Ting og Tang

DU KAN BIDRA MED DINE TANKER hen!
Dine tanker, sendt på E-post, enig eller ikke, de kommer inn på denne sia. (Skjer raskt om redaktør'n e heim, mænn kainn ta ti i Bobilsesongen.)

De mæst vættié T-A hi publisert på lang ti! Me eitt Fagbrev på CV'n åpne de sæ stor å breie muliheita. Redaktør'n fekk sett føst på 60 talé å fått opplev eitt heit utrule å aktivt arbeidsliv, med jåbbing i store dela tå Europa, å litte grainn i Tyrkia.

Kainn ein i telægg de fir rægneartan, å veit fersjæl på pluss å minus, ferr æksæmpel, i banken, skriv å les så nån loinde, å itj minst, hi stor nysjærriheit, da åpne muleheitan sæ.

Ingen som hi koinna jitt nå svar på spørsmålè, i Jæsteboka eiller på Jørnbolmøte, om lauda'n.

Da va de på ti å besøk redaktørn's gammle lærerinne Andrea Wibe Hjelde. Ha itj før stilt spørsmåle så va svare klart: Farin heinnes kom frå Hardanger, å va bestyrar på Trønderfrukt ætti krigen. Ænkelt å greitt, litte usekker på når hainn va bestyrer, mænn svare va å finn i 50 års Jubileumshæfte te Trønderfrukt:

På deinn ti Hanne Aga vart fødd va det ganske vanle att fødesel fåre jekk heim, å da me Jordmor Hansine Austad, som fødselshjelper. Å ætti som det står Røra som fødested, så må vi vel anta att det e tilfelle.

Heile Jubileumshæfte te Trønderfrukt finn du langt neppå sia Historiske Røra.

Deinn henn kommentator'n træffe spiker'n utrule gått på haue. Eitt typisk æksæmpel på Trønderpolitikkera, som ikke makte å sjå ut åver ega kommunegreins.Tænk på kor my ber intrøkk region ha jiddom kommun'an ha samla sæ om i par lokaliteta, gått i takt å utbasunert att vi på på f.eks. Innherred, samle ås om deinn beste lokaliseringa, å vil samarbé om å jørrå vårres bæste, ferr å oppfylle de karv som batterifakrikken hi.
Ka hi det kåsta kommunan å utred å markedsfør det tebue kvar enkelt kjæmm me.
Itj rart Trøndelag tape i kampen om både pæng å statle oppdrag. Itj sjyll på hu Erna, mænn gå inn i dåkk sjøl. Eiller e det sållles att bonvætte hi vørtti erstatta tå tå partiprogramm å særinterræssa?

Ny rapport: Elbilen ikke så miljøvennlig som mange tror.

Først etter 78.000 km slipper den ut mindre CO2 enn naboens bensinbil.– Vi må være ærlige

Det skriver han til The Telegraph, under tittelen «Bilprodusentene må være ærlige: Selv ikke elbiler er rene».

Polestar understreker selv at de som produsent har som mål å bli den mest transparente aktøren i dagens bilindustri.

– Bilprodusenter har tidligere ikke vært tydelig nok med kundene på hvordan produktene de selger påvirker miljøet. Det er ikke godt nok. Vi må være ærlige, uansett hvor ubehagelig det måtte være, sier Ingenlath.

Store CO2-utslipp under produksjon

Ved bruk av egne analyser, har Polestar avdekket at den nye elbilen Polestar 2, forlater fabrikken med et karbonavtrykk på totalt 26 tonn.

Sammenlignet med en tilsvarende Volvo XC40 med forbrenningsmotor, har elbilen et langt høyere CO2-utslipp i produksjonsfasen, grunnet høyt energikonsum i produksjon av batteriet.

Mens produksjonen av en Volvo XC40 med fossilmotor har et karbonavtrykk på 14 tonn, er tilsvarende tall for Polestar-elbilen 24 tonn. Altså er CO2-utslippene fra elbilproduksjonen nesten dobbelt så høye.

Må kjøre 78.000 kilometer

Polestar har også publisert det såkalte «balansepunktet» for Polestar 2. Det viser hvor langt du må kjøre elbilen før karbonavtrykket blir mindre enn en fossilbil.

