Denne siden er nyttig for den som skal på tur i Norge (Sverige). Bobil, Campingvogn, Biltur, Motorsykkel eller sykkel, ja, til og med Båtturisten kan finne noe, og alle vil vi dele våre opplevelser med!

Denne sia er blitt stor, derfor nye sider:

PÅ TUR MED BOBIL 2016, hen.

PÅ TUR MED BOBIL 2015, hen.

PÅ TUR MED BOBIL 2014, hen.

PÅ TUR MED BOBIL 2013:

NB: Den første turen, i 2012, finner du helt nederst.

Bobilturist'n hi vørrti YOU-TUBER!

Om Du vill sjå plassa'n å veia'n, vi hi syntes é litte spesiell, å fertjene å delas me fleir, kainn du sjå litte You-Tube linkan du finn oinner hen:

Høst tur på Norges høyst beliggende vei, Bøverdalen - Juvasshytta.

Du finn bidevideo'n på deinn henn linke: https://www.youtube.com/watch?v=DMSvi8lHMPw

Vårtur te Mosheim Camping, i koronatia 2020.

Du finn bidevideo'n på deinn henn linke: https://www.youtube.com/watch?v=zLTNwl4n0FA

Ein tur langs Aursjøveien, fra Sundalsøra te Eikesdal'n.

Du finn bidevideo'n på deinn henn linke: https://www.youtube.com/watch?v=7HZXPANO5EU

I dyreparken på Trones, fekk vi sjå  Tronesbamsen bada å kosa sæ.

Du finn bidevideo'n på deinn henn linke: https://www.youtube.com/watch?v=gEDW81nmF1I

Juletur te MOSHEIM Camping, Brønnøysund i 2019.

Du finn bidevideo'n på deinn henn linke: https://www.youtube.com/watch?v=xlqoD8EX2UQ

Junitur 2016, tur te Grønnligrotta, Marmorslottet og Melfjordbotten.

Du finn bidevideo'n på deinn henn linke: https://www.youtube.com/watch?v=gSBPOx9sKWA

You-Tube villa itj kobbel te dirækte, så når Du markere linken, å høgerklekke på 'n, får du valgé "Gå til - - -" som du klekke på, da ska du ferhåpentlevis få sjå bildan på You-Tube.

ÅRETS SISTE LANGTUR, HAPARANDA!

Å kjøre over Stekenjokk og til Haparanda sto på turlista for sommeren, men sommeren var på hell og august nærmet seg slut. Svogeren, fra Nittedal, som skulle til Haparanda i fjor, "maste" fremdeles om Haparanda, været var bra, "hesten" var påsalet og klar til innsats.

"Maskåppen" hadde heller aldri vært i Lierne, så 26. august startet vi fra Røra. Første stopp ble ved Oternessundet, litt vest for Nordli sentrum, hvor det ble kafferast og en runde for å er etter kulturminner.
Vi var en runde ute i terrenget uten å finne flere noe mer enn denne til høyre, som vi antok var restene av en fangstgrav.

GÄDDEDET!

På Gäddedet hadde vi tanker om å overnatte på Campingplassen der, men ettermiddagen var ung og været godt.

Etter å ha handlet inn nødvendige varer på den lokale butikken, turistinformasjonen var stengt, ble det til at vi startet turen, gjennom de Svenske glesbygder og mot Stekenjokk.

På veien mot Stekenjokk passerte vi Blåsjøn, hvor veien fra Limingen, Røyrvik kommer inn. Her i krysset er det en enkel Campingplass med nærbutikken på andre siden.

Turen gjikk følgelig over Svenske "høyfjellsveier" hvor det var vi fant en villmarkcamping, men etter at ekspedisjonens kvinnelige deltaker hadde inspisert de snitære forhold ble plassen droppet. (Hen e det nåkk mannfolk som styre, va konklusjon.) Vi passerte flere fine "villcampingplasser", men med 4 voksne, i en Campingbil, var ikke villcamping det vi foretrakk.

Når "Marsfjäll Montain Logde"  hadde tilrettelakte plasser for Bobiler og ett utmerket serveringssted ble første overnatting på turen her.

