PÅ JOBB MED SARENS.
Te føstsia.
No ska æ prøv å få sammla ailt æ opplevd i SARENS på
deinn henn sia.
SON FEKK Æ JÅBB I SARENS.
Stor nysjærriheit, å intræsse ferr tonge
transporta, va groinnlage som resulter i deinn føst jåbben i SARENS.
Austad Maskin/Rolald Austad, va engasjert te å bistå me "Trækkdyr" te
Sarens sett spesialtepassa transportutstyr, når det skoill byggas
Vinmmøllå, på Hundhammerfjellet.
Når utstyre, ferr å transorter tårnrørin, frå kai å opp te
Hundhammerfjellet, va klar te prøvekjøring vart æ me hainn Roald neppå
industriområde på Øra, eitt "oppdrag" som resultert i eitt engasjemang
som GOLDHOFER styrar.
Jåbben passa pærfækt ferr mæ som va sjukmeilt på groinn tå store
ryggplaga, så æ freskmeilt mæ tvært. Skoill gå ætti transport'n me ein fjærnkontroll å styr
hjula, på deinn 4 aksla Goldhofer'n, å samtidi pass på att tøngdeponkte
va i lådd, mett åver Goldhofern. Ein spasertur på 3 km, som æ no fekk
betalig ferr.
Kolles jekk de me ryggen? Jo, de vart tri vækka me i lite hævett,
spesielt om natta, mæn så ein mårrå vakna ætti å ha søvvi HEILE natt å
va smærtefri. Å de hi æ verri seinar! Va vel latmark som ha gått i
ryggmargen, ætti mang år me slapp sittestilling, i bilseta å kontorstola.
Mænn jåbben bailla på sæ, de vart tonge løft, å svære transporta roint
om i Norge, kjæmm litte atti kvar om de.
Kopiert frå:
"WIBETRÆFF" 3. september 2005.

Redaktør'n ha itj muleheit te å delta på
dagens møt, så de bli dåle me refferat. Årsaken va at 'n va oppi Nærøy å
fløtta tårnseksjona te i ny vinmøl'n. Deinn henn seksjon ska stå nest å
e laga tå 35 mm stålplat. Deinn veg nærmar netti tånn!!! Mæn me dræft på
fir akslinga va itj stigninga på 12/13 prosænt nå problem.

Foillt så lett jekk de itj me spesialutstyre
frå Bælgia. Tå tåll akslinga va det fir som drog. Mæn me 'n Roald
Austagut som drahjølp kom dæm da sæ omsider te tåpps. I de brattest
stigningen bynnt fælagan å roter inni dækka, me de resultat at tri hjul
pongtert. Mæn me nye slanga, frå Steinkjer, å hjølp frå dækkomlægger på
Rørvik, va dæm i gang ætti fæm tim, å te tåpps kom dæm!

Lauda'n i totin va nasella, som veg 230 tånn
på plass på løftinrættninga, som ska løfta ca. 80 meter opp i lufta!
Redaktør'n vill følli løftinga te nasella, å vænga e på plass.
KOPIERT FRÅ JØRNBOLMØT MØTE 5. APRIL 2008.

Redaktør'n koinn itj delta på dagens møt. Årsaken va at COOP'en på
Moan ha vørti fer lite synle i lag me aill de ainner butikkan, å så va
det vesst fer lite matbutikka på Levang. I løpe tå vår'n å såmmårn ska
de fåregå ombygginga å utvidelsa. Redaktør'n som e engasjert hos SARENS
Montasje AS, på Steinkjer hi verri me på løfting tå tak i to omganga.
Det henn bilde e frå førri gången 'n skofta møte, 7. mars. I dag vart
take på einnin mot Magnet'n løfta. Færdi me løfte klåkka 9, mæn så
skoill de monteras ferlængels på stålsøyla'n, så dan deinn jekk me.

De å vårrå engasjert i SAREN's, når AUSTAD Maskinstasjon
ska fløtt hus, førd te i travel vækka. Natt te tissdag vart det fløtta i
hus utpå Brekstad. Huse va vel 9 meter breitt å 10 meter langt, så det
kræv stor plass. Går du inn på
Fosna-folket.no så kainn du sjå fleir bilda å te å me ein
video-snutt.