Tallene tar utgangspunkt i en livsløpsanalyse, som omfatter utslipp fra materialproduksjon, bilproduksjon og logistikk, bilens bruksfase og avhending.

Ut fra en global elektrisitetsmiks, er det først etter 112.000 kjørte kilometer, at de totale CO2-utslippene blir lavere på elbilen kontra XC40 med fossilmotor.

Med andre ord: Før du har passert 78.000 kilometer i Polestar 2, slipper du ut mer CO2 enn naboens fossilbil, ifølge livsløpsanalysen.

Men tenk i tillegg, den vinnkrafte som brukes på ELbilen, kunne heller erstattet kullkraft i Europa, Norge eksporterer jo kraft dit.

Gammle Røra Samvirkelag hi mye speinnanes å fint å sjå på, ein tur innom anbefales!

De va mang år sia redaktør'n ha verri in på Samvirkelage, jakt å våpen hi itj verri nåkkå som hi intressert. Mænn me ein jaktintressert svoger, på Rørabesøk, da mått sælvfølgele The Big 5 besøkas, ha jo lessi littegrainn i lokalavisa Inderøyningen.

De må bærre innrømmas, ætti de føst roinntur'n, me auan, e de henne inn på gammle Samvirkelge? Å de va itj våpna som fanga blekk å oppmærksomheit, mænn DYRA, rætt nåkk utstoppa, mænn fer ei speinnvidd, dyr frå utrule mang lainn.

Ein stor TAKK te Aleksander Holmstad, som e deinn som driv butikken. Hainn hi verkele løkkas me å få te ein lun å trivele plass innom væggin på det gammle Samvirkelage. Nei, du trøng itj vårrå jakt eiller våpenintressert ferr å stekk innom på besøk, aill i hop e vælkåmmen ferr å sjå ka som finnes.
Ka me ein naturfagtimi ferr skolongan hen? Ja, dæmm e vællkåmmen!! Va svaret frå Aleksander, på de spørsmåle.

Dette er den veien som gir den største miljø gevinsten, og den sikreste trafikken.

E6 er Norges hovedfartsåre, fra Svinesund til Kirkenes. Ut fra E6 går det så veier ut til små og store steder i distriktene, hvor store verdier skapes. For at utkantenes produkter skal gi oss verdier, som kommer oss alle til gode, må disse produktene raskest mulig fordeles utover i Norge, Europa og verden for øvrig.
Men for å skape verdiene, må disse stedene tilførers varer, slik at folk og virksomheter har en mulighet til å eksistere.

Altså, er E6 IKKE en lokal vei for Innherred, men hovedgjennomfartsåren for det øvrige Norge.

E6 JÆNNOM INNHERRED!

Einnele ein kar me fernuft, å vætte i behåill!

Sverre Moe

Nå må ikke Heiraas glemme at dette gjelder landets hovedåre gjennom landet. Dette er ikke bare en lokal vei i kommunen. Det legges frem som at det knapt blir dyrkajord igjen. Han drar også frem forurensningen, men hopper lett over landbrukets forurensing. Nå er ikke jeg så veldig opptatt av det grønne hysteriet, men vil helst ferdes på trygge veier, uten å ligge i 40-50 km/t på E6, bak et kjøretøy fra landbruket. Du kan også spørre de som har sitt arbeid med å frakte varer langs denne veien. De ser meget godt at driftsutgiftene er betydelig høyere med dagens vei, kontra en firefelts vei. Tungtrafikken kommer alltid til å bestå, for båt og tog har begrenset adkomst mange steder.

De henn innlægge va i svar på ein artikkel skrevvi ta Hans Heieraas, på Levanger, deinn kainn lesas på lokalavis Innherred.

Ja, de e på ti å påminn navelbeskuanes lokalpolitikkera om att d e Norges hovedfartsåre millom Kirkenes å Eu, som ska byggas, å itj ein lokalvei ferr Innherred. Navelbeskuanes lokalpolitikkera, å nersynt miljøfanatikker må jaggu ta te vætte å ferstå betydningen ferr ber miljø, som ein modærne hovedvei vil bety.

Skrækkæksæmple frå Navelbeskuanes lokalpolitikkera finn vi på Steinkjer å oppi Harran, miljøgat, to veibita korr drivståfferbruk å utslæpp kansji tridøbbles, i fårhåill te at trafikken kainn håill jam fart å kjør effæktivt.