KJØRERUTE KJØREDAG 1.

KJØREDAG 2, til Lycksele.

Etter å ha passer det Svenske høyfellsplatået, Stekenjokk, forstte vi langs innsjøer og elver og første stopp ble ved Trappstegsforsen, som har fått navnet  på grunn av forsens mange trappetrin.

Å reise så sent på året medfølger at ting er stengt for sesongen, slik var det også her, hvor det var en stor parkeringsplass med suvenirutsalg og mulighet for villcamping. Vi fikk nøye oss med denne enkle informasjonen. Vil du vite mer om området, gå hit.

Vi fortsatt videre langs elver og sjøer, på gode Svenske veier, gjennom Villhelmina, og fant oss en plass hvor både godvær og kaffe kunne nytes.

Vi ankom Lycksele og valgte bort ett fint hotell, for å overnattet på Ansia Camping, en stor og ryddig plass med alt av fasiliteter, fra badeplass til restaurang med alle rettigheter.
Så absolutt en plass å komme tibake til.

KJØRERUTE KJØREDAG 2, på en ny versjon av Google Maps.

KJØREDAG 3, TIL BODEN.

Vi skriver 28. august og forlater Lycksele på Svenske "småveier" vei nr. 365 i retning Arvidsjaur. Vi forventer ikke de store opplevelsene, men så går det en linbane over veien.

Å se på Linbanan i Mensträsk betydde en "avstikker" på drøye 1 mil, uten sikker het for at noe var åpent.

Det var det heller ikke, men vi fikk bra med opplysninger om hva vi gikk glipp av.

Det var en tur i en kabin, hengende på en tynn tråd, med mulihet til å få server dagens lunsj, i stedet ble det lunsj i Bobilen.

Mer om hva vi gikk glipp av og hva du og vi kan oppleve, om vi kommer dit finner du her. og om Guldriket her.

Etter ca. 110 km. lang vei 365 dukket kjente navn opp, og vi nærmet oss "Arvid Saur"!

Arvidsjaur var pyntet og innbød til litt byvandring og en matbit på en lokal bar. Elgjegeren blant oss fant og noen skapninger og skulla he en "Selfi".

Enda var det tidlig ettermiddag, og ville ett stykke videre i rettning Haparanda. På bilfrie Svenske veier, i Svenske skoger, er det ikke mye å stoppe for, en og annen tettbebyggelse er det, men milene går raskt unne og vi nærmet oss Boden som viste seg å være en by preget av den Svenske Armeén. Det ble litt kjøring rundt i staden, og vi "mistet" skiltingen av veien til Campingen, og måtte inn med Koordinater på Garminen, med det resultat att vi på nytt sto mitt i staden, uten å finne noen Camping!

Men ved hjelp av kjentfolk kom vi oss fram til en Boden Camping og Bad, som viste seg å ha svært så god plass, ryddig og velholdt, beliggende nært sentrum og nært badeland.

KJØRERUTE KJØREDAG 3.

KJØREDAG 4, til HAPARANDA.

Dagen startet med Byvandring i Boden sentrum hvor enkelte, som tydeligvis hadde abstinenser, stormet til første klestativ.

Mens andre tok seg tid til å beundre blomster og seværdigheter, på det lokale torg.

Som nevnt var Boden preget av miltær aktivitet, og har blant annet ett av Sveriges største forsvarsmuseumer. Vil du vite litt om Boden kandu starte her.

Etter noen mil på gode, men mindre veier, kom til vi E4 og hadde ca. 10 mil igjenn til det store målet Haparanda. Gode veier og skog er nok ikke det som fenger hos baksetepassasjerene, ser det ut til.

KALIX.

I Kalix ble de en runde gjennom staden, og vi vurderte Kalix Camping. Men det var ennå tidlig ettermiddag, så ferden gikk videre mot Haparanda.

Endelig! Den forgjettede stad Happaranda dukket opp, selvfølgelig med IKEA og andre stor varehus litt utenfor byen. Vi var på leit etter Campingplass, og tok en runde innom sentum.