Tissdags kveill'n bar de te Kolvereid og
Hundhammerfjellet. Der sto de to Scan-Wind vindturbine klar te å kjøras
opp på fjelle. Sarens
å Austad mått på nytt tre te. Ein spesiell plattfårm trailer, me heile
12 akslinga, bar Nascella, som de heite på fagspåke. Vækta va nerar 250
tånn, så sjøl om plattfårma ha dræft på 4 akslinga mått de te to
trækkdyr te. Austad maskinstasjon me to tå de støst hjullasteran, som me
foill grusskoff veg ca. 50 tånn. Totalt vækt på heile trainnsport'n vart
åver 400 tånn.

Trainnsport'n frå Scan-Wind på Værdal va det Statkraft,
me Elektron II som sto fer. Mæn så mått de te ein Rørbygg fer å få
Nascella'n på lainn. Hainn Torbjørn Røkke sprang roinnt me radio å ga
det nødveindi besjea'n te kranførar'n på krana frå Aker Verdal.
Mæn jåbbe'n på Hoinnhammerfjelle hi bærre så vitj
starta. I kveill bers det oppåver, å i mårrå starte monteringa tå det
fir sist SCAN-Wind vindturbina'n. Redaktør'n må dæffer meill fårfaill te
næste Hjørnbolmøt, mæn håpe å vårrå på plass om 14 dåggå.
NY VERDENSREKORD FOR SARENS?


Å jobbe med Sarens medfører mange spesielle
oppgaver, og før denne jobben ble gjort har det blitt mange turer til
Stord og Egersund. Vi som jobber i Sarens har både jekket
og flyttet moduler flere ganger, både på Stord og i Egersund,
før sammenstillingen av tre store moduler, på en lekter
på Stord. Den første modulen, ca. 6.000 tonn ble kjørt ut på
lekteren i Egersund først på juni, boligdelen, ca. 1.300 tonn, som
på bilde er satt på plass, ble tatt på land og midlertidig parkert
på Stord verft, også i Juni. 7. juli ble modulen som er bygget i
Stord hallen, 12.823 tonn, løftet opp, kjørt ut og snudd 90 grader,
dagen etter ble så hele modulen kjørt ombord på lekteren og
plassert, med millimeterpresisjon, mot modulen bygget i Egersund.
16. juli ble så boligdelen, etter at den var jekket opp til 7 m.
under dekket, kjørt på plass.

Her kommer Gjøa hovedmodul, 12.823 tonn, rullende på 2.136 hjul og
begynner å entre lekteren. Tilsvarende mengde ballastvann skal
pumpes ut av lekteren, noe som også utføres av Sarens.

Her er hovedmodulen på plass mot modulen som ble kjørt ombord på
lekteren i Egersund.
(Ska leit ætti bilda frå deinn jåbben, ætti kvart.)

Boligmodulen på vei til oppstillingsplass for jekking.

Som på stylter vel 7 meter over bakken står boligmodulen mens
Kamagene klargjøres, med nødvendige supportutstyr, for transport
ombord på lekteren.

Her har boligmodulen kommet på plass, og Aker Solutions kan
fortsette å sluttfør arbeidet. Dekket skal senere plasseres på en
flyter som bygges i Korea.
Klippet fra Bergens Tidene:

Skrogbygginga er den siste
hovedkontrakten Statoil tildeler, på Gjøa-plattforma.
Samsung Heavy Industries startar jobben med det 14.000
tonn tunge understellet i februar 2008. Kontrakten er
verd kring 900 millionar kroner.
Storutbygginga til 30 milliardar kroner
45 km vest av Sognefjorden er venta å gji 40 milliardar
kubikkmeter gass og 83 millionar fat olje frå
produksjonsstarten i 2010.
Aker Kværner Stord skal bygga
Gjøa-dekket og samanstiller plattforma, som totalt vil
kosta rundt åtte milliardar kroner. Nabobedrifta Leirvik
Module Technology har fått bustadmodulkontrakten til 450
millionar kroner.
Samsung sætt tusen arbeidarar i gang med Gjøa-skroget neste år. Verftet leverte også
Kristin-skroget til Statoil, også det blei samenstilt på
Stord.
Statoil er utbyggingsoperatør for Gjøa.
Største lisensdeltakar (30 prosent), Gaz de France
overtek som operatør når feltet blir sett i produksjon.

Mykkji tå Juni mån vart tebrengt i Mekjarvika neme Stavanger. Deinn
henn riggen; West Epsilon, skoill få påsætt stør sko. Jåbben te ås i
Sarens va å løft opp sko'n, som i sjø'n vog dryge 100 tånn, å breng
dæm i rætt posisjon sålles at dokkeran koinn fæst dæm te
plattfårmfotan.

