RØRA "STASJON". Oinner begrepe "Stasjon" ræknes å me Børgin, Bergsgreinna å Røskje. I ongdommen vart de utkjæmpa mang dysta millom Hylla å Stasjon. Det vart kjæmpa på de flest "Arena'n" frå Fotbaill, snøbaillkrig te reine slåsskampa. Dæm som budd i Salbergs greinna hamna åft i ein gråsoni, å konn delta på bægge sia'n, å skapt sålles ein vess balanse i styrkefårhåille. JULBUTIKK PÅ WIBE! HEN BLI DE LIV! I dag, 15. novæmber, fekk vi våttå koffer att de hi verri haintværkera i arbé, bakom tedækkt vindu! Gavebutikken 1. stopp åpne! Å de me i Dame frå Gæli sia tå Straumen, som drivar. Koffer hu hamna på Stasjon, på Røra, hu som ha drevvi fleir butikka på Steinkjer? Ja, det kainn du lesa om i dagens "Inderøyningen" som å ha ti sæ åver brua å te Røra.
Turid Aalberg, som Dama heite, står hen mett i
det nyopp-pussa stasjonskontore, korr tågtrafikken ein gång vart
styra. Du kjæmm inn på Butikken jænnom kontordøra, å hen hi de sjedd atore ferrainnringa, å de e åpna opp mot de "hæmmele" rommet, som redaktør'n i aillfaill itj hi sætt fota'n før. Hen befinn vi ås i veinteromme, korr døra hi vørrti jømt å fått status som utstilling ferr årets Adveintskalænder. Deinn store å tonge pængskapsdøra e bort, mæns kassadisk å pakkedisk hi åveri plass'n. GAVEBUTIKK e så apsolutt rætt betægnels, me i breitt å varieranes utvalg, frå klea i oill å Kasmir, via ailt mule tå pynt å nøttejænstainna, te dråps å POPkainn me eksklusiv smaka. Åpningsti, va spørsmåle? Nei, de hi æ itj vynni å tænkt på va svare heinnes Turid, som ætti i kårt tænketi skreiv ne deinn henn lappin. Vi får prøv me denn ti'in, mænn dæmm e itj fastlåst, å kainn ferrainnras. Skoill de vårrå nån som hi ønske om ainna ti'i, så bærre ta kontakt! Du får ta dæ ein tur ferr å sjå på GAVEBUTIKKEN på Røra Stasjon sjøl. Jo da, de e både Kaffeautomat å kaffejør'n på plass, å sælvfølgele litt gått atåt! RØRA STASJON 2011. Opppussinga tå Røra stasjon starta opp i fjol. Mænn på groinn ta at de nye vindua, som va lage ferdi på Snekkarvekstè, neppå Ørin, jekk me i flamman da Snekkarværkste brainn i fjol, va dæm itj færdi me jåbben finn i sæmmår.
No hi de kommi på plass nye døri, vindu å nytt tak. Tak e itj lakt
me deinn opprinnele Altasjifer'n, mænn hi fått ein, sekkert belliar
takstein. Dørin e heiller itj tå såmmå type som dæmm som va i 1947. Ein sakne stasjonssjilte me RØRA. På framsia ha sjilte å Høyde åver havet. Va det 51,5 meter eiller 50,5 meter? Vi får tru at skilta å e te oppussing å kjæm på plass ætti kvart. Stasjonsparken, som ein gåmg i ti'a ha fine grusveia å "lomma" kor det sto bænka, fekk fleir diploma deinn gången Stasjon va bekjent å ha fleir ansatt. No e både kailla'n, grusvei'n å bænka'n rasjonalisert bort. RØRA STASJON 1947.
Bilde hi kommi frå 'n Thomas Arnevik som la me ein link te deinn opprinnele fotografen. Stor TAKK te Thomas som åverseinnt bilde. De e utrule ka leseran på Rørsia klare å skaff fram tå ståff som ægne sæ på sia. Finn DU nå tå intræsse, seinn de! På deinn tia va de regelmæssi bussrut millom Straumen å Stasjon. Buss'n tok å me sæ gods som kom me godtåga, som deinn gången stoppa på Røra. E de nån som kainn bidra me nå meir om bilde?