Vi hadde sett på denne siden om Haparanda og hadde litt peiling, men plassene låg langt utenfor sentrum, så vi fortsatte over Torne elv og inn i Torneå og Finnland. På den Finske siden tok vi Garminen i bruk, og fant en plass som het noe sånt som Norskens. Vi kjørte litt rundt, men å finne plassen klarte Germinen ikke.

Det bars da tilbake til den svenske siden og Haparanda, hvor vi valgte bort plassene "ut mot havet", og kjørte de 15 km oppover langs elven og fant KUKKOLAFORSEN.

Kukkolaforsen viste seg å være mye mer enn en Campingplass! Her var det en liten butikk, serveringsted, hotell, hytter, fine sanitærforhold og opplevelser i fleng.

Sist på august var det godt om plass, solen viste seg fra sin beste side og vi bestemte oss for å skru ut markisen og montere opp forteltet, for her blir vi to netter!

Å kalle Kukkolaforsen for FOSS, er en stor overdrivelse, heller ett rolig stryk, etter norske forhold. Men her var det tydeligvis krefter i massevis, og det hadde vært stor industrivirksomhet i tillegg til SIK fisket som fortsatt foregår med både "ruser" og Håving som foregikk fra spinkle "brygger" ute i "forsen". Disse ble tatt på land om vinteren.

Vi lar bildene snakke for seg.

HAPARANDA CITY!

Fra Kukkolaforsen var det en halvtimes busstur inn ti sentrum av Haparanda, og vi tok derfor buss inn for en byvandring.

Vi lar disse bildene, eller kanskje mangelen på bilder, fortelle om severdigheter i Haparanda sentum. Haparanda kirke er ett monument som står sterkt i kontrast til Nidarosdommen og katedraler i den klassen.

Her studeres noe av den lokale kunsten.

Det ble ikke noe besøk på lokale etablisimanger, hverken IKEA er lokalt serveingsted. I sedet ble kos og huslige syssler inne i "Frihetskrysseren".

Her leser du litt om Haparanda og litt til her.

REISERUTEN FRA BODEN, VIA TORNEÅ, TIL KUKKOLAFORSEN!

KJØRERUTE KJØREDAG 4.

KJØREDAG 5.

Målet for årets siste langtur var nådd og vi satte kursen sørover, passert Luleå og Piteå uten att vi foretok noe store befaringer i området, noe mangelen på bilder fra denne strekningen tyder på.

Vi må vel trygt kunne si at Svenskene har fine veier, men severdigheter og oppleveser som Kjeåsen i Eidfjord, det er mangelvare.

På vei mot Haparanda passerte vi en gammel "Tiger Moth", men passerte bare forbi. På returen stoppet vi for å ta denne "seværdigheten" i nærmere øyesyn. Begeistringen over å ha funnet en seværdig "pærle" endret seg fort til skuffelse da det viste seg at "Moth'n" var en dårlig etterligning i tre og pressening, og "seværdiheten" viste seg å være ett utsalg for gammle militæte effekter. Så etter "kafferasten" bar det rakt ut på E-fyra'n.

Dagen endte på BOVIKSBADET Camping, som låge en dry mil nord for Skellefteå. Vi var kommet til 31. august, som var lørdag. Plassen var fin og trivelig og vi fant ut at vi skulle tilbringe søndagen her. Litt kjølig ble det om kvelden så forteltet ble satt opp.
Men så viste det seg at denne helgen var siste helg denne Campingplassen var åpen for sesongen, og det var stor aktivitet med utkjøring av Campingvogner og utstyr, så på søndag ble det å pakke sammen å fortsette videre.

KJØRERUTE KJØREDAG 5.

KJØREDAG 6, til Sollefteå.

Våre reisepartner hadde begrenset med tid, så kursen ble satt mot Værnes, med Sollefteå Camping som dagens mål. Heller ikke i dag lot fotografen seg inspirere av svensk natur.

Vel, vi svenskene skal få litt ros for naturen mellom Ørnskøldsvik og Solefteå, her kjørte vi gjennom mange fine partier, men fotografen har tydeligvis vært fraværende på disse stedene. Ikke før vi var på vei inn i Sollefteå, ved Ångermanälven, kom foto'n fram.

