frå'n Per I. Følling hi laidda og kåbla deinn føst salva ætti rase i
mai, og det er klart for i salv berægna til ca. 600 kubikkmeter.
10. august 2007 klokka
11.45 presis: FYR HÆR! Signalet hi gått i god stoinn å det SMEILL!
Aillerde hen kainn ein sjå at teng itj går som berægna. Store blokka
som legg bakom hovedsalvaheill på å sprekk opp.
Røyken hi lakt sæ
og det er tid fer å skaffe oversekt. Hovedsalva, på 600
kubikkmeter, legg fint og med fin transportstørrelse på stein, mæn
det kom 200 kubbikmeter i tellægg og da som stor og uhainndterle
blokki, som må borres og sprenges førri oppryddinga kainn foillføras.
Innan 6 timer skal E6'n vårrå åpen, ska omkjøring over Leksdal
oinngåas, vei'n åpna kl. 16.45!!
GÅTT JÅBBA GUTA!
AUSTADGUTA'n I LØESBERGA.
Kvart åver to,
19. april stanges Løesberga i nån menutt. Hainn Eskli laste opp
storstein å faran fer at nåkkå ska raus ne på E6'n e testæss.
Længer oppi berga
e bårvågna hainns Per Ivar Følling i gang med å fårbered i ny salv.
Olis'n hi jort goparbe, me å få te nån loinde rætt oinnerlag åt stør
redskap. (De henn karra'n hi sekkert itjnå behov fer å driv me
Ekstremsport fer å få speinning i live!)
Ein kainn vel
trøgt sei at Olis'n hi ein arbessplass høgt åver almuen. Hen e 'n i
gang, 19. mars 2007, me båring 45 meter åver E6'n i Løesberga, å de
må vel vårre ein tå de mæst spektakulære arbessplassan i stor
omkrets. Arbé må fåregå me stor fesjektiheit, de e stupbratt neom
'n.
I anledning
jåbben hi Austadguta'n kjøp inn ein ny, lett å effæktiv bårrigg. Det
arbé som utføres noe kailles "Pilotvei", å e nødveindi fer at
storriggen hainns Per Ivar Følling ska kainn sættas i verksomheit.
Me deinn ska de båras 15 meter lange høl, te næste nivå.
Det henn bilde
vise litte grainn tå deinn færdi "Pilotvei'n" som legg ca. 30 meter
åver E6'n. Hen bortåver rygge dompera'n, når dæm ska heint
steinmassan. Ein kainn vel trøgt seia at sjåføra'n må utfør
presisjonskjøring på ekstremt høgt nivå.
Sekkerheita på anlægge e høg. Tillatels te adgang va nødveindi,
samtidi som anlæggsledar'n sørga fer gaiding å trannsport opp mot
tåppen.
Frå bårriggen
kain ein sjå resultate tå de føst oppdrage Austadgutan ha på
nyanlægge. Omlægging tå Nordlandsbanen. De mått jørrås finn i ainna
Rørafima, Gran & Ekran AS, koinn start opp me bygging tå en 10 meter
høgg støttevægg i betång, der kor gravemsjina no står.
Hittom e dæm i foill gang me å bygg brusysteme som ska inngå i det
planfrie krysse fer Sørlia.
De hi vørti 20.
mars å resultate tå innsats'n åt Olis'n må kjøras bort. De e i svært
fale arbé som naturlevis nødveindijær foill stopp på E6'n, både når
sjøting å opplasting fåregår. Me i hailling på ca 45 grader vill
eventuell stein som løsne få go fart, å ham'n neppå E6'n.
Sekkerheita åt
trafikkantan på E6'n hi høg prioritet, å trafikken stoppes oinner
deinn mæst kritiske fase, oinner sjøting, opplasting å sekring tå
område ætti sjøting. De henn bilde bør vårrå flerklaring go nåkk,
fer dæm som sett utålmodi å veinte på klar vei. Som i tips så kainn
ein sei at de behøve nødveidivis itj å vårrå så lurt å snu, fer å
kjør åver Løeeshøgda, fer dæm som ska søråver. Trafikken e stoppa
bærre i kårt aublekk, akkurat nåkk te at deinn som kjøre deinn lure
vei'n, bli nødt te å veint te kø'n hi passert. De opplevd dæm i
aillfaill "luringan" i dag.
