Denne siden kan være nyttig for den som skal på tur i Norge (Sverige). Bobil, Campingvogn, Biltur, Motorsykkel eller sykkel, ja, til og med Båtturisten kan finne noe, og alle vil vi dele våre opplevelser med!

Ting tar tid! Det gjelder i høy grad denne sia!

3. mars, hi vi kommi heilt heim frå Juni-tur'n, og ny Bobilsesong står for døra!

Bobilturer 2012 - 2013, hen.

JUNI-TUR TE "YTTERSIA"!

Yttersia tå Helgeland, Vesterålen og Andøya var hovedmålet på årets andre langtur, og det sjedde til og med i strålende vær. Opplevelsen var mange og billedarkivet stort, men som en start presenteres hovedruta, med aktuelle Campingplasser først.
Det har blitt februar 2015 og enda er ikke "turen ferdig", men besøket i Polar Park, krigsminner rundt Narvik/Bjørnfjell kom på plass i dag 9. februar.

Med diverse avstikkere ble turen 3.000 km og varte i 16 fine dager. Vi er ikke av de som sverger til Villcamping, men tar inn på Campingplassr. Campingplassene vi beøkte av god standard, med minmalt med fastvogner og spikertelt. Unntaket var  Bodøsjøen Camping,  med søppel, lauskatter og fluer i massevis, som vi sterk anbefaler å styre utenom.

Google maps klarer ikke mer enn 10 adresser, og vår overnatting ved  Andøy Friluftsenter, Buksnesfjord, på vei til Andenes, ble det ikke plass til, rutens første del slutter  på Polar Park, i Bardu, hvor vi hadde en hyggelig opplevelse med en svært sulten Bjørnunge.

Siste del av turen. Mer kommer etter hvert, og først reiseruten dag for dag:

KJØREDAG 1.

I fint og godt vær tok vi løst fra Røra mandag 2. juni, og første delmål var Bodø og konfirmasjon 1. pinsedag. Med god tid på turen ble målet første dag Mosjøen, for så å legge turen mot RV 17 og Helgelandskysten.
Sammen med oss var nybakte Bobilturister, fra Nittedal, som hadde Lofoten som

En kort stopp ble det i Namsskogan sentrum hvor noen handlet og andre så seg rundt.

Mosjøen Camping ligger inntil E6, men vi fant oss fine plasser, som var skjermet mot den verste trafikkstøyen, og hadde skjermede plattinger, enkelte med utepeis.
I servicehuset var det Pizzaresturang og Bovlinghall. Ellers er det kort vei til Sjøgata hvor Vefsen Museum har en avdeling. En god oversikt Helgeland Museum's mange avdlinger finner du her.

KJØREDAG 2.

I Mosjøen tok vi av fra E6 og kjørte RV 78 langs Vefsenfjorden. Her var det full fart på veiutbedringer, på en viktig strekning for folk og næringsliv langs Helgelandskysten, og ikke minst for Bobilturister.

I Leirfjorden, ca 5 mil fra Mosjøen, kom vi inn på RV17, som førte oss fram til Levang og ferja over til Nesna. På Levang ligger Sjøbakken Fiske Camping, som kan være alternativet om du bommer på fergetidene.

På "flatt hav" er ferjeturen ett trivelig avbrekk fra livet på landeveien.

Her beundrer vi utsikten på ett av de høyeste punktene på RV17 fra Nesna, den går inn i fjordbotten og vi ser den på andre sia av fjorden.

På bildene ovenfor befinner vi oss omtrent ved RV17, litt til venstre for den røde "dråpen. Veien om Mo i Rana er ca. 25 km. lengre, ville trolig tatt kortere tid, men vi hadde mistet mange fine synsintrykk.

Litt "reklame" for Helgelandskysten.

Smal vei og ett hus på flyttefot! Men på venstre side lå en av atraksjonene langs RV17,  Nasjonal Turistvei, Grønsvik Kystfort, og som så mange ganger: Museumet, som du å finner på Helgelands Museum's sider, er selvfølgelig stengt.
Mye interessant her, så nestegang blir turen i åpningstiden.

For oss ble det en rusletur i området rundt fortet, men ikke noe friskt bad.

Ett par bilder fra RV17 langs Aldersundet på vei mot Kilboghamn og dagens mål Polar Camp Hilstad.

Herfra kunne vi se ferja, som neste dag skulle frakte oss forbi Polarsirkelen og til Jektvik.

KJØREDAG 3.