Sollefteå Camping er en STOR campingplass med en mengde aktiviteter, i sesongen. For oss var det første besøk, men hit kommer vi gjerne tilbake.

Denne "hatten" ligger ved resepsjonen, og inneholder en spesiell type Bio, men tyværr, som damen i resepsjonen sa: Den er nok litt for avansert, og derfor ikke i bruk, og om den kommer i gang igjenn er usikkert.

Sollefteå stad, ligger på "motsatt sia" av Ångermanãlven, hvor det forøvrig på sommeren er tilbud om båtturer.

KJØRERUTE KJØREDAG 6.

KJØREDAG 7, til Falun.

Etter en god frokost og noen telefoner viste det seg at reisefølget hadde fått ett par feriedager ekstra, og planene om Værnes som dagens reisemål ble kanselert. Nå sto valget mellom "kysten" eller midt-sverige, som videre reiserute. "Kysten" ble og vi kjørte over Ångermanâlven, og tok farvel med Sollefteå.

Kramfors var blant de populære stedene undommene, på Innherred, reiste for å få seg arbeide på 1960-70 tallet.

En skal være forsiktig med å antyde noe om bostedet for Innnherredsungdommen, men ? Vi kom igjenn inn på E-fyra'n, ved Høgakusten-bro'n, passerte gjennom Härnøsand, men det var enda for tidlig å stoppe på den fine Campingplassen der.

I Sundsvall tok vi oss tid til en byvandring hvor vi fikk sett at svensken har mange gamle og ærværdige byggninger som er godt tatt vare på.

 Det er heller ingen mangel på parker og åpne plasser, og midt inne blant dette fant vi ett overbygget gårdsrom, hvor dagens "Rækmakka" ble fortært.

Litt sør for Sundsvall ligger Svartvik, ett gammelt industriområde som i nå er blitt rekreasjons og museumsområde. Her er det mulighet for kulturelt påfyll, fiske og "villcamping." I sesongen er det sikkert mye å se her, men på en ukedag først i september var alt stengt.

Så vi fortsatte videre på E-fyra'n sørover, enda hadde vi ikke bestemt hvor dagen skulle ende, Gävle, Rättvik, Mora og Falun, var aktuelle og oppnåelig mål for dagen, så vi passerte Glada Hudiksvall, og Søderhamn, som har Flymuseum å vise fram, og forlot E-fyran, og med det var også Gävle ute av bildet. Vi var i Bollnäs i halv sekstiá, når vi bestemte oss for å fortsette i retning Falun.

Svenske veier er raske og fine, men det må bare inrømmes, den Norske naturen får du ikke!

Dit ankom vi i sjutia på kvelden og hadde Campingplassen på Lugnet som dagens endelige mål. Men den gang ei! Her var bommen nede, resepsjonen stengt, men med ett telefonummer som kunne ringes. Etter flere forsøk fikk vi endelig svar, men negativt, denne personen hadde ingen ting med Lugnet Camping å gjøre.
Alternativet Främby Udde's koordinater ble tastet inn på Garmine'n, og den hyggelige damen geleidet oss ut av byen, men ikke som vi trodde, mot Campingen, som lå på motsatt side av Falun. Når målet til slutt ble lagt "Off-road", gav vi opp og snudde for å oppsøke nærmeste besinstasjon, hvor vi ble satt på riktig vei.

Til Främby Udde Resort, kom vi omsider, når det begynte å skummre. Her var det også stengt, men vi fant oss en plass og slo "leir" for natten.

KJØRERUTE KJØREDAG 7.

KJØREDAG 8, TIL MORA.

FALUN GRUVE!

Falun har mer å by på enn LUGNET skistadion, og dagens første etappe ble kort, til Falu Gruva hvor det ble en vandretur på egen hånd. Vi fant fort ut att her måtte en ha god tid, om en skulle være med på omvisning i gruvegangene, men det var mye å se oppe i dagen også.

Om vi ikke hadde omviser så fikk ve med oss mye om gruvehistorien på de mange informasjons paltene som var satt opp.