Ka me behove ferr dørkajol no når dyrehåille ska bort? Ka me skrinn leirjol korr det i dag bærre kainn dørkas kåinn, å det me heiller dårle avling. På de henn åkra'n kainn de knapt dørkas potet å eksklusit grønn for som mennesjan ska fertær dirækte sjøl, å itj færdi feredla mat jænnom dyrehåill.

Om dørkajola vise sæ å vårrå svært næringsrik, så kainn deinn lettvint fløttes te områda me dåle leirjol, ferr æksæmpel rasområda på Innherred, å jørrå deinn jola mer værdifoill.

Det e det såmmå om du dreg på tur i personbil, å satse på telt eiller høtt, dreg på i capingvogn, eiller som vi jær, kjøre bobil, så e det kjæmpe mykkjy flått å fint å sjå å opplevvå.
Heimlainne è sælvølgele bæst, mænn ein tur innom Svænskan, ferr å bonker tek vi jærn.

De finns da fin natur bortti Sværri å, på tur frå Idre mot Linsell, mått vi bærre stopp å nyt natur å govèr! De henne va ein dag tile i mars.

E de nån som hi mykkji rart å sjå på, både ut å inn på låvin. Mænn RØRASPAINN de mangla hu Anna. Ætti leiting å fårespørsla i længer ti, løktes de einnele å få tak ti det manglanes Røraspainne. Stor takk te hu Jorunn Støre, som som åffra Fattimainnbøtta si.

Grønnligrotta, Marmorslåtte å ein tur åver fjellet, te Melfjordbotten, kainn vi anbefal. Video hen!

Tek du deinn henn ruta får du me dæ utrule mang opplevelsa. Vil du ha me Grønnligrotta å Marmorslottet, så bli fårslage E6'n te Mo i Rana, så vestover te Nesna, å Kystriksvein søråver. Ska du ha me dæ ailt, så heill de itj me ei vækka!

Går du inn på denne siden Kan du finne mye fakteinformasjon. Dommeda kommer ikke om 11 år som skolebarne tror, men om 30.000 år starer kanskje en ny ISTID. Les om det på Wikipedia hen!

Grafer som viser temperaturer, CO₂-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen.

INGEN SKATT UTEN VERDISKAPING!
I forrige uke gikk næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ut i et innlegg med et ganske så betimelig spørsmål, Hva skal vi leve av? Han påpekte angrepene på næring etter næring fra forskjellige hold, vi skal ikke ha industri, det er så skittent og gammeldags, ikke skog og trevirke, den må fredes, ikke olje og gass på grunn av klimaet, selv om norsk gass er en del av løsningen for Europa, ikke fornybar kraft, for vindmøller er stygge og ødelegger naturen, ikke vannkraft, elvene blir skadet, ikke gruvedrift, selv om verden skriker etter kobber til elbiler og kablene som skal elektrifisere, ikke havbruk, selv om det er vår mest klimavennlige kjøttproduksjon så føles det ikke rett, de tjener for mye penger, og de er ikke på land, ikke bygge veier for å frakte varene på, da kunne det jo hende de kom fram til markedet, og til sist ikke landbruk, det er umoralsk å drepe dyr.
Hva skal vi leve av er et svært godt spørsmål, eller kanskje kan en spørre hva kan vi leve med? Menneskelig aktivitet setter avtrykk, og skal vi kunne leve av noe må vi faktisk akseptere det faktum at det meste setter avtrykk, og ikke alt kan være slik det alltid har vært. Jeg er heller ikke tilhenger av at alle fjellene skal bygges ned, eller alle fossene skal legges i rør, men forstår og støtter samtidig at det er nødvendig å bruke noe i et perspektiv der det handler om å sikre en omstilling og kraft fremover. Jeg forstår også det kan være fristende å ilegge skatt eller avgift på næringer som tjener svært gode penger, men mener det er viktigere å sikre at næringer sikres konkurransekraft og at verdiene gror best der de skapes, litt som poteten. Uten aktivitet og arbeidsplasser vil det ikke bli noe å trygge velferden på, det vil ikke bli noe.
En interessant undersøkelse gjort av Bedriftsforbundet av småbedriftene er nylig blitt kjent. Etter å ha studert litt av svarene er jeg helt overbevist om at altfor mange nordmenn har en helt feil oppfatning av eiere i norsk næringsliv. Altfor mange tenker på at bedriftseiere er millionærer med feit bil og hyttepalass i fjellet, og glemmer totalt hvor viktig disse er for lokalsamfunnene de lever i. Jeg har møtt ganske mange av disse bedriftseierne gjennom åra, og slettes ikke alle ville gjort det de har gjort om igjen dersom de visste at det var så mye jobb, ofte langt over 50 timers uke med lav timelønn, lite ferie, et stort ansvar for ansatte og lokalsamfunnet osv.
Hva vi skal leve av? Jo, lokalt er det å ivareta disse som vil bli gründere, bedriftseiere eller en benevnelse som jeg er blitt glad i, jobbskaperne svært viktig. Enten du driver privat barnehage, er entreprenør, laksegründer, gårdbruker betyr ditt virke så enormt mye for samfunnet, ikke minst i distriktene er jobbskaperne de virkelige heltene. Vi kan ikke leve av skatt, men av verdiskapingen i næringene, og ute i distriktene er mer enn noen prisgitt verdiskaping og arbeidsplasser. Heldigvis ligger mange av disse småbedriftene ute i distriktene, noe ikke minst vi politikere virkelig må ta innover oss.
Perspektivmeldingen fra 2017 viser at forutsetningen for å bevare et høyt velferdsnivå er produktivitetsvekst. Vi er nødt til å ta innover oss de utfordringene demografien (alderssammensetningen i befolkningen) gir oss fremover. Realiteten er at vi ikke engang kan opprettholde dagens velferdsnivå uten å bli flinkere til å skape flere verdier som kan finansiere den. Da må flere i jobb og vi må sørge for gode vilkår til lønnsomme næringer.
Geir Jostein Ørsjødal
Ordførerkandidat for Inderøy Høyre.