I mårrå ska deinn
føst del tå brua, te planfrikrysse, støypas. Betångbilsjåfør'n låfft
i dag ut at de villa bli sjykkele betång, å itj nå fjøsgølbetång som
på Jærnbanebrua på Rør'n.
NY VÆGHEVVEL!
3. mars 2007. Nåkk i
nyanskaffels! Riktinåkk itj aildeles ny, mæn i gått kjøp påstår'n
Roald. Hevel'n kjøpt dæm tå 'n Sylter'n i Åfjol'n å da e 'n
sælvfølgele gått utsyrt me GPS navigasjon, som e nødveindi når
finpuss ska utføras. I svært go ærstarning fer gammelhevvel'n som
vart kjøpt tå kommun i fjolvår. Deinn va avertert me in lit'n
annonse i lokalavisa, som dæm tifeildivis ha sjett. Lakt inn i bu på
100 tus'n kronå å fått teslage. Så hevla dæm inn beløpe å sælt fer
300 tus'n i hælvår seinar! Go butikk fer ås, mæn vise dåle
feræætingsains frå kommun si si, va kommentar'n. Itj rart dæm trøng
Eiendomskatt nei!
"NY BULLDOZER"
Deinn 9. mai
2006 koinn 'n Roald ta i bruk en "ny Bulldozer". Ny på deinn måtin at
gammeldozar'n e sælt, å ny kjøpt. På groinn tå lang leveringsti hi
leverandør'n leidd t ein bruktdozar, sålles at dæm kainn få avslutta
E6 anlægge. Hen planers det u sålles at 'n Bærnte kainn få jort
oinna våråinna.
HUSFLYTTING PÅ STEINKJERSANNAN.
13.02.2006.
Austad
Maskinstasjon AS er selvfølgelig det naturlige valg, når en stor og
krevende husflytting skal skje. Proffe utbyggere, på
Steinkjersannan, hadde oppdaget ett verdifullt tømmerhus. I stedet
for riving ble det bestemt at huset skulle få en ny funksjon som
restaurant, men på en annen plass på området. Huset skulle flyttes
ca 200 meter og snues 90 grader, før det ble plassert på ny
grunnmur.
Oppdraget ble ikke
enklere når huseieren hadde bestemt seg for at det gammle gulvet
ikke skulle flyttes med. Den store utfordringen ble: Hvordan flyttes
huset uten at det faller fra hverandre.
Når komplekse oppgaver
skal løses er det nødvendig med gode samarbeidspartnere. Denne gang
Sarens Transrig og Team Goldhofer ved Aker Verdal. Fra disse kom det
5 stk spesialtilhnger som ble plassert på sidene av huset. Med
kraftige stålbjelker, gjennom vindusåpningene, ble huset løftet opp
og transportert bort til sin nye plassering.
Her står huset,
millimeternøyaktig plassert på sin nye grunnmur, og Austad
Maskinstasjon AS har utført oppdraget.
MER VINDKRAFT FRA HUNDHAMMERFJELLET.
VINNMØLNBYGGING PÅ HOINNHÅMMÅRFJELLE.
September 2005.
Deinn henn gången
hi redaktør'n fått "prosjæktansættel" åt SARENS Transrig AS, på
Værdal'n. Hovedoppgaven å lasting å styring, tå ein "Goldhofer"
spesialtelhængar'n som brukes bak på tårnseksjonan. Hængar'n hi
hydraulisk fjering, som kainn reguleras sålles at hængar'n bestaindi
ska vårrå i tenærma vater. I telægg hi 'n å hydraulisk styring,
nåkkå som e nødveindi fer å klar svengan
Klåkka e ått om
kveill'n deinn 31. august, e fir tårnseksjona å i komplætt
vinnmøl'n, som kailles "Nacelle" e lasta om bol i lækterm frå
Taubåtkompanie i Trondheim. I løpe tå i knapt døgn ska læter'n
ferfløtt sæ te Nærøy å kaia som Austadguta'n bøgd i fjol.
Sjøreisa jekk
"bølgefritt" å i mevinn, å i hælv nitia om tossda'n deinn 2.
september kjøres "Nacella" i lainn. Vækta på Nacella e 230 tånn å
Kamag'en veg 57 tånn.