Mest inntrykk gjorde nok denne arbeidsplassen, som ble betjent av barn. Ingen som snakket om barnearbeid på denne tid, hvor ungene måtte bidra til familiens opphold.

MOT MORA!

Om en skal til Mora kunne en tatt ett raskere valg enn det vi gjorde, via Borlänge, Innsjøn, Claes Ohlson hovedkvarter, og Leksand. Men vi hadde fått nok av svenske skoger og skulle gjerne sett VANN!

Så når vi kom til Leksand, tok vi oppdaget vi Leksand Sommerland, tok bestemmelsen om å ta turen dit litt for sent. Resultatet var at vi mistet skiltingen kom inn på Läknes Siljanvägen.

På vein langs Siljansjøen ble det heller ikke mye vann å se, men mange små og idyliske steder, med gammle og velholdte hus.

Men omsider kom vi ned mot det etterlengtede vannet, og kunne se Rättvik i det fjærne. I Rættvik skulle vi gjerne besøkt Dalahalla, en severdighet hvor de arrangeres en rekke konserter i løpet av sommeren. Men vi var for sent ute og på en feildag, en tirsdag først i september, så vi fortsatte, selv om Rättvik har Campingplasser, som Siljanbadet, fortsatte vi videre mot MORA.

Fra Vigdis, Rørbygg i Rättvik, kom ett godt tips til den som skal til:

SKI VM I FALUN - BO I RÄTTVIK.

Vill du vara med och bli en del Camp Norway Rättvik 2015?
Kontakta:
Projektledare Erica Sterner
erica@visitrattvik.se
 

MORAPARKEN!

Dagens ferd endte på Mora parken Camping, som vi fant så attraktiv at vi bestemte: 1. mai 2014, skal vi ha Bobiltreff her!!
 

KJØRERUTE KJØREDAG 8.

KJØREDAG 9, TIL NORGE.

På den niende kjøredagen kom vi til Malung, men som vanlig var vi for sent ute til den store begivenheten Svenska dansbandsvckan.

Men vi fikk sett om omkring på området, og ellers i Malung sentrum hvor en av turistene fant sin egen bar, som selvfølgelig var stengt.

Dette bildet av veien  mot Norge, er turens siste. Vi ville, om vi ikke hadde medreisende med adresse Nittedal, nå lagt veien mot Trysil med Drevsjø, som dagens mål. Her finnes flere fine Campingplasser, som Drevsjø Camping, og plasser ved Femunden, hvor en kan overnatte, før en neste dag tar turen om Røros og Tydalen tilbake til Innherred.

FORSLAG TIL KJØRERUTE KJØREDAG 9.

FORSLG TIL KJØRERUTE KJØREDAG 10.

Svenskene har fine Campingplasser og brede fine veier, men skal du se natur er ett våre  alternativ:

BOBILTUR TIL NORD-VESTLANDET!

På denne turen ville vi se en del av landet som vi ikke har besøkt før: Kystveiene mellom Molde og Bergen. Denne reiseruta, med diverse avstikkere, endte på 2397 km, når vi sto parkert hjemme.

Som en "smakbit" blir det nå bilder fra Campingplassene, som det desverre ikke er for mange av langs "kystveiene", men de vi fant var ikke av høyeste standard, men fullt brukbare. Unntaket var SÆBØ Camping i Øvre Eidfjord. Samt noen av atraksjonene som så absolutt bør besøkes.

Første kjøredag var en ren transportetappe fra Røra til Toftemo Turiststasjon. Derfra fortsatte vi tilbake til Dombås og ned Romsdalen, hvor vi stoppet og beundret:

KJØREDAG 2.

Kajakkpadling på Rauma.

Trollveggen besøkssenter tilbyr informajon, suvenirer og mat. Så her ble det stopp for kaffe og softis.