E du gammel Agnes Solli Tveitane? 7 år? Kæmm hi fødd dæ fram te deinn du è? Grønn ungdom satse på ei framtid utan olje, utan bila, utan fiskeindustri, utan bergveksprodukter, ja utan de mæste som hi resultert i at deinn normale arbeisstia no è 37,5 timer i uka, ikke 48 som du antyde. Jåbbe lik my som ferr hoinner år sia, skriv du.

Du jær rætt å slætt nar tå deinn generasjon som hi jort dett ænkle liv mule. Ein generasjon som jåbba både 80 å 90 tim ferr vækka. Å du snakke om 6 timers vækka! Å da ska du vel ha foill lønn, som om du jåbba 48 tim.

Ikke hi du respækt ferr dæmm som e litte smartar einn følk flæst, å som skape gode å trøgge arbeidsplassa, som i jænn meføre skatte å avjiftinntækti te staten.

Du vill favoriser små bedrifti å gryndera, nåkkå som det brukes store beløp på i dag å. Hi du ein go ide så får du jølp!

Kåmm dæ ut i arbeidslivet, jørrå din plekt, få di fertjente lønn, å bidra med din skatt te fælleskapet. Mænn føst å fræmst så må du bli så vaksin, at du sjønne kolles samfunnet fungere!

Du kainn lesa litte om deinn genarasjon som hi gjort de mule fer dæ å dine Grønne tanka, hen!
(Ja, de è tanka om E6, mænn lik my om kolles oldefereiller'n din kansji ha de.)

Hvem er denne Drittsekken, som ikke orket å ta med seg ratet sitt, men ga blanke fa'n og slapp det ned forran panteautomaten på Bunnpris onsdag 9. mai 2018. Hva tente du i ditt hode, om du i det heletatt har noe å tenke med, da du slapp denne posen med upantbare flasker og søppel ned på gulvet?

Mener du virkelig at det er Bunnprisbetjeningen som skal samle opp søppelet etter deg? Dette søppelet kan du få levert fullstendig gratis, i flaskecontaineren ved Jenbrukstorget i "Bubbdal'n", det er 1.200 meter, fra Bunnpris og dit, men det er vel for mye for deg, drittsekk av en forsøppler, å det er einten du er kar eiller kvinnfølk!