Sjøl om
Kamag'en hi dræft på 4 tå tåll
akslinga bli vein opp te "Hoinnhåmmårfjelle", me ein stigning på 12
% fer bratt. Austadguta'n stille me ækstra trækkraft, en Cat
hjullastar som me foillt lass i skopa veg ca 40 tånn, så hen e de
næstn 330 tånn som e på væg oppåver. Seinar vart det problem, fælgan
på Kamag'en rotert i dækka å reiv ut veiintil'n tu slangin. Tri hjul
mått lappas, å spesialslanga vart seint frå Steinkjer. Stoppen hæfta
bort ein fæm tim.
Mæns Nacella vart
kjørd te fjells låssa vi lækter'n fer tårnseksjonan. Deinn henn
seksjon ska stå nest å e laga tå 35 mm stålplat, e nett'n meter lang
å veg nærmar netti tånn!!! Menybil'n ått Austadgutan, ein Mercedes
Actros 5373, me træk på 8 hjul å sjåfør Arve Nilsen, frå Rørvik
bakom ratte starta tur'n te fjell i sjuti'n om laudagsmårrån.
Mæns "Båltjængen"
å montøran hi klarjort føst røre e "Transport'n" på tur me rør
nommer to. Fer ein gångs sjyll e de gunstiast å parker mett i eitt
vægkryss. Klåkka e fir å montøra'n på fjelle ska ne fer å eta
meddag. Seinar ska røre kjøras på plass å klarjørrås fer montering.
Sjåfør Arve
Nilsen er på vei med det siste røret for denne gang, og det er på
vei opp for montering. Toppen på røret blir knapt 80 meter over
bakken.
Nacella er senket på plass på
toppen av røret. "Elgjæger'n" fra Mosvik, med bestått jægerprøve,
klarte denn gang en real "Innertier". Avviket var ca. 10 mm, når
kontakt mellom tårn og svingkrans ble etablert.
"Høydetrening"
fer redaktør'n, 60 meter opp i lufta!
Nærøy og Vikna
fra krankørga.
Ørner og
Vindmøller trives godt sammen på Hundhammerfjellet. Her på den
daglige inspeksjon.
Jobben er gjort!
Siste fredag i
oktober var alle blader montert og Hundhammerfjellet Vindmøllepark
består av 5 vindmøller. Hvorav de fire nærmeste gir 12 Megawatt og
er produsert av ScanWind AS på Verdal. Den som står lengst bort er
produsert i Danmark og gir 1,65 Megawatt.
NYANSKAFFELSA Mars 2005:
Ny domperbil kom
førri Påsk. Dein ska sættas inn i uttrainnsport tå tunnelmassa på i
lainnføringaanlægge fer gass i Aure.
Kontrakt'n på E6
anlægge e oinnerskrevvi å ny/brukt Bulldozer e anskaffa. Deinn ska i
føste omgang brukes fer å kjør ut leirmassa som e kjørd te
Industriområde på Lænsmyra. Seinar bli de oppdrag på Pistolbanin
øverst i Steindal'n, kor det te gle fer bebueran langs Hyllavein,
ska deponeras nærmar 70.000 kbm me leirmassa.
Testkjøring me 'n Roald bakom spakan i leirhaugen på Lænsmyr'n.
ROALD I SPISSEN FOR 300 TONN.
Søndag 12.
september klokken 15.15.
Med Roald bak
spakene, i Austadgutans største hjullaster, startet transporten av
250 tonn vindmøllegenerator, lastet på TransRig/Sarens Kamag.
Kamag'en har en vekt på ca. 50 tonn og drift på 4 av 12 aksler. Bak
kommer Lars Tørring med den nederste delen av røret. Totalt har ca.
450 tonn satt seg i bevegelse mot toppen. Går alt som planlagt vil
turen ta ca. 3 timer.
Den første delen av selvbygget vei har en stigning på ca. 11 %, og
gjennomføres i fin stil.
EN KRAFTIG KOMBINASJON!
AUSTDGUTAN og
TRANSRIG + LITT FRA VANG's MEK.
Testkjøring av
avansert utstyr for transport av vindmølletårn 6. september 2004.