Røra stasjon 6. november 2004. Kopiert fra:Jernbaneverket
Nasjonal
verneplan for kulturminner i jernbanen Røra stasjonRøra har en frodig stasjonspark sør for stasjonsbygningen. Denne har fortsatt mange elementer fra den opprinnelige parken; bl. a. trær (alm og bjørk), busker (søtmispel og ungarsk syrin) og plener. Anlegget er godt holdt i hevd, men er forenklet noe opp gjennom årene. Stasjonsbygningen avviker i form og materialbruk fra de øvrige på Hell-Sunnanbanen. Godshuset er det best bevarte på banestrekningen. Begge er tegnet av arkitekt Paul Armin Due. På grunn av det intakte parkanlegget er Røra stasjon aktuell for vern i parkverneplanen. Vernet bør i så fall også omfatte stasjonsbygningen og godshuset som komplettering av listen over verneverdige stasjonsbygninger på Hell-Sunnanbanen.
Røra stasjon 1918.
Dette bildet er hentet fra INDERØY lokalhistoriske kalender for 2005, og er å få kjøpt på Wibebutikken.
Det første toget kom til Salberg stasjon 15. november 1905. Navnet Røra stasjon ble tatt i bruk 1. august 1918
Salberg poståpneri kom til Salberg stasjon 1. okt. 1906. Det ble nedlagt den 01.mars. 1998. 1.okt.1918 fik det navnet Røra poståpneri.
TOGTIDER FOR SALBERG STATION 1906.
"STASJON"
Når Jernbanen kom gjennom Røra førte
til at ett nytt "sentrum" etter hvert ble til. Meieriet, handel,
Telefonsentral, Folkets Hus, skole, Idrettsplass førte til at
"Stasjon" ble ett begrep som omfattet et relativt stort område.
Takk til Kjetil Austad som har funnet denne fakturaen! HANDELE'N PÅ RØRA STARTE OPP.
RØRA PÅ RÆTT SIA
TÅ STRAUMEN: Klippet fra "Inderøyboka Bind 1". Lånt på biblioteket på Venna. STASJON FRA VEST.
Bildet er skannet fra ett gammelt postkort som Bjarne Sjøvold har funnet. Bildet er velig kornet her, men det blir en bra utskrift i størrelsen 10x15 cm direkte fra PC'n. Er det noen som ønsker en kopi. Send meg en E-post. UTSIKT FRA RØSKJE 1906.
KLIPP FRA RØRA IDRETTSLAG. Lagsavis 1945.
REGLER FOR RØRBYGGER.
BILDER FRA NORD-SALBERG.
Bildet er fra
1914. Fra venstre Jakob Salberg, Tormod Salberg, Bergljot ?, Anders
Salberg og Ane Salberg Wibe.
Sølvbryllup på
Nord-Salberg i 1914. POTETOPPTAKING PÅ WIBE 1952.
Fra venstre: Margot Boneng Austad, Jorulf Wibe, Marit Laupsa, Marie Hegg Hagen, Inge M. Johansen, Otto Røymyrås, AnneKarin Solberg, John Salberg, Pål Fagervik og Ane Wibe.
Bildet er i
Jorulf Wibe sitt eie, og han forteller: Å drive butikk straks etter
krigen var ingen lukrativ virksomhet. Det var lite penger blant folk
og bare det aller nødvendigste ble kjøpt på butikken. På Wibe var
det ei ku og høner i uthuset. Stasjonsmester Osflaten leide bort
ledig jord på stasjonsområdet til Wibe. Der ble det dyrket gras til
kua og potet. SMESTU I 1945.