I Ålesund er det riktig nok tilbud om Bobilparkering på kaia. Dette fristet ikke oss og vi fant ut at det skulle være en enkel Campingplass ute på Godøya. Denne viste seg å være nedlagt, men den lokale Båtforeningen hadde ett tilbud med parkering, strøm, enkle sanitære rom og mulighet for dotømming.
Men her fikk vi besøk av en lokal Krabbefisker som forærte oss nykokte Krabbeklør, og ikke minst en kar som Gaidet oss rundt på Øya i sin private bil!

KJØREDAG 3.

Atlanterhavsparken, utenfor Ålesund, er en seværdighet som MÅ besøkes. Her er det Pingvinene som får sitt andre måltid for dagen.

De hadde matvett og var ikke små middagsjestene ti dykkeren som foretok matseveringen inne i akvarietanken. Att Atlanterhavsparken er verdt ett besøk er det ingen tvil om, utvalget av fisk koraller o.l. er både imponerende og lærerikt.

Den tredje kjøredagen endte på Vestkapp Camping, og Vestkapplatået sto på besøkslista neste dag.

KJØREDAG 4.

Stadlandet (Ikke Stadt-) ligger i Selje kommune og er kjent for store bølger og surfere, Sanct. Svithuns forlis i 1943 og ikke minst St. Sunniva.

Etter besøket på Vestkappplatået og St. Svithuns minnekapell i Ervika, satte vi kursen mot Måløy og Kannestein.

Turen for å besøke Kannestein var ein avstikker langs smale veier, men en naturopplevelse som var verdt å ta med seg.

Planen denne dagen var overnatting i Måløy, men da vi sjekket ferjetidene var det rett før avgang og vi fikk opplyst att det vare en fin Campingplass på den andre siden, så endret planer og kjørte om bord. Vel ombord i ferja ble det tid til å sjekke ut beliggenheten, som viste seg å være ca. 25 km. ut mot havet, og ikke etter den veien vi skulle kjøre.

Kalvåg Caping.

Fiskebåtene som lå inne på hamna var ikke lokale båter, men fiskere fra Sørlandskysten på jakt etter Makrell.

KJØREDAG 5.

Denne dagen fikk vi oppleve en strekning med fine og breie veier og en ny tunnel, som hadde smale og dårlige veier på begge ender. Men vi fikk oppleve fin og vekslende natur, og vi passerte bl- a. Førde, og endte opp på Birkeland Camping på norsiden av Sognefjorden.
Neste dag hadde vi planer om å besøke Norges vestligste fastlandpunkt, Vardetangen.
Men etter å ha våknet til lavt skydekke, regn og lang ventetid på ferge, over til Lindåshalvøya, endret vi planene og satte kursen mot Østlandet.

KJØREDAG 6.

I stedet for å fortsett langs RV. 57 kjørte vi norsia av Sognefjorden til Oppedal og ferje over fjorden fulgte vi E 39 nedover til Åsane/Arna, ved Bergen, så inn på E 16, som førte oss gjennom Voss, så til Rv. 13 som førte oss forbi Granvin og til en tunnel med rundkjøring! (forøvrig den andre på turen.)

Her måtte vi kjøre rett fram og ta ferje over Hardangerfjorden. Hadde vi kommet en uke senere kunne vi kjørt over:

Den nye Harrdangerbrua og videre til Sæbø Camping i Øvre Eidfjord.

Som nevt så var Sæbø den eneste Campingplassen som kan betegnes som en fullverdig Campingplass, med alle nødvendige fasiliteter.
Overnatter du her bør du avsette tid til ett besøk på Hardangervidda Natursenter.

Kjøredag 7.

Vi kjørte på kjente veier, siden i vår, men opp Måbødalen, over en sommerpyntet Hardangervidde til Geilo, ett stykke ned Numedalen, via Tunhovd, ikke langt fra Langedrag, til Nesbyen og videre til Bjørneparken i Flå.

Hit kom vi så sent på ettermiddagen at det var bare vel 2 timer igjen av åpningstida, og med nesten 300 mål å gå over på jakt etter parkens mange dyr, ble det bare suvenirbutikken som ble besøkt denne gangen.

Vi kom også for sent til Hadeland Glassverk, hvor det egentlig var på tide å finne en plass å overnatte. For oss ble det på Familiecampen i Nittedal.

KJØREDAG 8.