Etter en kort kjøretur, fra Polarcampen, sto vi i ferjekø på Kilboghamn ferjekai. Tidlig ute for å være sikret plass ble det også tid til å studere ferjekartet og ferjene som skulle bringe oss videre langs Helgelandskysten.

Vi kom med ferja og passerte Polarsirkelen ved Telnes. Viltert og karrig landskap, men ett lite småbruk, uten vei(?) ligger mellom fjellknausen. Er det en fisker og småbruker som har bosatt seg her.

Bildet til venstre er fra innseilingen til Jektvik, og etter en dryg halvtime står vi på nytt i ferjekø, denne gang på Ågskaret og ferja til Forøy. Siste ferge og halve dagsetappen er tilbakelakt. Gode venner, som har vært på Bobiltur før, har anbefalt oss en Campingplass, ut mot havet vest for Glomfjord i Meløy kommune

Veien rudt Bjærangsforjrden fører oss forbi dette Tegelsteins byggverket, som viser seg å være en del av Kulturlandskap Nordland.

Denne plata kunne fortelle oss at vi beskuet ett kunstverk laget av en sansk kunstner. Kunstnerisk kan en vel kalle dette huset, som sto ett sted på nordsiden av fjorde. At bildet er uskarp skyldes at de ble "skutt" gjennom vindu og i fart.

Enga het stedet og på Dr. Joviks Plass sto nok ett kunstverk eller var det eller var det ett aktivitetstilbud til Sjakkspillere. Her svingte vi til venstre på vår vei mot Åmnes Camping.

ÅMNES CAMPING.

Kveldsstemmning ved Åmnes! Anbefalingene fra vår Bobilvenn åverdrev ikke, Dette er bare noen av bildene, men de beste sitter  nok i minnet. Kvart over åtte på morgenen ble vi brått vekket til lyden av hurtigrutene som hilser hverandre!
Hit kommer vi så absolutt tilbake, er jo ikke mer enn 550 km fra Røra, Innherred!!

KJØREDAG 4.

Det er ikke bare offentlig kunst å finne langs veiene. Dette oppdaget vi på returen fra Åmneset, i nærheten av Halsa.

Langs Holandsfjorden stikker Svartisen seg fram. Har er det tilbud om båtturer, inn til breen, og brevandring.

Etter å ha besøkt sentrum i Glomfjord, fortsatte vi langs RV 17, til Ørnes hvor vi fant to viktige butikker. Alternativ rute fra Åmnes Camping kunne gått med ferge fra Vassdalvik direkte til Ørnes, eller Måløy - Ørnes. Kansje neste gang?
Fra Ørnes forsatte vi videre på RV 17 til Saltstraumen og videre til Bodøsjøen Camping, hvor det ble familietreff i anledning konfirmasjon i Pinsa.

Bodøsjøen Camping ligger natursjønt og sentralt i forhold til severdigheter i Bodø, men desverre ble det en blandet opplevese med dårlig vedlikeholte sanitærrom, renhold, mye rot og søppel og ikke minst en stor flokk katter som haddde tilhold under hytten, og tydelig visste hvordan åpne vinduer kunne brukes. Vårt fortelt ble nedpisset både ut og innvendig og måtte vaskes.
Denne plassen ståt så absolutt ikke på listen over stder å komme tilbake til!

Av severdigheter i Bodø nevnes Flymuseet og Nordlandsmuseet. Går du til "Hjem" finner du det meste om Museer i Nordland. (Klikk Avbryt på eventuell påloggingsboks)

KJØREDAG 5.

Gullesfjord Camping ligger gunstig til i forhold til Lofoten, Andøya, Yttarsia og videre nordover mot Tjeldsundet derfor ble det 2 overnattinger her.

KJØREDAG 6.

Denne skulle vi kjøre via Sortland, Stokmarknes og Melbu for å ende opp på "Fjordcamp" i Bø. Absolutt den beste Campingplassen på turen, denne har allt! Ett eldorado for den som fisker.

Hurtigrutemuseet i Stokmarknes var utpekt som ett det må vi sjå mål. Jobben med å flytte hurtigruteskipet "MS Finnmarken" frå sjø til land, var det Verdalsfirmaet Tranrig, nå SARENS som gjorde.

Det er ingen tvil om at mye arbeide er lagt ned i bevaringen av MS Finnmarken, bygget i 1956, men det er tydlig at mye penger og jobbing må gjøres om skipet skal framstå som velholdt.

KJØREDAG 7.