Dette bildet har
jeg fått fra Grindberg. Bildet viser den gamle "Smestu" hvor
bestefar til Anne Stornes bodde, og hadde sin første smie. Den lå på
motsatt side av veien der Knut og Åse Salberg bor i dag. Om
redaktør'n, som sitter på motorsykkelen, er 2 år, så er bildet fra
1945. SALBERG KIRKE. Hentet fra Kirkebladet med tillatelse fra Hans R. Hammer: Rørbyggene reddet kirketårnet
Rørbyggene tok utfordringen om å redde tårnet på Salberg Kyrkje på alvor. Gjennom en enorm støtte til soknerådets innsamlingsaksjon står kirka i dag frem i en ny og verdig utgave. RåteskaderRøra Sokneråd satte i sommer i gang en innsamlingsaksjon for å redde tårnet fra et større forfall. Skadene var riktignok ikke så store som beskrevet i et kirkeregnskap fra 1700-1703: ”Denne Kirche er en meget liden, ganske forfalden og opraatnende paa Taget som staar til nedfald”. Så ille som dette var nok ikke dagens status for vår kjære kirkebygning, men råteskadene på tårnet hadde kommet så langt at noe måtte gjøres. Inderøy kirkelige fellesråd og kommunen er de som har det formelle ansvaret for vedlikehold av kirkelige bygg og anlegg. Men, som de fleste vet, kommuneøkonomien er ikke den beste, så her var det ikke mye å hente av midler til formålet. SaksgangLeder i Røra Sokneråd, John Halvor Berg, forteller: - Vi sendte i sommer en melding til Bispedømmerådet, med beskrivelser om hva som måtte gjøres. Vanlig saksgang er at etter at rådet har behandlet saken videresendes den til riksantikvaren. Vi har enda ikke fått svar på vår henvendelse. Det kan kanskje høres rart ut at vi allikevel satte i gang arbeidet, men i og med at de planlagte inngrepene ikke omfattet noen form for bygningsmessige endringer, kun vedlikehold, tok vi sjansen på å gjennomføre tiltaket. Skadene ville etter all sannsynlighet bare blitt større om vi hadde valgt å utsette arbeidene. InnsamlingsaksjonEtter at vedtaket om realisering av restaureringsarbeidet var tatt, satte soknerådet i gang en innsamlingsaksjon til restaurering av kirketårnet. – Ikke alle trudde vi ville klare målsetningen på kr. 145.000,- , sier John Halvor Berg. Noen trudde vi kunne klare 50.000,- , optimistene mente at klarte vi å få inn 75.000,- til formålet måtte vi være kjempefornøyde. Rørbyggene, det være seg både enkeltpersoner, lag/foreninger, bedrifter, har i løpet av de siste månedene totalt samlet inn 135.000 blanke kroner! sier en stolt og fornøyd soknerådsleder. Sammen med reserver fra soknerådets egne midler gav dette innsamlingsaksjonen det nødvendige beløpet for å redde kirketårnet. RestaureringsarbeidetForrige gang det ble gjort restaureringsarbeid på tårnet ved Salberg Kyrkje var i 1951. Den gangen vart arbeidet ledet av Reidar Bergstad. I år vart arbeidet utført av Byggmester Grande AS v/ rørbyggen Asbjørn Koa. Hva har så arbeidet bestått i ? – Det er skiftet utvendig kledning på tre sider av tårnet, samt restaurert/laget nye tårnluker, sier Koa. Kledningen som er brukt er 2” liggende planke med not og fjær, samme dimensjon som i 1951, men i år er det ikke brukt høvla materiale. For 53 år siden ble tårnet tjærebredd etter byggearbeidet, i høst er det grunna og malt to ganger. Denne arbeidsoperasjonen er det for øvrig Alf Magnar Lundås som har utført på dugnad. Asbjørn Koa forteller videre: Arbeidet har gått etter planen, men det er klart at et slikt arbeide krever mye tid og nøyaktighet. Det faktum at et gammelt bygg ikke er helt beint tilsier at det blir mye tilpasningsarbeider. I tillegg sier det seg selv at byggeoppdrag på tak medfører mye ferdsel opp og ned fra stillasene. På spørsmål om hvordan tidsforbruket var i forhold til forventet sier Koa følgende: - Arbeidstida for oppdraget har vært som forventet, jeg beregner det til å være ganske nøyaktig ett månedsverk. HonnørArbeidet som har foregått i september måned, har med all tydelighet gitt Salberg Kyrkje en ansiktsløftning som fortjent. Landets minste soknekirke er elsket av sine ”sognebørn”, derfor har soknerådets aksjon virkelig truffet rørbyggen på et punkt som vekker dens giverglede. En stor honnør til alle som har bidratt – no kan vi igjen vise frem Salberg Kyrkje med stolthet !
Hellberg Nedre, november 2004.
Hans Reidar Hammer
Bilder tatt 12.12.2004. Salberg kirke ligger åpent og fint til i lia ovenfor Hyllbukta. Den skal være landets minste sognekirke i tre. Historien går langt tilbake og jeg har funnet noen opplysninger på Internett, bl. a. på en Tysk turistside. På den tyske siden opplyses det at kirka er fra 1720. I 1589 sies det å ha vært 6 kirker i Inderøy prestegjeld, men det var ikke lenger bruk for Ulven og Kirknes kirker. Kirkene som ble igjen, var Sakshaug hovedkirke og annekskirkene Verran, Hustad og Røra (Salberg). Prestegjeldet skulle ha to prester. |
Røra musikklag 1943.