Denne artikkelen kan du også lese i lokalblaé Inderøyningen 27. oktober 2017:

Kan det finnes en en bedre plassering, av en virksomhet som skal yte tjenester og service til hele Innherred. Det må vel være greitt å slippe unna "Bykampen" mellom Steinkjer og Levanger.
Godt jobbet av de samarbeidende etreprenører på Røra og Verdal. Får håpe Inderøy kommune støtte dette utspillet, og jobber for å skaffe kommunen en stor arbeidsplass, og flere innbyggere på RØRA!

Kainn heinn de é lurt å tænk litte grainn åver de som står i de henn innlægge! Å itj minst følli me på ka politikkere å kommuneadministrasjon, i Inderøy kommune, fårete sæ framåver te næste kommunevalg, om 2 år.
Greitt ha litte grainne kunnskap om Teng å Tang, når valgflæske særveres i 2019.

Under Hyllest te hylla står det ett bildet tatt av Hylla ved full flo. Er det noen som har originalen og kan lage ett stort kopi for meg?
På forhand takk.
Torstein Lund

TAKK! Einar Gelius, de henn va tanka som jekk rætt inn i hjartrota! Trur verkele politikkera'n sjøl på de dæmm særvere?
Foillsteindi eni TV'n å radio'n bli tåsli når vælgflæske særveres, Trønder-Avisa, som på groinn tå aillreklamen, e omaddressert te ein reklamegla person, som no hi fått besje om å teinn ti sjit'n.
Mykkjy bra å framtidsrætte hi vørtti jænnomførd de sist fir åra, politié e ut i distrikte i sine bila me moderne teknologi, kommuna bli sammensli, me muleheit te å reduser antall politikkera å byråkrata, fermueskatt ferr bedrftin å verksomheita e redusert. Utbøggingsælskap, som ska sekker snåp å effæktiv veibøgging, e på plass.
Nåkkå å tænk på når valflæske bli som mæst svidd, vill vi verkele reværser utvekling?

Æ bærre spør?

Mænn støtte Præst'n i tankan om maksimum 8 år som politikker!

Lurer på om det er noe aktivitet på Rør`sia?

Nå skal du høre, (blir litte mammaskryt dette da men, hehe;-))

Min sønn Martin har nettopp vært i USA / Minnesota på Camp Ripley i forbindelse med NOREX 2017.

Han har vært med i Heimevernsungdommen siden han var 16, og kom altså gjennom «nåløyet» i år og fikk bli med til USA. Han var en av to som fikk reise fra HV12. DETTE ER STORE GREIER!! J

Kan dette være noe å skrive om på Rørsia?

Med vennlig hilsen

Ann Kristin Lindsetmo

LESA HEN KA LOKALBLA'e INDERØYNINGEN SKRIV!

Vårjamndøgn, de e 21. mars sei barnelærdommen! Å deinn da'n skoill natt å dag vårrå omtreint lik lang, å deinn kunnskapen hi no æ trudd hi verri rætt, mænn så vise de sæ at på deinn da'n som kailles Vårjamndøg'n, så hi da'n vørrti heile 42 menutt længer einn natta!

Vårjammndøg'n va tri dåggå tilear, 18. mars, om ein ska tru på deinn henn tabell'n! Aillerede da ha da'n vørrti heile 4 menutt å att'n sekunn længer einn natta! Å SOLA jekk opp i rætt Øst å ne i rætt Væst.

Om en skal tro på det som blir sakt og skrevet om falske flyktninger, som etter grundig veiledning fra såkalte eksperter på riktig skriving av asylsøknad, så har mange tilpasset sine asylsøknader, for å komme inn i landet. Å lyge om fødeland, forfulgt på grunn av tro og religion eller politisk aktivitet, er noen "sikre grunner" for å få innvilget sin asylsøknad.
Dette tilsvaret, fra Sylvi Listhaug, sto i Trønder-Avisa 20. januar, og gir en grundig og god orientering, som sikkert faller mange tungt for brystet. Les og tenk!

"Det måtte en kvinne til" står det som åverskreft i eitt innlægg i Trønder-Avisa. Som vi koinn lesa å hør i media, førri Jul, så va Soknepræst'n i Ogndal'n, Arndis Ósk Haugsdottir ut i fresk bris, å vart betægna som ein utro kjenar i kjerka, ætti som hu va anti-Islamistiske grupper på Fjæsboka.
Innlægge frå hu Ragnhild Heggdal, frå Levanger, vise att deinn Dama hi sætt sæ inn Koranens lære og Sharia loven, som visse Islamister lever etter.
Ferr redaktør'n va innlægge svært opplysanes, å ferstærke verkele tanka som hi liggi langt ne i oinnerbevistheita.