Denne dagen tok vi først en tur til sørdelen av Bø og studerte lokalt kunstverk i Vinje, før kusen ble satt mot mot Stø. Relativt tidlig på dagen lot vi 15 franske bobilturister beholde plassen for seg selv, og satte kursen tilbake og mot Nyksund. Mellom Stø og Nyksund er det mulighet til å bli fraktet med RIB-båt, eller en kan ta en tur ut på havet for å fiske, om en tar kontakt med Stø Safari.

Men en beitende elg som sto å "poserte" måtte foreviges, noe som førte oss ned mot Langenes kirke. Her startet Kyststien med "veiviser" til startpunktet for Dronningstien, som var en real dagstur, med en avstikker til Nyksund.

Denne veibiten, ved Strengelvåg, er værnet og inngår i Norsk Veimuseum. Det skulle kanskje denn siste veibiten inn mot Nyksund også vært.Rassikringsarbeide som var i gang var sikker nødvendig.

Vi komm oss fint fram til Nyksund for tur, ett gammelt fiskevær. Etter anbefaling vi fikk på Fjordcamp, ble Ekspedisjonen besøkt for ett lettere måltid. Fra en rikholdig meny, til svært fornuftige priser, gjorde ikke valget lett.

Redaktøren valgte ett smørbrød med Røkt-speket kval! Bandommens minner seigt kvalkjøtt fikk seg en real trøkk. Pent ble det servert og smaken mmmmmm!
Overraskelsen var stor da vi oppdaget spannet med Røra reklame, men spørsmålet om å få kjøpt spannet ble hyggelig, men bestemt avslått!

På dagens siste etappe passerte vi den Blåbyen, Sortland, hvor flere av Kystvaktskipene lå til kai.

Denne dagen ble avsluttet på Andøy friluftsenter.   Her var det vid utsikt ut over Risøysundet, en enkel nærmest naturcamping med enkle sanitærlokaler, nært campingplassen.

KJØREDAG 8.

På den åttende kjøredagen skulle Andøya og Andenes og Andøya Space center besøkes. Sel om vi hadde overnattet på Andøy Friluftsenter, så var vi ikke på Andøya før Risøysundet var passert.

I det vi nærmer oss Andøybrua dukker Hurtigrute opp, nesten midt på veien, å passerer under brua i det vi skal til å kjøre innpå.

Vel over brua svinger vi av for å kjøre gjennon Risøyhamn, og oppdager den litt spesielle Nordlanskunsten. Vi kommer inn mot Risøyhamn,ett besøk som er fort unnagjort.

Vel ute på hovedveien velger vi å fortsette direkte til Andenes, for å ta "Turistveien" på Yttersia på tilbaketuren. At Andøya består av mye myrland fikk vi raskt bekrefte, men fjellene i bakgrunnen bar også bud om en annen type landskap.

HØVDINGENS MILITÆRANLEGG PÅ ÅSE.

En basjeden parkeringsplass med skilt om Severdighet fikk oss til å stoppe. Etter en runde ute på myre fant ikke vi så mye mer enn noen Multeblomster, og noen fordypninger og stier i myra. Men skiltene fortalte oss historien.

ANDENES.

Selv om veiskiltet antydet att vi skulle beint fram valgte vi å svinge til høyre og var fort i Andenes.

Den største severdigheten på Andenes er for de fleste Fyret, men for noen er det andre ting å te ett fast tak på.

Etter å ha tatt en besiktigelse rundt fyret var det på tide med en matbit sammen med kjentfolk, som mer eller mindre tilfeldig befant seg på Andenes. For oss var det ikke noe ønske om Hvalsafari, men om det står på ønskeliste så får du ordnet det her.

På vår ønskeliste sto en ett besøk på Andøya Space Center, som lå langs turistveien på Yttersia, og vi fortsatte vider dit. Men noe besøk ble det IKKE, vi har stor offisiell åpning i morgen! Fikk vi opplyst.

TURISTVEIEN PÅ YTTERSIA.

Dagen som startet med overskyet vær hadde gjennomgått en stor forandring, når vi skuffet forlot Space Cenret for å fortsett Turistveien på Yttersia. Andøyas myrer ble straks avløst av forrevne fjell.

Små velholdte tettster, blomstrende Løvetann og en kjempefin rasteplass.

En flott badestrand, med Nordishavet som nærmeste nabo, innbød IKKE til bading.