Mæns vi hoill på med deinn jåbben kom ein "gammel" kjeinnibg te
Stavanger.

Deinn sist Jackett'n som vart byggd på Ørin kom på lækter
å kainn sjåas jænnom SAIPEM 7000, som ska ska monter Jacketten på
Valhall feilte.
VERVEITINGSDAG.

Som ein kainn sjå på bildan, tå West Epsilon, så stekk
plattfårmbeina næst'n 150 meter opp i lufta. Når det vart stærk bris
mått plattfåra fløtta bort fra Mekjarvika å te smular farvainn. Det
resultert i ein "verveintingsdag" som vart brukt te ein tur på
Prekestolen.
PÅ JÅBB ME SARENS, 15. mai 2008.

Vinnmøl'n montering på
Hundhammerfjellet vart de plussele slut på om onsda'n.
SARENS e spesialista på
ekstremt tonge transporta, å tonge løft, så redaktør'n får dærme
vårrå me på mang speinnanes jåbba. På Kleven Verft, i Ullsteinvik,
ha dæm fått levert tri skrågseksjona på ein lækter, å hen e deinn
vanskeleast trainnsport'n på tur i lainn. På groinn tå plassmangel,
på lækter'n, mått seksjon stå på tværs.

Vel på lainn mått seksjon snuas
i fatsrættningen. Heile 72 akselgruppa skoill stillas i ulike
rætninga, å de va foillsteindi veinning på stedet. KAMAG sjøldrevvi
trailer e de som brukes, tri enheiti me 12 akslinga (akslingen e
delt i to å styres tå ei datamasjin) kvar sin motor, te sammen ca.
600 Hk fløtte ei totalvækt på ca. 750 tånn.
Te høger står ein båt på beddingen, deinn ska sjøsættas 18. mai.

Hen e seksjon på nytt snudd,
180 grader, kommi fram te millertidi oppstillingsplass, å de bynne å
leg'n på ein båt. No ska ståle finkappas, å åver hælga bli de i nytt
trainsportoppdrag. Da ska seksjonan
plasseras, me millimeterpresisjon, på beddingen.
VINNMØLNBYGGING PÅ HOINNHÅMMÅRFJELLE.
September 2005.
Deinn henn gången
hi redaktør'n fått "prosjæktansættel" åt SARENS Transrig AS, på
Værdal'n. Hovedoppgaven å lasting å styring, tå ein "Goldhofer"
spesialtelhængar'n som brukes bak på tårnseksjonan. Hængar'n hi
hydraulisk fjering, som kainn reguleras sålles at hængar'n bestaindi
ska vårrå i tenærma vater. I telægg hi 'n å hydraulisk styring,
nåkkå som e nødveindi fer å klar svengan

Klåkka e ått om
kveill'n deinn 31. august, e fir tårnseksjona å i komplætt
vinnmøl'n, som kailles "Nacelle" e lasta om bol i lækterm frå
Taubåtkompanie i Trondheim. I løpe tå i knapt døgn ska læter'n
ferfløtt sæ te Nærøy å kaia som Austadguta'n bøgd i fjol.

Sjøreisa jekk
"bølgefritt" å i mevinn, å i hælv nitia om tossda'n deinn 2.
september kjøres "Nacella" i lainn. Vækta på Nacella e 230 tånn å
Kamag'en veg 57 tånn.

Sjøl om
Kamag'en hi dræft på 4 tå tåll
akslinga bli vein opp te "Hoinnhåmmårfjelle", me ein stigning på 12
% fer bratt. Austadguta'n stille me ækstra trækkraft, en Cat
hjullastar som me foillt lass i skopa veg ca 40 tånn, så hen e de
næstn 330 tånn som e på væg oppåver. Seinar vart det problem, fælgan
på Kamag'en rotert i dækka å reiv ut veiintil'n tu slangin. Tri hjul
mått lappas, å spesialslanga vart seint frå Steinkjer. Stoppen hæfta
bort ein fæm tim.

Mæns Nacella vart
kjørd te fjells låssa vi lækter'n fer tårnseksjonan. Deinn henn
seksjon ska stå nest å e laga tå 35 mm stålplat, e nett'n meter lang
å veg nærmar netti tånn!!! Menybil'n ått Austadgutan, ein Mercedes
Actros 5373, me træk på 8 hjul å sjåfør Arve Nilsen, frå Rørvik
bakom ratte starta tur'n te fjell i sjuti'n om laudagsmårrån.