ScanWind på
Verdal utvikler og produserer avanserte vindmøller for norske
forhold. Transporten ut til monteringstedet tar Austadgutan, i
samarbeid med TransRig, på Verdal, seg av. Med spesialtilhenger bak,
tårnrør på 70-80 tonn, avansert svanehals levert fra Vang's Mek. på
Utøya og med Lars Tørring bak rettet på Austadgutan's Actros går
transporten knirkefritt.
Redaktør'n fekk
anledningen te å vårrå med å kjør føllibil, når propællbla'a åt i ny
vinnmøln skoill fraktas frå Rørvik å te Hoinnhåmmårfjelle. De vart
de nån bilda tå.
Måndan deinn 7.
juni va Lars Tørring (født som Rørbygg), på plass i Rørvik, med
spesialdoneng for propællblatransport. Nætt førri hurtiruta la te
kai starta transport'n.
Aill skoill
sælvfølgele i væg å sjå på Hurtiruta, mæn me ækskorte tå to
politibila komm vi ås ut, å åver Nærøysundbrua.
Først utfårdrenga
kom når vi skoill sveng tå på Sørlikors'n. Der mått 'n Lars kjør
bil'n på ei si å hængarn på deinn ainner sia tå mettrabat'n. Hen
fekk 'n de travelt ei hainn på ratte fer å styr bil'n, å i deinn
ainnera ha'n fjærnkontråll som styra tilhængarn.
Mæn de va itj slut me det:
Ei løsmast på
Vågskårs'n kræv ækstra innsats frå både Vægvæs'n å Eværksfølk. Mæn
igjænnom kom vi.
Ræst'n tå
sræknenga va rein plank-kjøreng. På grusvein opp åt
Hoinnhåmmårfjelle e stignenga 1 meter opp å 8 meter fram.
(Steinsdal'n bli flat i fårhåill.) Å Actros'n me 530 hæst å trækk på
aill hjul fekk tongarbe.
Vel oppå fjelle koinn vi sjå at'n Geir Helgesen hoill på bygg vei'n
te kaia. På mudderprama e de ein dæm kaille, Tex å som e frå
Steinkjer, som sjæfe åver ein dårry å lækter'n.
Ælles træne heile
jængen te aillerdommen. Dæm e innlåsjert på Gammelhimen på Varøya, å
bli oppvarta tå egen kåkk.
LØKKE TE ME ARBE
GUTA! Å takk fer trivele mottakels!
AUSTAD
MASKINSTASJON AS PÅ JOBB I FOLLAFOSS.
26.01.2004.
Turen til Volhaugen for å besøke
"pensjonist" Ragnar Austad fikk følger. Tur til anleggsområdet for
ny kraftstasjon i Follafoss, hvor Skanska er hovedentreprenør, og
Austad Maskinstasjon AS har påtatt seg oppgaven med opplasting og
utkjøring av steinmassene. Store maskininvesteringer sommeren 2003
er tidliger behørig presentert på Rørsia. Tiden var inne for å se
det var bruk for utstyret.
Første oppgave
ved ankomst Follafoss var inspeksjon av tippområdet ved småbåthavna.
Ragnar benyttet anledningen til å hilse på Arve Nilsen som ble
ansatt for 1 uke siden. Arve var for andre gang i Follafoss på
anlegg. På midten av 80 tallet var han med på utbedring av veien inn
mot Follafoss. Nå dreier det seg om kjøring av "tippmaskin" og
massesortering. Bilen han sitter i er "gammelhoinn" med 20 år på
baken. Eldste kjøretøy, står som reservebil.
Eskil og resten av anleggsfolket
traff vi umiddelbar utenfor en rykende tunnelåpning. Den største
enkeltsalve, 80 stk. 70 mm hull med en dybde på 4 meder var nettopp
avsatt, utlufting av gasser skulle skje, og tunnelbusen skulle spise
middag. Ragnar og undertegnede ble lastet inn i Eskils Dodge og en
underjordisk omvisning startet. Omvisningen skulle bringe oss inn i
en rekke forskjellige tunnler, tilførselsvei-tunnell, avløpstunnel,
20 meter under Beitstadforden, tunel for vannuttak til smoltanlegget
og innbyggerne i Follafoss. I denne tunnelen skulle det monteres ett
lite kraftverk, som produserte strøm når Follabyggin gikk på do.