Vi hadde planlagt å kjøre hele Andøya på Yttersia og fortsatte langs sjøen i stedet for å kjøre mot Risøyhamn. Veien ble i mildertid smalere og dårliger og til slutt endte en 60 km sone i dårlig kjerrevei skiltet med 80 km. Der snudde vi! Veien var best egnet for hest og kjerre og kanskje motorsykkel. En litt spesiell skyformasjon fikk vi med oss, når vi endelig kom oss tilbake på "rett vei".

KJØREDAG 9.

Vår opplevelsesfærd, på Yttersia, var over for denne gang. Reisefølgene takket for laget og satte kursen mot hjemmlige trakter. På Finnmarkturen i 2011, hvor vi kjørte personbil og bodde på hotell, hadde vi en trivelig overnatting på natursjønne Fjellkysten Gjestehus, og så nære som vi nå var ville vi gjenta besøket.

E10, som går mellom Å i Lofoten og Luleå i Sverige kalles Kong Olavs veg på den Norske siden. Vi kjørte langs Tjeldsundet, som ble krysset på:

Tjeldsundet bru hvor det også ligger ett kro og motellanlegg, hvor du kan overnatte i stua til Jenny Jensen.

Vel over brua tok vi av fra Kong Olavs vei og in på Kystkulturveien, og kjørte i "sjøkanten" langs Astafjordrn, til Gratangen, hvor vi kunne fortsatt innover mot Gratangsbotn, og Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum, men  vi fortsatt videre langs fjorden mot Lavangen.

Ett stykke ut i Gratangen ligger Morgans skip. Morgans Skip, som skal være verdens største bevegelige treskulptur ble gitt som en gave fra den svenske kunstneren Calle Örnermark, og har en lang historie før det havnet i Gratang og ble satt opp av lokalbefokningen. Litt av historien kan du lese her.

FJELLKYSTEN GJESTEHUS.

På Fjellkysten Gjestehus ble vi tatt i mot av verten selv, med ordene "Godt å sjå dåkk, tidligere gjester, komme tilbake," og hyggelige minner fra vårt besøk i 2011 ble oppfrisket. I tilknytning til Gjestehuset er det og Campingplass, men vi fikk oppfylt vårt ønske om å stå på parkeringsplassen hvor vi hadde utsikt til fjord og fjell.
Den kreative verten tilbyr ikke bare mat og husrom, men har ett eller annet aktivitetstilbud til sine gjester hele året. Vi nevner bare konserter fra det klassiske til lokale trubadurer, fuglesafari, isklattring og vinterens Nordlysshow. Dette kandu lese mer om på Gjestehusets hjemmeside.

KJØREDAG 10.

Vi var kommet til 13. juni og for andre dag var vi uten reisekammerater, og uten noe spesielt mål. Men tiden var inne for å snu retningen sørover. Verten på Fjellkysten anbefalte oss ett besøk i Polar Park, Nasjonalt senter for rovdyr, og når avstikkeren var liten, så fulgte vi anbefalingen.

Like før vi kjørte inn t Tennevold tok veien av mot E6, noe vi åverså og fikk en tur gjennom Tennevold sentrum før vi var tilbake på veien opp Spansdalen, hvor veien, en kor tid var effektivt sperret.

Spansdalen førte oss fra fjord til fjell gjennom barsk natur, og er en avstikker som er verd å ta med seg. Vel oppe på E6 var det ca 1 mils veie til:

I Polar Park går ikke dyrene å tramper i skitt og betong, men lever i romslige innhegninger og naturlige omgivelser med gode veier.

Rovdyrsenter? Vel, det var ikke slik vi opplevde parken! Denne bjørnefamilien, lå svært så fredelig å slappet av, men da fotograven nærmet seg gjerdet kom det ett forskrekket skrik fra bjøreungen og de store var øyeblikkelig på beina og på vakt.

Faren ble raskt erkært for over! Bjørnefar, trodde vi, var raskt tilbake i "sengen", men junior var tydeligvis sulten, og det viste seg att bjørnefar ikke var bjørnefar! Se dette.

Her kan du lese mer om Polar Park og alle dyr og opplevelser du kan få i parken.

Lenger nordover, langs E6 ble det ikke, denne gang, og "snuten" ble satt mot sør. I området rundt Narvik var det harde krigshandlinger i 1940, hvor også soldater fra Røra deltok.

KRIGSMINNE LAPPHAUGEN.

Den første påminnelsen om dette fikk vi da E6 ble kalt General Fleischers vei, og dette krigsminnet dukket opp.

Som nevnt var det soldater fra Røra som deltok i krigshandlingene, men da var det Bjørnfjell som oftest ble nevnt. Resultatet ble en "avstikker" til riksgrensen mot Sverige og Bjørnfjell.