I T-A i dag 2. januar, koinn ein lesa om at Verran å Steinkjer ønska å gjørrå kommunesammenslåinga aillerede i 2018. Hovedbegroinnelsa va at det va mangel på nøkkelpersonell, på mang områda. De va resultate ætti at bægge kommunan ha sjett framåver å vurdert kåmmånes krav te fernufti å tidsmæssi dreft tå ein kommune.

I såmmå visa va det å eitt Debattinlægg, frå ein ong politikker, som sjøl om hainn va ein FRP ungdom, ga ei go å grroindi begroinnels ferr behove fer stør å meir robust kommune.

Får håp at Inderøy'd politikkera les begge artikklan, dein frå ondomspolitikker'n kain du lesa hen.

Når vil Inderøy kommunes politikkere snu haue framåver, å ta framtias utfårdringa på alvår, å itj længer styr kommun ætti kjølvatne.

Er det ikke på tide att Politi og rettsvesen griper inn, i denne alvorlige forbrytelsen? Hvor er Dyreværnerne i denne saken?

Det finnes faktisk en og annen "Grønn politikker" med fornuftige tanker i hodet. Når jeg reiser med Trønderbanen/Nordlandsbanen får jeg "Takk for å reise Miljøvennelig", men denne takken får en bismak, når det på billetten er påtrykkt: "Denne reisen er like Miljøvennlig som å bruke bil." Med andre ord: Skal 2 ut på tur, ta bilen, da halverer du miljøskaden i forhold til å bruke tog.

Marit Arnstad skriker, som vanlig for henne, veldig høyt! Denne gang "Tror hun elektrifiseringen av Trønderbanen blir utsatt i 10-20 år.) Denne gang har hun fått selskap av Ingvild Kjerkol. Når det er sakt så er vel ikke Politkkere mest kjent for å se framover og nye muligheter. Nei, å styre "etter kjølvannet" og ved hjelp av utallige konsulenter, er nok den beste måten å fraskrive seg ansvar på.
I denne saken har det åpnet seg en ny mulighet "Hydrogenteknologien"! Her kan norsk inovasjon og teknologi få ett stort utstillingsvindu, selv om de må samarbeide med Tyske togprodusenter!

Årets utgave av Inderøy Museums- og Historielags årbok er nå i salg på Bunnpris. Av innholdsfortegnesen kan vi se at det er flere bidrag levert av Rørbygger.

Historielagets kalender for 2017, har noen bilder fra Røra. På det første er CASE'n på Hellem i full gang med pløying på Berg. Det andre bildet er fra krigens dager og viser Tysk hestemønstring, det også på Berg.

Lokalt er Sivert Berg, som har levert bilden, Historielagets kontakt. Du får også kjøp bok og kalender hos han.

Vi har hatt lik, noe forenklet, oppgave i kurset (tall fra 2012) på Nissan Leaf (26.6kWh batteri) og Tesla (85kWh). Disse er basert på europeiske kjørestandarder, og derav en europeisk energimiks. Overraskende å se hvor høye utslippstall det er på amerikanske bensinbiler med 57 tonn i levetiden mot europeiske 37 tonn som vi har regnet på. Fra artikkelen antyder jeg at energimiksen er noe mer fossil i statene, men vil kanskje tro en gjennomsnittlig amerikansk bil slipper ut noe mer enn en europeisk i denne undersøkelsen.

Det interessante vi lærte var at livssyklus utslippet av en Leaf lå rundt 11 tonn CO2 i Norge (~100% fornybar), kontra med ren el-kullkraft så ble det nærmere 43 tonn før kondemnering. Som nevnt var utslippene på diesel og bensin henholdsvis 35 og 37 tonn.

Selve produksjonsutslippene på en Tesla var ca 19 tonn og en Leaf 11 tonn. Altså ikke lineært med hvor stor batteripakken faktisk er. Uansett kjekt å se at en del av tallene stemmer, i alle fall snittbilen på 28 tonn, hvor vår Leaf hadde 25 tonn med bruk av euro-el-miks og en Tesla 33 tonn.