Mæns "Båltjængen"
å montøran hi klarjort føst røre e "Transport'n" på tur me rør
nommer to. Fer ein gångs sjyll e de gunstiast å parker mett i eitt
vægkryss. Klåkka e fir å montøra'n på fjelle ska ne fer å eta
meddag. Seinar ska røre kjøras på plass å klarjørrås fer montering.

Sjåfør Arve
Nilsen er på vei med det siste røret for denne gang, og det er på
vei opp for montering. Toppen på røret blir knapt 80 meter over
bakken.
Nacella er senket på plass på
toppen av røret. "Elgjæger'n" fra Mosvik, med bestått jægerprøve,
klarte denn gang en real "Innertier". Avviket var ca. 10 mm, når
kontakt mellom tårn og svingkrans ble etablert.

"Høydetrening"
fer redaktør'n, 60 meter opp i lufta!

Nærøy og Vikna
fra krankørga.

Ørner og
Vindmøller trives godt sammen på Hundhammerfjellet. Her på den
daglige inspeksjon.



Jobben er gjort!
Siste fredag i
oktober var alle blader montert og Hundhammerfjellet Vindmøllepark
består av 5 vindmøller. Hvorav de fire nærmeste gir 12 Megawatt og
er produsert av ScanWind AS på Verdal. Den som står lengst bort er
produsert i Danmark og gir 1,65 Megawatt.
ROALD I SPISSEN FOR 300 TONN.

Søndag 12.
september klokken 15.15.
Med Roald bak
spakene, i Austadgutans største hjullaster, startet transporten av
250 tonn vindmøllegenerator, lastet på TransRig/Sarens Kamag.
Kamag'en har en vekt på ca. 50 tonn og drift på 4 av 12 aksler. Bak
kommer Lars Tørring med den nederste delen av røret. Totalt har ca.
450 tonn satt seg i bevegelse mot toppen. Går alt som planlagt vil
turen ta ca. 3 timer.
Den første delen av selvbygget vei har en stigning på ca. 11 %, og
gjennomføres i fin stil.
EN KRAFTIG KOMBINASJON!
AUSTDGUTAN og
TRANSRIG + LITT FRA VANG's MEK.

Testkjøring av
avansert utstyr for transport av vindmølletårn 6. september 2004.
ScanWind på
Verdal utvikler og produserer avanserte vindmøller for norske
forhold. Transporten ut til monteringstedet tar Austadgutan, i
samarbeid med TransRig, på Verdal, seg av. Med spesialtilhenger bak,
tårnrør på 70-80 tonn, avansert svanehals levert fra Vang's Mek. på
Utøya og med Lars Tørring bak rettet på Austadgutan's Actros går
transporten knirkefritt.
De henne står å på sia om Austadgutan.
BRUMONTERING I OSLO, 2010.
Mæns 'n hjørnbolkailla'n hoill på me fløtting, va redaktør'n på
fløtting i Oslo, kor by'n no ska fersjønnas. Trafikken på Bispelåkke (i
bakgroinn) å E18 ska bort. Heile område ska vestnåkk bli ei Grønn long.
I deinn ferbinnels så bygges det i ny bru, fer bil å gang/sykkeltrafikk,
åver 26 spor på senteralstasjon. Brua bygges i Hållainn å de e SARENS
som hi fått oppdrage me å fløtt brua frå Hållainn å te deinn einnele
plasseringa.

Jåbben i hælga va å fløtt deinn henn seksjon frå lækter'n, te
Taubåtkompanie i Trondheim, åver E18 å te byggeplass.

2 KAMAG spesialtrailera, kvar me 12 akslinga, løfta opp bruseksjon
nr. 3, på nærmar 500 tånn å snægla sæ føst på lainn, nåkkå som tok ti.
Ballastvatn måt pompas både inn å ut, ætti kvart som traileran bevæga sæ
mot lainn. Vi start opp i fæmtia å va på lainn i hævtitia om kveill'n.

Føst ætti klåkka ølløv vart trafikken på E 18 delvis stoppa, å vi
koinn kjør åver. Seksjon va på plass i hælv totia om natta. I Påska ska
deinn seksjon vi sjer hen trækkas framåver, deinn nye seksjon ska så
sveisas i på, å næste fløtting e planlakt te 1. mai, om aillt går ætti
plan.
RAPPORT FRÅ REDAKTØR'n 19. februar 2010.