JUGOSLAVISKE KRIGSFANGER I NORGE.

Tyskerne hadde tydeligvis effektive metoder for behandling av syke fanger. Dette fant vi på veien opp mot Bjørnfjell.

Inn i Sverige, men bare for å snu, det var forholdsvis langt til nærmeste svenske tettsted. Heller ikke på rasteplassen med var vi ønsket, den var erklært annleggsområde. En tur innom Bjørnfjell stasjon gav heller ikke den store opplevelsen, fullt av anleggsutstyr der også.

Etter å ha funnet en parkeringsmulighet, uten tydelige forbudsplakater, ble det en kort spasertur ut i terrenget for å få litt påfyll og oppdatering av krigshistorien. Her ble soldatene fra IR 13, hvor Rørbyggene deltok, omtalt.
Litt om Rørbyggenes krigshistorie kan du lese her.

Fra E6 til riksgrensen er det ca. 3 mil. men det går fort en 2-3 timer, mye å se, som dette Trollet ved en nedlagt veikro, og trolig campingplass som vi fant ubetjent.

NARVIK.

I Narvik er det ett krigsmuseum, Narviksentret, som er av de steder en må besøke.

SKJOMEN.

Ved Skjomen bru, og med utsikt utover mot Ofotfjorden finner vi krigsminne over soldater som omkom under bombingen av skipene på Narvik hamn.

Ombord på panserskipet "Norge" var Rørbyggen Reidar Austad matros, og var blant de om døde her. Også Engelske soldater minnes her.

HAMARØY OG HAMSUND.

Denne dagen endte, etter nærmere 30 mil. med mange forskjellige minner og inntrykk på Hamarøy Fiskecamp, med Hamsundsentret som nabo.

På en fin junikveld forsvant Midnattsola bak en øy.

KJØREDAG 11.

Før denne dagen var vår kjennskap til Hamsund svært begrenset. vi hadde registrert at han var Nobelprisvinner og en omstridt dikter, som hadde besøkt Hitler og derfor ikke fikk oppkalt noen gate etter seg. Om bygget "Hamsund sentret" var det registrert svært så variert arkitektiske syn, fra søppebygg til prisbelønning.
Denne gang lar vie en videosnutt beskrive besøket på Hamarøy.

Etter en svært interessant omvisning på Hamsund sentret tok vi turen utover Hamarøy for å se Hamsunds barndomshjem og en avstikker helt nord på øya hvor veien stoppet på kaia, i bygda Tranøy.

TILBAKE PÅ E6.

Ikke så mange muligheter til å velge veier så det bars tilbake til Ulvsvåg og E6, hvor kursen på nytt ble satt sørover og vi passerte Innhavet. ( Å ha ett kamera som lagrer dato og tid er praktisk når billedarkivet blir stort. Får en med ett og annet veiskilt så er det lettere å finne hvor bildene er tatt.)
Så etter en times kjøring passerer vi Kråkmo og får Kråkmotinden til syne, og ett kvarter senere er vi ved:

BERGKUNST VED SAGELVA.

En kaffepause ved Sagelva medførte at vi oppdaget at her var det Berkunst, med gode og informative skilt.

Men her var det ikke bare mennesker som hadde satt spor etter seg! Naturen er også en god kunstner.

FAUSKE CAMPING.

På Fauske var det en fullsatt Bobilcamping i sentrum, og vi endte, etter å ha vurdert Lundhøgda Camping, opp på Fauske Camping.

I Fauske kommune ligger gruvesamfunnet Sulitjelma, som besøkes i neste dag. Litt turistinformasjon her.

KJØREDAG 12.

Ny dag, nytt reisemål, Sulitjelma! Hovedgrunn til det var å finne ut litt om Gerd's oldemor, som var registrert som bosatt på Sandnes, i Sulitjelma, med tittelen Malmskeiderske i folketellingen for 1910. Etter som vi hadde fått vite at Gruvemuseumet hadde åpnet for sesongen hadde vi håp om å finne ut litt om hva denne jobben besto av.

Fra Fauske, som var utskipningshamn for malmen fra Sulitjelma kjørte vi på deler av det gamle jernbanesporet som i løpet av 3 uker i 1972, ble endret til bilvei. (Det kan du lese litt om her.) Før denne tid var det båt og tog som forbandt Sulitjelma til omverdenen. Vi passerte gjennom Sandnes og stoppet ved Sulitjelma gruvemuseum og den gamle smelthytta.