Om "Tenk Globalt, handle lokalt"! Hva on denne tanken også kunne gjelde fullt ut hos miljøfanatikerne! Da kunne Norge eksportert ren vannkraft, på størrelse med EL-bilforbruket i Norge, og redusert behovet for Kullkraft betydelig!

Vi som kjører våre biler på bensin eller diesel kan ha god samvittighet, vi forurenser GLOBALT mindre enn El-bilkjørerne! I tillegg betaler vi fullt ut for bruken av veier og bidrar mye til driften av Norge, gjennom våre avgiftsinnbetalinger til Staten, noe EL-bilkjørerne snylter på.

For en som hadde sin barndom straks etter siste verdenskrig, med rasjonering av de fleste varer. Det var rasjonering på strøm, bensin, klær, skotøy og ikke minst matvarer.
På Grindberg var det utdeling av rasjoneringskort, og foreldrenes kamp for å skaffe de mest nødvendige til seg selv og barneflokken, fortoner nåtidens politiske kamper som rene farser.
Kjønnsrollene var sterke og klare, mor var hjemme og styrte hus, mat og unger, mens far måtte sørge for nødvendig innkomme for å holde hjulene i gang. Smør, sukker og mysost på kakskiva var standarden, spekepølse var rene luksusen. Appelsiner var det bare til JUL. Ikke noe som kunne spises ble kaste, grisen ble utnyttet til siste bloddråpe!

I året 2016 er det overflod av av det meste, 25 % av all mat kastes, skal en tro på det en finner på nett. Vi har på tross av demonstrasjoner og motstand fra Sektpartienes støttespillere nok av strøm, fra vannkraft, den fæle oljen har gitt landet en svært god økonomi, og vi har en stor privat bilpark, som er en nødvendighet for å opprettholde bosetting og næring i utkantstrøk.
Vi har de siste årene sett stor vilje til å forbedre det viktige hovedveinettet, bare Trøndelagsfylkene ligge langt etter på dette området.
Med dette som bakteppe stilles spørsmålet:

Mye av denne farsen er det de små Særpartiene, eller heller sektene, som står bak. Når Venstres særpolitikk ikke er sær nok, startes raskt ett nytt parti, med enda særere krav. Er ikke SV rødt nok så startes det raskt opp ett enda rødere parti.
Resultatet blir da sære sekt politikere som ikke evner å se utenfor sin egen snevre sektor. Nå skal Venstre med sin Grønne politikk redde verden fra total undergang, KrF skal ha stor kontantstøtte, for å holde sine bar unna ukristelige barnehager, mens SV skal være fritt for ansvar for egne barn og vil fjerne kontantstøtten, og la barnehagen ta ansvaret for å oppdra barna.
Krf. har kritisert regjeringspartiene for å stille Ultimatum, og står selv sterkt på sitt Ultimatum: Ingen regjering sammen med FRP, som har stått sterkt og tydelig i flere år.
Nå skal de såkalte Grønne ha alt over på strøm, en strøm de selv har gjort alt for å hindre ble utbygget. Men om Norge er selvforsynt med strøm, er ikke dette tilfelle over alt i denne verden. Mye strøm produseres med kull som energikilde, og forurensningen Sprees over den samme himmel, som den norske aktiviteten sender sitt beskjedne bidrag.
Hvor miljøvennlig er egentlig en El-bil på kullkraft? Ser ikke bort fra at min dieseldrevne, med ett forbruk på o,44 l/mil, er en mer miljøvennlig bil en EL-bilen. Den er i alle fall like miljøvennlig som togene på Nordlandsbanen. Her har billetten påskrift om: "På denne strekningen er tog like miljøvennlig som bil!" Altså kjører vi to i bilen, så kjører vi dobbelt så miljøvennlig som toget.
Hva med Tanken: Tenk Globalt handle lokalt? La overskuddet av ren norsk elkraft erstatte noe av den kullkraften Europa produserer, og kjør miljøvennlige biler, på fossilt drivstoff!