Mæns hjørnboldeltakeran kosa sæ me kaffe å vaffel, va redaktør'n på
jobb me SARENS. I Myster krafstasjon ha dæm oppdaga høg tæmpratur å
uregelmæssiheita i oljen på ein transformator. Når trafo'n vog 100 tånn,
å befainn sæ innerst inni ein islakt fjol, betydd de nå enårmt store
kåstnaa, om trafo'n skoill fløttas te Drammen, fer oinnersjøkels å
reparasjon. SARENS fekk dæffer fårespørsel om de va mule å løft ut
Trafokjærnen, inni masjinhall'n. Me egendesaina SARENS løfterigg å
spesialjækka, vart 93 tånn trafokjærne løfta ut, å oppdragsjiveran va
tydele fernøggd.
Att de va lite om plass kainn ein sjå på bilde. Masjinhall'n e ca. 13
meter høg, mæn de va minner einn 15 cm å gå på når Trafokare vart dreggi
ut.
Kraftstasjonsæger'n BKK produsert strømmm fer 8 melliona i vækka, så hen
mått teng vårrå i ård'n, te vårflåmmen starta. Kraftværke e eitt
ælvekraftvæk som bruke vatne frå tri ælvi, når det e der. Hen e de ittj
nå magasin å samle opp vatne, de som itj brukes går rætt i sjøn
PÅ JOBB I MARMARASJØEN, TYRKIA, 2010.

Om kveill'n onsdag 16. mars står Derricken på plass. 1 døgn førri ein optimistisk
plan. No, tossda'n, e vi i gang me å rigg ne.

Te Elegace Resort Hotel, Yalova kom vi, 9 mainn frå Sarens seint om
fredagskveill'n. Trudd vi skoill få start oppme jåbben på Leiv Eiriksson
på deinn tiHjørnbole avvekla møte om lauda'n. Mænn nei da de vart
ledigang å ledigang. Hotælle legg tenærma i "ødemarka" ca. 2 mil øst fer
by'n Yalova. Ein lit'n plass me 400 - 500 tus'n innbyggera.

Ledigang e rote te --------! Nå ja, de sjer itj ailldeles sålle ut
hen da. Hainn Sindre (som no hi fått namne Salak) sjer ut te å vårrå
gått i gang me ein båks EFES, mæns 'n Terje frå øver.Vådal'n, nytesætt i
Sarens, hi ti i gått tak om EFES flaska. Ælles e de størrelsa frå
Besta'n å Malm i sællskape. Hainn Salak hi fleir gång jort oppmærksom
på at hainn e i frå Nerbakkin, likitj Sølberra'n namne sjø.

Leiv Eiriksson kom sæ omsider i jænnom Bosporus å e hen i gang me å
lægg te kai på Besiktas Ship Yard. kor de ska fåregå diværse
vedlikehåillsarbé å vi i Sarens ska løft Derricken på plass. Fårtråppen
på 4 mainn hi kommi sæ om bol, mænns vi de 5 sistan håp å kåmmå om bol i
køpe tå da'n i dag, 14. mars.

Foto: Salak frå Nerbakkin.
Mænns vi veinte! Bjørn Tverraas sekte sæ inn, mænns Redaktør'n veinte
på tur. (ingen groinn te å sætt sæ) Resspækt'n fer Proffa'n hi steggi
betydele.

Te slut hi æ i tips te hainn Roger betångentreprenør. Du kainn spar
inn my på stillasj, arbessklea å værneutstyr, om du innføre Tyrkisk
standard. Hen fåregår de støping å mainnskape klare de tydelevis gått
utan kåstbart ækstrautstyr.
Om du hi løst så kainn du sjå på Google eart: Hotælle: 40.41.1600 N,
29.26.4000 Ø, Besiktas Ship Yard: 40.42.4430 N, 29.28.0080 Ø.
HÆLSENG FRA SINOP TYRKIA 17. JANUAR 2010.

I dag e de deinn føst "frida'n" si vi kom te Sinop, hainn Leif Tore
Engan, (øverst i Åsalia) 8 mainn te frå Sarens å æ. Som de kainn sjå på
bilde så e derrekken kommi på plass å Sarens utstyre regga ne. Jåbben e
jort pærfækkt å feilfritt, itj så my som ein blånæggel hi de vørti på
nån. No ha æ ti åver hoinner bilde tå jåbben, mæn plussele så nækta
minnebrikken å ji frå sæ bilda'n, så de bli lit frå sjølve operasjon me
løfting tå tårne.