Skolebilde fra Asphaug skole 19??. Begge bilder fra historielagets kalender for 2005. DET HENDTE TING PAA RØREN FØR I TIDEN OGSÅ:
LITT HISTORIE OM HELLEM 172/1
Bygninger: Hovedlån og fjøs vart flytta og ei ny kårstu vart oppsett. I den kårstua bodde det flere personer bl.a. Kristoffer Oppdal. Denne bygningen var sikkert ikke så bra, for i 19?8 vart det bygd ei ny kårstu. En liten kuriositet: Rolf Johansen kjøpte stua og sette opp bolighus til seg og sin familie. I 1971 vart det nye murer på hovedlåna. Ny bordkledning og vinduer i 19?? sentralen omgjort til stue i 1972 da sentralen vart nedlagt. I 1948 var det oppsett ny låve, den samme som står i dag av Ingvald Koa, Jon Hegdal og Rolf Johansen. I 1958 vart det bygd redskapsbu I 1963 vart det bygd nytt fjøs. Det vart omgjort til gris i 1972 da hamningen vart solgt til boligformål. Bjarne hadde støpt dekke over fjøset, så i 1985 vart 2 etg. omgjort til fødeavdeling. I 1995 vart 2 buer i låven omgjort til talle løsdrift for gjeldpurkene . Nytt verksted og garasje vart bygd i 1995.
Nydyrking: Bernt Holtan,min bestefar dyrka opp ganske mye jord noe han fikk Norges vels medalje for. Han dyrka først opp området rundt der Røra skole ligger i dag ca 20 dekar. Dette området vart solgt til Inderøy kommune. Så dyrka han opp området innenfor det gamle forsamlingshuset ca. 60 dekar og området overfor jernbaneovergangen ca.30 dekar.
Vatn og strøm Vatnet vart innlagt samtidig som gården vart flytta og kom fra en kumme overfor gården oppe ved der Odd Gunnar Løseth bor i dag. Vi hadde vatnet i lag med Wibe og Jensvolden. Strømmen kom i 1918-19
Fra 1912 –1928 var det skysstasjon på Hellem som Bernt Kristian drev . Han frakta passasjerer som kom med toget til Straumen med hest. Min far forteller at han hadde mange turer dit med reisende.
Sentralen og annen aktivitet i hovedbygningen. I 1904 startet bestefar opp med handel i østre enden av hovedbygningen. Dette drev han med frem til 1908 , da Elmar Wibe tok over butikken. Han drev der til i 1915 da han kjøpte Hynne og sette opp egen butikk. Fra i 19?? hadde dr.Kjølmoen legekontor der frem til 19?? Tannlege Sørhus hadde også kontordager der. I 19?? tok min tante Aasta Holtan over bestyrerjobben på sentralen , og den vart flytta til Hellem. Ho var bestyrer der frem til den vart automatisert i 19??. Stuene vart de opp-pussa og tatt i bruk av gårdens folk. Hellem juli 2004. Bernt Holtan
Takk Bernt. Redaktør'n.
WIBE butikken 1908 – 1992.
Fra mars 1908
leide Elmar Wibe butikken på Hellem av Bernt Holtan. I forbindelse
med jernbaneanlegget var gården flytta fra området ved Nord-Salberg
til der den ligger nå. Bernt Holtan drev butikk der fra ca. 1904 til
28/02 1908. Det var også skysstasjon på Hellem.
I 1914 – 15 kjøpte Elmar Wibe
huset til Vist Meieri, og
bygde om det til butikk og leilighet. En kostnad på ca. 15.000. I
1916 ble han gift med Anne Salberg,
og de fikk fem barn. I huset var
det dessuten butikkdame,
kjøkkenhjelp og barnepike. Så noen år var det i alt 10 personer som
budde her.
Det var få forandringer som vart gjort med butikken før etter krigen. Først ble kjelleren forstørret og det vart laga 2 kjølerom. I 1952 vart det bygd nytt kontor og det gamle lagt til butikken. Det kom ny innredning og kjøle- og frysedisker.