Blir Norge bedre styrt med det Rød-Grønne alternativet? Tviler sterkt på det, med SV, Sp, MDG, Rødt som med spillere eller utpressings partier, på linje med utpressingspartiene V og Krf.
Hva med FRP, spør du kanskje, er de ett utpressingsparti? Vel har FRP flagget sin politikk høyt, men i regjering har de vist ansvar og tilpassingsevne, mange av Flagg sakene er sterkt modifisert, til stor skuffelse for mange sterke sympatisører, og tilsvarende stor glede for motstanderne.
Med eller uten Bompenger, så bygges det nå veier over hele landet, med unntak av Trøndelagsfylkene, hvor Sp og lokal politikere hele tiden har sine sære krav. Ikke rart pengen til nye veier uteblir.

Gullalderen for Norge er kanskje over, oljepengene uteblir, og vi må begynne å produsere mer av vårt forbruk selv. Alle må gi slipp på mange av Oljealderens goder. NHO og LO må være seg sitt ansvar bevist. Fiskerinæringen over hele landet skal kanskje erstatte oljen, og fersk fisk skal sendes over hele verden.
En femdobling er antydet, og denne fisken produseres i noen av landets mest avsidesliggende steder, og sikrer bosetting ag arbeidsplasser i utkantene.
Denne fisken må transporteres raskt og sikkert ut på markedet, noe båtfrakt ikke alltid klarer. Derfor må de bli veitransport, helst på sikre og raske veier, og ikke slike missfostre av stamvei som E6 gjennom Bardufoss, Mo i Rana, Harran, Steinkjer og Trondheim for å nevne noen eksempler.
Politikere med vidsyn, slutt å krangle om små jordlapper og veier gjennom lokale handel sentre, nord eller sør først. Få på plass veibyggerne, invester olje penger på veinett og infrastruktur, fjern dyre konsulenter og sett veibyggere på saken!

Uansett hvem som skal styre: Kvitt Dere med utpressingspartiene, ta ansvar sammen! Dere utfyller hverandre på en utmerket måte, la småpartiene være "krydderet i menyen", de trengs! Men som med krydder, så kan for mye av Særpolitikk, totalt ødelegge en godt planlagt og tilberedt rett!
Det er bare Dere to som kan forhindre en total Politikker forakt, og samtidig styre vårt land på en bærekraftig og fornuftig måte!

Heldigvis hadde ikke distributøren tatt hensynt til merker "Ingen reklame" på postkassen. Derfoe kom denne avisen i hus, og kan vel sies å være den viktigste avis som er utgitt på Innherred. Håper virkelig at skolenes Yrkesveiledere leser denne grundig, og tenker seg om både dypt og grundig.
Tar med noen eksempler fra avisa.

Kansje var disse karene skolelei, og følte skoledagen meningsløs, men fant seg tydeligvis fort tilrette innen det Yrkesområde de, kansje tilfeldig, kom inn i som 14-15 åring.
Denne artikkelen kan ikke leses grundig nok, spesielt om du har en skolelei tenåring i huset eller i klasserommet.

Ja, det går ann! Denne jenta er ikke redd for utfordringer! Hennes utradisjonelle valg er beviset på at med ett Yrkesfag i bunnen, har en det beste grunnlaget for "Veien vider"!

Å "droppe ut av skolen" er vel ingen katastrofe, men heller ett tegn på at skolen, for enkelte, føles lite meningsfylt. Å komme seg ut på jobb, som 15 åring, var i gode gamle dager regelen. Realskole eller gymnas var for de som trivdes på skolebenken. Skoleskip, Yrkesskole eller en enkel jobb som hjelpearbeider/gårdsarbeider ble den skoleleie sitt førstevalg.
Mulighetene er der i dag og, men de må fram i lyset, og evnene, til den som velger denne retningen, må verdsettes og ikke benevnes med "droppet ut av skolen ----------"!
Som Erna Solberg så klokt uttalte: "Alle kan ikke bli Statsvitere"! Vi trenger både gutter og jenter inn i praktiske yrker som det er massevis av. Jeg tenker på den glade gutten, i sommerjobb, Røra gjenbrukstorg: "Jeg har lært å analysere mye litteratur, men hvilken nytte har jeg av -----! Dette er mye triveligere! Han hadde riktignok ingen planer om å avslutte skolegangen der og da, men nå ble mot det praktiske arbeidslivet.

Får håpe at Industrien dag fører til bredere dører og større muligheter til at den "praktiske" ungdommen får den gode muligheten til å vise sine evner.