Hen stårn 'n Leif Tore på dække te SIEM LOUISA som hi frakta de sist
lasta frå riggen å inn te kaia i Sinop. To næst'n foille dækk, ca 260
tånn, me utstyr e frkta i lainn. No ska de lastas på 13 trailer å kjøras
te Sarens Belgia, å te Steinkjer. Leif Tore reist heim i dag, mæns æ ska
vårrå nån dåggå te å last opp trailera'n.
Bøggninga i bakgroinn ska vårrå ca. 4000 år gammel, å når'n fer roint
i by'n kainn ein få intrøkk ta at de heiller itj e revvi i hus sia deinn
ti.

Hen e de i bilde tå "Hotælle", som æ bur på, me riggen i bakgroinn.
Avstainn te kaia i Sinop e 2,6 km.

I bakgroinn sjer vi deinn Øste del'n tå Sinop, som hi ca. 35.000
innbyggera på deinn henn tia. Om såmmår'n tridøbbles de te åver 100.000!
Mæn hverken hainn Leif Tore eiller æ dreg hit på feri!


Det e lik æns hen, som i Spania, massevis tå hælvfærdi hus å
boliblåkki. De e vel i resultat tå økonomikrisa de å. Spørsmåle e om
Leiv Eiriksson finn olje oinner bått'n tå Svartehave. De ska bårrås tri
høl på i vassjup'n åver 2000 meter. Nån hi snakka om 3000 meter oinner
der i jænn.
I motsættning te dåkk heim på Rør'n, hi vi hatt tæmperatura på greinsa
te de fersvarle, når de jeill å arbé utan tegang te ØL. No i dag e de
heiller sur vinn litte rægn, mænn brukbarr tæmpratur. De skoill vårrå
meillt SNØ, mæn deinn hi itj kommi, einnå.
BYVANDRING I SINOP 18. januar 2010.
Jåbben på Leiv Eiriksson e jort å no ska vi seinn heim 13 trailera me
utstyr. Traileran skoill ha kommi i dag, mæn de verke som om Tyrkia, på
det område e vær einn Øst-Tysklainn i slut'n på 60 talle. Men teng sjer
ut te å løys sæ, så om onsda'n bli de kansji lasting. Ætti å ha fåreti
ein nødvendi sjækk å døbbelkontråll tå papir å utstyr vart de ti te i
lita byvandring i Sinop.

Sinop e ein gammel by bøggd inni å roint ein bymur som hi
opprinnels frå ca. 2000 førri Kristus. På havna legg de ein masse små
feakarbåta, å de kainn sjå ut te at de e hovednæringa. Fersjelli
oplysninga sei at by'n hi ein 35 - 45000 innbyggera om vinter'n, nåkkå
som tridøbbles i feritia.


Utåver feske, så e resturanga, butikka å hotell som sørge fer arbé å
inntækt te befølkninga. Både innom å utom bymur'n drives det returanga å
"pølsbui", tydelevis innrætta mot turistsesången.No på vinter'n e de fer
det my som e stængt. Ocean Rig, som æg riggen hi leidd å fått åpna to
hotæll som disponers tå dæm som itj får plass på riggen.

Typisk muslimsk, bønne tår'n me krafti høytalera, som lage ulyd fleir
gång om dag. Lyd'n hørdes som krafti støy heilt ut på riggen. Ein teng
vart vi eni om, hainn Leif Tore å æ: Bli de avstæmming om sånnt i Nårri så stæmme vi NEI!

Typisk feskbutikk!

Utypisk turistbutikk, kor de eård'n å åversekt.
Båtmodælla e trule hovedsuvenir i Sinop, me mang spesialbutikka.

Bymur'n kainn brukas som groinnmur!

Strainna neom hotell Antik, kor Ocean Rig hi sett Tyrkiske
hovedkontor så læng riggen legg i Sinop te utrustning. Hen e de nåkk
fint når sola sjin å varmin kjæm.

På kaia i Sinop betyr besøke frå Leiv Eiriksson stor trafikk. To
supplaibåta å eitt kransjip e nok ikke vanle hen. Me 260 tånn Sarens
utstyr, 2 trøstera på 75 tånn å my ainna utstyr på kaia kom "havnesjæfen"
å uttrøkkt bekymring fer kaia, å deinn bekymringa bli vel itj minner når
13 trailera ska inn å lastas. Supplaibåtan SIEM DANIS å SIEM LOUISA kjæm
frå Ålesund, mæns BIGLIFT'n heite TRANSPORTER å e Nederlandsk.
|