Inne i museumet ble vi møtt av en Advarsel, om ikke å reise til Sulitjelma, men også forseggjorte og fortellende utstillinger.

Vi fikk god forståelse om den jobben Gerd's oldmor hadde hatt, å skille malm fra gråstein. Legg merke til at denne jobben ble gjort uten noe beskyttelsesutstyr som støvmasker og hansker, bare ett enkelt forkle beskytter "sivilklærne".

Prosessen fra gråberg, langt nede i fjellet, til fullverdig metal fikk vi god insikt i via bilder og plansjer.

Og ikke minst samlingen av verktøy og utstyr, som det trykkluftdrevne lokomotivet i midten. Desverre var ingen av besøksgruvene åpne, for Drop-in, så det ble ikke mulig å se Sulitjelma fra innsiden.

Etter besøket på museumet tok vi turen ca 5 km. innover fjellet til Jakobsbakken, hvor det i dag er en liten fjellandsby.

I bildet av fossen kan vi se at fjellet ikke består av bare "gråstein". Til slutt en "skulptur" til minne om gruvesamfunnet.

ROGNAN FJORDCAMP.

Dagen endte på Rognan Fjordcamp i passe kveldstur-spaser-avstand fra ett heller stille Rognan sentrum. Rundt Rognan kan står opplevelsene i kø, du kan laste ned denne brosjyren og lese selv.

KJØREDAG 13.

Nordland Nasjonalparksenter på Storjord.

Rovdyr høyt og lavt, og fortellinger om tidligere tiders levemåter er godt dokumentert.

Etter over fjorten dager med kjempefint junivær merket vi at vi nermet oss slutten av turen. opp mot Saltfjellet og nedover Dunderlandsdalen kom de første regndråpene. Er du på tur i Dunderlandsdalen anbefales en stopp ved Stjernen kunstsmie.

SVENNINGDAL CAMPING.

Dagens etappe stoppet på Svenningdal Camping som ligger i flotte omgivelser mellom E6 og Svenningelva. Hit kan du også reise med ditt eget småfly da det ligger en småflystripe i gangavstand unna.

KJØREDAG 14.

Turens absolutt siste stopp ble, etter å ha svingt av E6 på Bølabua, som ligger nært det berømte helleristningsfeltet med Bølareinen og Bølamannen som de viktigste atraksjoner. Her finnes også flere merkede naturstier.

Dette var ruta dag for dag! blir vel vinterarbeide å sortere ut "Blinkskudd" fra nærmre 1000 bilder.
Skal jeg fremheve noen plasser er det Åmnes Camping, hvor hurigrutene hilste på hverandre i 8 tia på mårrån. Hurtigrutemusset i Stokmarknes, Fjordcamp, Straumsjøen, som den familevennlige, med hytter i flere prisklasser, motell, aktivitetspark, og resturang. Ett smørbrød med Speket kvalkjøtt i Nyksynd og naturligvis Yttersia på Andøya, i finvær, slik vi opplevde det. Den landfaste sjørøverskuta Morgan Ship, Bjørnene og alle dyr i Polar Park, Bardu, omvisning på Hamsund sentret, av en flink og kunnskapsrik guide,  krigs-historiske Gratangen og Bjørnefjell. Gruvemuseumet i Sulitjelma, med mye gruvehistorikk. Disse stedene huskes spesielt, men også en overflod av variert og flott natur.

Bodøsjøen Camping vil vi fraråde, søppel, fluer, eierens utallige villkatter som hoppet ut og inn av hytter og markerte over alt. En skam for Bodø by!

VÅRTUR "TIL NORDVESTLANDET".
Det vart ny bil i år sjø!

Som "Vaske og Ryddegutt" på Bobilmessa, på Lillestrøm i september 2013, ble det også mulighet til å se på massevis av Bobiler og utstyr, og ikke minst prate med folk. En slik seanse, i en Rapido 9090 DF Design Edition, ble overhørt av den lokale bobilselger på, CaBo Fritid, Steinkjer, Runar Thrana.
Når de intresserte kundene hadde takket for seg og gått videre kom spørsmålet: Lekt du deinn denn bil'n? Ja, æ må inrømm at hainn hi fersjelli som mangle i LMC'n, som sænksæng, separat frysebåks, stor motor, automatisert girsjift å itj minst nåkk nøttelast, te å vårrå fir på tur. Da går vi å skriv kontrakt, va deinn kårte besjé'n!
Å de vart itj bærre ein kontrakt, når Ælgjæger å svoger oppi Nittedal fekk våttå at Rørbyggin ha bytta ut LMC'n, vart det slut på pakking tå Ælgjaktutstyr, å det bars på Bobilmæss fer å Hainnel Rapido ferr hainn å!