I 1963 – 64 vart hele huset forstørret fra 144 kv.m. til 300 kv.m grunnflate. og ombygd til 2 fulle etasjer. Hele 1. etasje ble til butikk, kontor, kjølerom og lager. I kjelleren var det en liten avdeling for jernvarer, og ute kom det nye bensinpumper. Vareutvalget var mye større i gamle dager enn i dag da det nesten er bare kolonial. Det som er borte er manufaktur, sko og annet fottøy, jernvarer, kortevarer og maling m.m. Den gangen var det assortert landhandel.
Fra 01.04.1992 er butikken med lager og en del av kjelleren bortleid til Hakon Nord Invest A/S,Trondheim. De ansetter drivere av butikken. Resten av huset er leilighet.
Røra, juni 2004.
Jorulf Wibe. |
I Inderøyningen torsdag 17. juni 2004 stod dette stykket å lese.
Forfattar, lærar Andrea Hjelde, som har en stor del av æra for at redaktøren og Rørbygger kan skriva, lesa, laga mat, med meir, har gitt meg lov til å skriva av og legga stykket ut på Rørsia.
Frå Klokkargard til barnehage – ein æra er snart over.
Bilde av Klokkargarden er tatt fra et flyfoto fra 1949.
Etter at jernbanen, Hell – Sunnan, vart bygd gjennom Røra, kom det opp fleire hus og bedrifter kring Røra stasjon. Asphaug skole var alt bygd i 1896, likeins det første huset, heimen til Severin og lærar Margit Hervik., stod reist sist på 1890 talet. Garden Hellem vart flytta i 1903 etter som jernbanelinja kom til å gå gjennom uthuset der han stod oppom Nord-Salberg. Butikkar vart bygde i 1915, Røra Meieri kom i gang i 1916, og fleire heimar vart bygd etter kvart. Tre hus har vike plass til området for Røra Fabrikker attåt det gamle Samfunnshuset. Slik er det også i dag. Plass må ryddas til andre formål. Røra Barnehage skal bort. Grunnen blir brukt til veg.
Ein familie pregar bygda. Huset vart set opp som bustad for Første-læraren og klokkaren i bygda. Det er sagt at det ved eit "benkeframlegg" på eit heradstyremøte vart vedtatt å byggje Klokkargarden som stod ferdig i 1918. Huset vart bygt på grunn frå Hellem. 20 til 25 mål jord høyrde med. Jorda vart nytta til eng og åker, og det gav ei tilleggsløn for brukaren. Attåt boligen var eit stort uthus innreidd med fjøs, skjol, låve med meir. I fjøset var det kyr, gris, høns og sauer. Ein hage med kvitmåla gjerde hegna inn stuelåna. Det var eit stilreint hus med skråtak, løfta opp med gavlar på alle fire sider. I første høgda var det attåt to inngangar, to stuer, soverom og kjøkken. Andre høgda hadde soverom. Klokkargarden vart ikkje berre hus, men ein heim for familien Grande. Ivar Grande var nemleg den første læraren og klokkaren som budde der. Han kom til Røra i 1914 og budde dei første åra i husværet på Asphaug skole. Han var frå Leksvik, men kom til Røra frå Verstad skole der kona hans, Helga f. Verstad, høyrde heime. Etter kvart auka familien til ein barneflokk på seks, to jenter og fire gutar. Det var ein evnerik og livsglad ungdomsflokk som voks opp og gav sitt preg i bygdesamfunnet gjennom idrett, i musikk- og songlag, attåt godt vennskap i kameratlaget.
Ein heim for mange. Barna vart tidleg stilte overfor livets alvor ettersom mora døydde frå dei i 1928. Hardt var det også da dei måtte bryte opp frå heimen i 1940 da faren brått døydde den 7. mai. Ein ny lærarfamilie, Asmund og Borghild Solberg og ei dotter, tok over huset. Etter kvart flytta søskenflokken Grande bort frå Røra, men dei fann gjennom fleire år vegen "heim" til glede for naboar som hadde vokse opp i lag med dei. No er dei alle borte, men ein soneson etter lærar Grande bur på Røra. Familien Solberg budde i Klokkargarden til sommaren 1954 då dei flytta til Namsos. Så vart Odd Lorås klokkar og styrar for Røra skole. Bergljot og Odd Lorås hadde fleire barn, ein son og tre døttre. Dei budde i Klokkargarden til jul i 1963. Da flytta dei inn i eige hus her på Røra. I 1966 vart Klokkargarden bygd om til to lærarbustader der lærar Kari Sand budde i andre høgda til våren 1991. I første høgda budde familiar med heller stutte opphald fram til 1980 da romma der vart ominnreidd til barnehage. Etter kvart vart huset nytta til samme formål. På jorda som høyrde til Klokkargarden vart Røra skole bygd i 1955, og seinare samfunnshuset slik det står i dag.