Eskil hadde problemer med å forstå hvordan de skulle få vannet til å
renne ut, gjennom avløpstunnelen, når overflata på Beitstadfjorden
var 10-11 meter over utløpet på turbinen. Avløpstunnelen hadde
riktignok fall fra turbinen, og var på det meste 20 meter under
overflata på Beitstadfjorden, mæn læl!
Tunnelarbeid
medfører som oftest overraskelser med dårlig fjell. Her er fjellet
forsterket med påsprøytet betong som igjen forsterkes med 6 m lange
sikringsbolter inn i tunneltaket. Arbeidet utføres av Skanska's folk
og med Skanska's utstyr. Men sprøtebetongen som er benyttet kan det
være en Rørbygg, Lasse Austad, som har kjørt hit fra Steinkjer.
Først når sikringen er ferdig starter boringen for neste salve.
Bilde er tatt rett under maskinhallen og ligger 16 meter under
havoverflaten.
Maskinhallen.
Dette bildet, av
uskadet forskalling, er beviset på solid håndtverk. Per Ivar Følling
fra Steinkjer har stått for boringen av tilsammen 80 stk. 70 mm
hull, med en dybde på 4 meter. Denne store salven var avsatt i ett
stort smell!! Her ligger steinmasser, 3.600 tonn, nok til ca. 10
timers kjøring med 4 lastebildumpere, pent oppstablet og klar til
utlasting.
Fotografen befinner seg på havnivå, og når denne salven er kjørt ut
starter arbeidet med å ta ut de siste 7 metren, til kjellergolvet
under turbinen. Før det kan skje skal det taes ut en sjakt ned til
avløpsrøret, der hvor tunnelriggen var i arbeid, og all masse skal
kjøres ut derfra.
Men
hvor kommer vannet fra?
Eskil tok oss så med oppover
Folladalen, til Almlia. Der var arbeidet i gang i en tunnel, hvor
tversnittet var tilpasset kjøretøyene både når det gjaldt bredde og
høyde. Tunnelen skulle, når alt var ferdig kobles sammen med den
gamle tilførselstunnelen fra Folladammen, vannet skulle ledes ca 3
km innover i fjellet og gå i en sjakt rett ned og inn i
tilløpstunnelen.
Lastingen skjedde
med et transportband, i kombinasjon med ett tradisjonelt
graveagregat. Både operatøren og sjåføren på bilen måtte ha godt
øyemål for å ungå at lasset ble for høyt.
På grunn av at fjellet var av dårlig kvalitet, førte trafikken til
knusing av veidekket, blandet med vann ble det til gjørme, og skapte
problemer på mange måter. Nå ble det brukt pukk fra Steinkjer til
å bygge vei av.
"Lyset i
tunnelen" er en laser som tunnelbyggerne bruker for å holde
retningen. Vi står her ca. 1.300 meter fra tunnelåpningen, og de
siste 150 metrene har sjåføren rygget inn med en klaring mellom
speil og tunnelvegg ned til 10 cm. En stor prestasjon når en tenker
på at ryggingen skjer etter speilene i en dårlig opplyst tunnel!
Røra har ikke nok
Cowboyer til å drive Cowboykro, og heller ikke nok sjåfører til å
kjøre ut tunnelmasse. Til venstre har vi sjåfør Geir Iversen, som
var forografens sjåfør under befaringen i denne tunnelen. Han kommer
fra Hattfjelldal og trives godt med å kjør i en trang tunnel.
Røra er
representert av Espen Strand, bildet over til høyre, som her tar en
rask sjekk av kjøretøyet etter endt skift. Det rister og humper noe
ubeskrivelig og det røyner hardt på kjøretøyene. Punktering er ikke
uvanlig og siden starten regnet Børge med at de hadde hatt ca. 30
dekkskifter til sammen.
Nok en økt er
over. Folkene fra Skanska har startet boring og forebereder en ny
salve. Om tre timer er det tid for å starte utkjøringen av en ny
salve. I gravemaskinen sitter nok en Rørbygg, Geir Helgesen, som har
kjørt tippmaskin. Nå skal han og firmaets lærling inn i tunnelen,
for lage grøft og bygge vei, med pukk fra Steinkjer.