SÅ KOMM DEINN STORE DAGEN!

8. mai sto 2 stk. Rapido ferdig hos CaBo AS, på Sandmoen ved Trondheim, og turen mot GODVÆRET startet, og det betydde langs E39. Her har vi første kafferast ved Vinjefjorden, hvor vi kom inn i Møre og Romdal fylke.

Første overnatting, i nye biler, ble på Valsøya Fjordcamping, best kjent som Valsøytunet. På spørsmål om de hadde plass for to bobiler kom svaret: Ja, vi har en spesialplass for slike som Dere! Det viste seg å være en stor platting beregnet for to biler!
Goværet var barmhjertig med oss, og middagen, "kortreist" Elgbiff, med alt tilbehør, frå Elgkroa på Røra, ble inntatt ute. Viltkokk Otto hadde gjort en svært god jobb, og Elgbiffen fikk uforbeholdent ros, også fra en garvet Elgjeger.

Tips: Det er lurt å bestille "plattingen" på forhånd.

For oss var det fint med en spasertur i nærområdet, men ønskes større utfordringer og opplevelser kan du sjekk på Hjemmesia til Valsøytunet.
Mellom Valsøytunet og E39 er det tilrettelakt for tømming av toalett og gråvann, samt fylling av drikkevan.

KJØRERUTE DAG 1.

KJØREDAG 2.

På dag 2 våknet vi til nok en fin vårdag, og etter en bedre frokost var vi klar for neste mål, Max Fritid, på Åndalsne. Ny bobiler krever investering i nytt utstyr! Vel en omvei på ca. 14 mil, i forhold til å ta ferje Molde - Vestnes, når dagens mål var en eller annen Campingplass på veien mot morgendagens mål Sogndal, men skitt au!

Å kjøre langs E39 betyr også ferjer, og den første var Halsa - Kanestraum tile en pris på omkring 250 kr. for 7-8 m + passasjer.

Den første gledelig overraskelsen fikk da vi skulle inn på Gjemnessund brua, bompenge- innkreverne var borte! Vi deler ett bilde fra Gjemmnesfjorden.

Dagens første større sted Batnfjordsøra, og vi fortsatte på E39 i retning Molde, og etter å ha passert flyplassen på Årø, ble E39 forlatt og kursen satt mot ny ferge Åfarnes - Sølsnes og Åndalsnes.

Før vi kom til Isfjorden fikk vi ett glimt av dagens første mål Åndalsnes, og en fjellformasjon med "takform", snø på "toppene" og vår langs fjordene. Isfjorden var kjent som Norges fremste "skredderbygd", men nå var det vel bare Museet tilbake.

ENDEPUNKT FOR DAGEN:

På Stordal Camping ble vi mottat av en Belgisk driver! Campingplassen var omgitt av høye fjell, godt synlig gjennom takluka.

KJØRERUTE DAG 2.

DAG 3.

Halvparten av reisefølget, Nittedølene, hadde begrenset tid og målet for dagen ble satt til Sogndal. Men først måtte vi over fjorden og til Pizzabygda Stranda.

En fordel med å reise så tidlig, som i mai, er korte ferjekøer, og plass på første ferje. Mens vi ventet kunne vi nyte synet av snødekte fjell langs Synnylvfjorden.

Først ser vi utløpet av Geraingerfjorden,ved Hellesylt, før vi nyter dette speilbildet i av Otterdal i Hornindalsvatnet.

Litt info fra skilt som var oppsatt ved veikrysset mot Volda.

Ett kjent "landemerke" hotell Alexandra i Loen ble passert og vi var snart inne på:

Her var det utbedringer på gang, men selvfølgelig etter særnorsk veipolitikk:

Dette var i 2009, og så svært mye hadde ikke skjedd siden heller!

400 meter i 2009, ny tunnel i 2014, men eller har det ikke skjedd mye siden vi kjørte der i 2009, og var med på å stemme fram "Norges verste vei"!

Bildet til venstre er tatt ovenfor Utvik, helt innerst i fjorden ser vi Strynefjella, bebyggelsen innerst til høyre er Olden og det nærmest Innvik, vi fortsatte over fjellet og kom ned til Byrkjelo, men litt for tidlig for å avslutte dagen på Campingplassen der.