|
FØR NY E6
VART VIRKELIGHET: Røra, det eneste stedet på E-6 mellom Roma og Nordkapp hvor du må stå i kø for å vente på tog. Det går rykter om at riksantikvaren vurderer krysset som verneverdig, og følgelig må det bevares uforandret i all framtid. Vegvesenet har utarbeidet planer for nytt kryss i ca. 30 år uten at det er blitt synlige resultater. Røra er en del av Inderøy kommune og var tidligere egen kommune med et areal på ca. 27 kv.km., ved kommunesammenslåingen i 1962 var folkemengden 1.011 personer (01.01.1961.) Røra ligger 100 km nord for Trondheim, i dette krysset starter den "Gyldne omvei", som fører deg til Steinkjer over kommunesenteret på Sakshaug og Sandvollan. Turen blir en 6-7 km lenger, men har mange kulturtilbud, så den kan ta noe tid og bli betydelig lenger. Røra har 2 tettsteder: Røra dvs. stasjonsområdet med Hellemshaugan, her bodde det 471 personer 01.01.2000 og Hylla boddedet 351 personer på samme tid.. På Røra ligger Røra fabrikker, som foredler frukt og bær til gode og helsebringende produkter som finnes i butikker over hele landet. På Hylla ligger kalkverket, Verdals kalk, som er leverandør av foredlet kalkstein som benyttes i industri, jordbruk og miljøforbedring. Andre bedrifter med oppgaver over store deler av landet er Røra Transport AS, som med sine røde kjølevogner og SPIS logoen er lett gjenkjennelig. Austad Maskinstasjon AS er en allsidig entreprenør innen med hovedbesjftigelse innen graving og masseforflyttnig, men har også andre spesialoppdrag som flytting av hus og tungløftoppgaver basert på hydraukisk jekkeutstyr. Siste oppdrag, november 2002, med dette var å løfte på plass en russisk tråler, på en slipp i Tromsø. Ellers er Rørbyggene selvhjulpen med det meste: 2 byggmestre innen tre og betongarbeide, spesalfirma for bor og betongsaging, el. montør, gårdsagbruk, sjenningbakeri, bilverksteder, 2 lokalbuttikker, veikro og og lokal pub, mekanisk verksted med filial på Straumen, allsidig mobilverksted med mange miljøprodukter og en rekke småbedrifter. Jordbruk og husdyrhold skaffers oss god og sunn mat. Grunnskole, barnehager, idrettsanlegg, skytebane, lysløpe og et stort terreng med turstier for mosjonister og turgåere, campingplass, kaianlegg og selvfølgelig E6 og nordlandsbanen. Røra er en god plass å leve på, noe som betyr at de fleste av de som bor på Røra har sin arbeidsplass utenfor kommunen, på Verdal, Levanger, Skogn, Steinkjer og naturligvis på oljeplattformene i Nordsjøen. Her nevnes spesielt en eksklusiv, men utdøende rase: sjøfolk i utenriksfart, som snart pensjonerte kjølemaskinister fra gasstankfart på østen. |
Stasjon 25. juni 1953.
Dette bildet henger i gangen på Helsehuset på Inderøy. |
Redaktøren var på dette
tidspunkt 10 år gammel og var elev på Asphaugen skole. Forran skolen
kan vi se at "Bubbdalen" er i sin spede begynnelse. På sia av skolen
ligger Sanitetens badehus. Her var det kvinnebading på fredag og
herrebading på lørdag. Nå er det "skolhøtt" på Floåsen. Bak skolen ligger huset til Sigrid Brandsegg. "Trønderfrukt", som det het den gang har fått på plass sin nye produksjonshall i betong. På stasjonsområdet er det kommet ett nytt sidespor, tilrettelagt for Hylla Kalkverk. Tidligere hadde kalkverket en lasterampe på Hellemsia. Kalktransporten ble utført av Kaljohan Hamrum fra Sparbu. Han kjørte Fargo? med breint kalkstein. Bilen ble rygget opp på ei svingbar plattform, og steinen ble tippet direkte ned i NSB's spesialvogner. Det hendte at ein og annen kalkstein ble liggende igjen, og var det en hendig vassdam tilgjengelig, var det duket for store kjemiske ekspriment, med bobling og koking. FARLIG? Nei, ikke som vi viste, bare vi passet øyne og bar hud. Hellemsgården ble bygget i 1902-3. Den måtte flyttes, fra lia oppom Nord-Salberg, fordi jernbanen kom over gårdsplassen. Hovedlåna og den lave delen av fjøset er fra den opprinnelige gården. Jernbanen ble bygget gjennom Røra først på nittenhundretallet, telefonsenteral og meirie ble flyttet fra Hylla, Stornessmia ble etablert, var det først i krysset ved Wibebutikken? Wibebutikken feirer vel snart 100 år. Hva med Samvirkelaget, doktergården og Asphaugen skole. Er det noen som kan bidra med historiske opplysninger, send meg en E-post. |
Stasjon på 60 tallet?