For Geir og Espen
sto, som vanlig, verdens beste middag, laget av verdens beste kokke
for tur. "Ein bli fer feit" va kommentaren. Felles kantine og
muligheter for mat døgnet rundt var ett meget viktig sosialt tiltak.
Men her som så mange ganger før, sto tilbudet i fare! "Blårussen"
hadde ved hjelp av sine regnekunster kommet fram til at
kantinedriften var en utgiftspost!!
Men redaktøren spør: Hvor mange plussfaktorer er utelatt? Trivel,
sikkerhet, sosialt samvær, frihet osv. Dette kan også verdsettes i
f.eks. lavere sykefravær.
Både
"pensjonisten" og redaktøren vil takke for en informativ og hyggelig
omvisning, på en for oss uvanlig arbeidsplass. Vi var utrolig heldig
med tidspunktet. Eskil kunne ta seg tid til omvisningen og
arbeidsfolket hadde tid til en "prat".
Vi reiste fra Follafoss med stor respekt og beundring, over det
arbeidet som er og blir utført, og den entusiasmen som rådet på
anlegget.
KREATIVITET PÅ
MYRA!
Som de fleste
sikkert har fått med seg bygger Statens Vegvesen og Mesta veier,
tunneler og bru på Namsos. Siste oppslag, i media, har vært en molo
som endrer stømforholdene i Namsen. Denne moloen ble bygget for å
uføre arbeidet med brufundamentene ute i elva. Uventede problemer
dukket opp, og den planlagte bruken av standard gravemaskin lot seg
ikke gjennomføre.
Etter å ha utvist stor kreativitet, som problemløser for etaten,
tidligere ble Austadgutan på Myra engasjert. Etter vellykket
utgraving, av det første fundamentet, var tiden inne for å utvikle
egnet muddringsutstyr for bruk på dypt vann.
Med Rold bak
spakene fikk redaktør'n demonstrert utstyret som består av en
5-armet grabb som rommer 600 liter masse. teleskopforlengeren graver
9 meter dypt, med vannret graverarm. Om alt dyppes ned i vannet er
20 meteren innen rekkevidde.
Kjenner vi Rolad
rett er utstyret tilgjengelig montert på en flåte, og dermed klart
for muddringsoppgaver av ulike slag.
Første oppdrag
startet mandag 27. oktober 2003, med utgraving av brofundament nr. 2
av 4, for den nye Namsenbrua.
110 tånn med ny
Caterpillar åt Austadgutan.
Om fredags
ættimeddan, 29. august 2003, kom de ein heil kollone me maskintrailera
innåver på Myr'n. Dæm ha me sæ nye maskina åt Austagutan. Heile 110
tånn. Ei gravemskin på 40 tånn somha fått namne Elin, ei på 30 tånn
heitt Heidi å så i lita maskin på 5 tånn, på gommibelta heitt Trude.
Namna e heinta frå det vektiest kvinnfølka å gutan, kjærringan å hu
som hi skaffe fram pængan som dæm betale me.
Ein stor hjullastar på 35 tånn ha fått namne Olaf, utan at det vart
gidd nå ferklaring på årsaken.
Stormasjinan ska fløttas ått Follafoss i hæljen, fer å sættas inn i
bygginga tå dein nye kreftstasjon åt E-værke. Dein lissa ska itj
brukas te å rødd i blomsterbedda heinnes Trude, mæn ska bynn på
jærnban. Itj i E6 krysse men længer Nol.
Ska dæm grei å tjen nå pæng åt a Elin e det bærre å kåmm sæ i arbe.
Sjøl om det itj va avertert me åpent hus kom det mytti følk fer å
studer nymasjinan. Det vart sjett følk frå Utøy'n, Bestan, Leirådal
å heilt i frå Sælbu.
Å få lov til å
sitte i maskinene var tydeligvis populært for den yngre garde, og
muligheten rekrutteringen av nye maskinførere så ut til å være
tilstede.
Den nye hjullasteren gikk flere runder med entusiastiske rekrutter.
En leveranse av moderne maskinutstyr krever opplæring og
leverandøren stilte opp med instruktører for å kurse maskinførerne,
og et stort antall egne og eksterne maskinførere møtt opp til
maskinførerkus i to-tia. Kurs og maskinoverlevering skulle avsluttes
med mat og og underholdning utover kvelden.
.jpg)