Fra Byrkjelo kjørte vi E39 til Skei, hvor vi tok veien mot Fjærland og en avstikker mot Bøyabreen.

Bremuseet i Fjærland er så absolutt verdt ett besøk, men var i likhet med Bokbyens, mange utsalg av gamle bøker stengt. Det samme var det kjente Hotell Mundal, så nok en gang erfarte vi bakdelen med tidlig ferie, men naturen, i overgangen til sommer, var ingen dårlig erstatter.

DAGENS MÅL:

Vi har tidligere overnattet Campingplassen like inntil Sogndal sentrum, men denne var fortsatt vinterstengt. Alternativet, i Sogndal, Kjørnes Camping var så absolutt ikke dårligere!
På denne Campingplassen var fastvogner og spikertelt henvist til utkanten, og i mindretall, mens besøkende fikk fine plasser og nærhet til ett flott servicebygg. I tilegg er plassen åpen hele året, og har både hytter og leiligheter for gjestene!

KJØRERUTE DAG 3.

DAG 4.

På dag 4, som var søndag, forlot Nittedølene oss for å komme seg på jobb! Vi Pensjonister tilbrakte dagen med å bevege oss rundt omkring i nærområdet av Kjørnes Camping, som også hadde hytter utenfor selve Campingplassen. Nærheten til Sogndal, 20 min. å gå iflg. Russ som overnattet på plassen. Litt lenger unna, i retning Kaupanger, lå ett museum, som hadde mye å by på. Ta gjerne en to-tre dager på Kjørnes Camping for å besøke nærområdet!

DE HEIBERGSKE SAMLINGER!

At De Heibergske Samlinger setter praktfullt håndverk høyt kunne en se allerede ved inngangsportalen. Legg merke til den smarte hengslingen på grinda, som gjør den selvlukkende.

Bjønnsaks i svært kraftige dimensjoner og dobbeltløpet selvskudd, fra denn tid bjørnen ble oppfattet som ett farlig skadedyr. Når en ser denne tidlige, muligens første utgaven av såmaskin, så kan en vel konkludere med att dagens utgaver ikke er nyutvikling!
Denn tids butikker kunne reklamere for Tobakk, nesten rart att ikke Antirøykeguruene forbyr denne type reklame.

2 etasjer med mye og god informasjon om håndtverk og levemåter, og ett stort uteområde med flere byggninger og mulighet for oppleve gammle tider som denne Budeia med Bøltre å vassbøttå!

Denne gang hoppet vi over Fjordmuseumet, må ha noe senere også, og fortsatte til Manneheller for å ta ferja over til Fodnes og Lærdalsøyri.

Fra Mannheller ferjekai ser vi veien over Aurlandsfjellet, og norges lengste veitunnel, til Aurland. Veien er klassifisert som Turistvei, med ett spektakulært utsiktspunkt: Stegastein

LÆRDALSØYRI.

Lærdalsøyri ble i vinter rammet av en stor brann, men Gamle Lærdalsøyri berget unna.

En rusletur for å se på den gamle og velholdte bebyggelsen ble det. For oss var det litt tidlig å ta inn på campingen i Lærdal, som så ut til å ha mye å by på.

BORGUND STAVKIRKE!

Var vårt neste stoppested. Her var det ett eget info. senter hvor mye av historien omkring stavkirka ble vist.

Borgund Stavkirke er ett imponerende byggverk frå ca. 1150 årene.

Fotografering, med blits, er av naturlig grunner ikke tillat, og alle disse bilden er derfor fotografert  med det naturlige lyset, fra lysgluggene i taket. En må bli imponert over de detaljrike utskjeringene og håndverket som er utført med de redskaper som var tilgjengelig på den tiden.

BORGUND TREARBEID ANNO 2014.

Om du forsetter gamleveien gjennom Borgund sentrum vil du passere disse figurene.

LITT VEIHISTORIE.

Om du skal besøke Borgund Stavkirke lønner det seg å velge den "Historiske Veien", og ta av før Borgundtunnelen.

Vi tok "leia" over Filefjell, i retning Fagernes, en strekning med mye veiarbeid og dårlig veidekke, men vi kom oss over før veien ble stengt på grunn av sprengning, og kom fram til Bøflaten Camping ved Vangsmjøsa.

En fin og velholdt Camping hvor sommeren er godt i gang, og vinteren trekker seg oppover fjellet.
Her ble vi møtt av en svært så hyggelig driver, som hadde flyttet hit fra Nederland!

KJØRERUTE Kjøredag 4.

HEILE VÅRTUREN!