Dette bilde har jeg avfotografert hos Jorulf Wibe. Litt usikker på når det er tatt, men det lagret byggningsmaterialer på "Skolgål'n". Nytt samfunnshus er i emningen, men ingen hus er revet enda. Hyggelig E-post fra Aud Lyngstad:
Hei Jan
No hi æ setti på
timesvis å lessi om gammelt å nyttj nyttj ifrå Rør'n, å da fainn
æ stassjonsbillde som du sei må vårrå frå 60-tale. D som du hi
fått fottograffert hos'n Jorulf på bu'n.
D går ittj an
d, aillfaill ittj ætti 1960, ferdi
vi fløtta in i garrasjn 16. mai i 1961, å da va'e væg heillt
oppåver åt'n Martin Røkke, hainn va færddi me huse sett, å'n Per
Fællmainn ha såvittj byint å kårrå me groinnarrbe, å d e ingen
væg frå Bubbdaln å oppåver der på dedenn bilde. Hainn far
byinnt å riv Asphaugen Semminar i 1961. Vi fløtta ferræstn på
Røra in åt a bæstemor i Håggåstu 16. novvæmber i 1960, å månndan
ættipå byinnt æ i førsteklassn lamme a Unni, søstra di.
Æ e sekkert
"ein tå småongan" fer dæ, men sainnele va'e my "småonga" me
grått hår (d litjle som va ijæn) på Bayersk Aftn om
laudaskveilln å ja! Tia går ...
D går
ferræstn ittj an å seinn åt dedenn addræssn æ seinne frå, men d
går an å seinn evventuelt svar åt:
jomfru.l@frisurf.no
D e bærre d
da, at d e nå gæli me konnfiggurasjon på deinn addræssn å, så æ
får ittj t å seinn derifrå. Ferstå'e deinn som kainn.
Me hælsing
Aud Lyngstad
Rørbygg - p t
busætt i Brussel
Stor takk te dæ Aud!!!
Da bynne vi
vel å vårrå på slut'n tå fæmtitale. Æ starta i 5. klassin på
nyskolin, å d va vel i 1955, skolgål'n på Asphaugen e tegrodd,
så i par år hi'n vel leggi ubrukt. Kainn bilde vårrå frå 1958?
Hen må 'n Per Fellmann på banin!
Ja, e d itj
utrule. Deinn eine ongveitja ætti deinn ainner bli bæstemor, ja,
te å me ei å ainna åldemor dokke opp! Gått vi sjøl heill ås ong!
Jan.
|
Folketelling i
1900. Det er mye å finne på Internett og jeg har søkt etter bosettinger rundt "Stasjon", og har funnet 54 personer som bodde slik:
Hellem er
registrert med 12 personer. Benjamin Lorntsen og Krestianna
Pedersdatter var begge født på Sparbu, og står som eiere. De hadde i
sin tjeneste 3 jordbruksarbeidere og 1 budeie. 1 svigersønn er
betegnet "Hustømmermann". Nå undres jeg: Er Gjærdet heimen der Laurits Hofstad, skomaker, bodde? Og hvor hvar Lileenget? I 1900 er meieriet på Røske, med 5 beboere. Svar fra Arne Løset: Inn på sia te STASJON med befolkning fra 1900 lure du på kor "Gjerdet" e. Kainn itj det vårrå på "Gjale" da. Der a Åse ån Øystein Gregersen bur. Kanskje fer langt oinna stasjone det??
Joda Arne du har
rett! Torgeir Austad bekrefter og forteller i tillegg at Lilleenget
sansynligvis har ligget inne på Loråsengan, mellom Flata og Fines. |