Etter noen dager i Nittedal og omegn var vi igjenn tilbake på Hadeland og fortsatt via Gjøvik og Lillehammer til Ringebu. Med skyfri himmel og godt vær passet det å legge turen over fjellet via Friisvegen og til Atna.

Veien har vel fått navnet etter denne karen.

Friisveien går på en høyde over 1.100 meter og kom i sterk kontrast til Vestlandsnaturen. Her var det, ett fjellplattå med nesten ubegrenset sikt og en kan trykt bruke uttrykket "Bak de sju blåner".

Dagen endte på Atna Camping, som har fått nye driver og en nødvendig oppussing.

Kjøredag 9.

Indre Trondheisfjord med Hylla, sett frå Smihaugen.

Dette ble siste kjøredag og rett hjem over Kvikne og forbi Trondheim. 2.397 km var ved hjemkomst lagt bak oss, og ca. 500 bilder er tatt. Når dagene blir kortere og kveldene lengre vil mange av disse bildene bli delt med Rørsias lesere.

FØRSTE LANGTUR 2013.

Ja, ja, det har tatt tid å komme i gang med årets Bobilturer, men nå skal jeg forsøke å komme i gang. Godt begynt er halvt fullendt, er ett gammelt ordtak, så nå begynner jeg med årets første langtur:

BLOMSTRINGSTUR TIL HARDANGER.

Vi starter med den grove oversikten som sier att turen er 2.265 km lang. Resultatet da vi parkerte hjemme var 2.505 km. Noen avstikker ble det naturligvis og etter hvert vill dagsetappen komme på plass, med eget kart.

KJØREDAG 1.
RØRA - TOFTEMO TURISTSTASJON.

Parti fra øverst i Drivdalen 25. mai.

Denne gikk strake veien, via Trondheim og Drivdalen, til Toftemo Turiststasjon, ca 10 km. sør for Dombås. Her har vi funnet oss en trivelig og god plass med alle bekvemmeligheter og ett særdeles trivelig vertskap, ca. 4 timer fra Røra.

KJØREDAG 2.
TOFTEMO TURISTSTASJON - VASETDANSEN CAMPING.

Dag 2 kjørte vi ned til Sel, over fjellet og til Vågå opp Sjodalen med en avstikker ned til Ridderspranget.

Ved Sjodalsvatnet møtes vinter og vår, og vi fortsatte over Valdresflye, gjennon Beitostøen, ned Valdres til Leira, hvor leia ble lagt mot Gol, og vi begynte å se etter Campingplass for natten, og den fant vi: Vasetdansen Camping.

På Vasetdansen Camping er det ca. 140 fastvogner, med spikertelt, snøfresere, gressklipper og alt nødvendig og unødvendig utstyr. Men driverne har reservet ei hel øy for kortidscampere, og dit ville det aldri komme "fastboende". Butikk med nødvendige dagligvare og fine sanitærrom. Stor utegrill, sommerbar og en fin lekeplass for aktive bar var tilgjengelig på øya.
Plassen kan så absolutt anbefales.

Veirute kjøredag 2.

KJØREDAG 3.
VASETDANSEN CAMPING - SÆBØ CAMPING.

Parti på Hardangervidda.

På vei ned fra Hardangervidda ligger denne Kraftverksdammen i naturstein som faller fint inn i terrenget. Vi er på toppen av Måbødalen, og stopper ved Fossli Hotell på toppen av Vøringsfossen.

Denn skremmende veien ned Måbødalen er nå lagt i tunneler som går i spiraler, så du skrur deg nedover, og kommer ut av en tunnel og er i Øvre Eidfjord hvor det var tid for en ny natterast på SÆBØ CAMPING.

En Campingplass tilrettelagt for turister, med kanskje Norges finest sanitæranlegg. Bare noen få fastvogner, og de var plassert lengst fra vannet.

Når Sol, skyer og fjell spiller på lag blir det artige bilder.

Turens beste Campingplass! Her ble vi i 2 dager, mye på grunn av naboen Hardangervidda Natursenter.

Ett besøk på Hardanger Natursenter er å anbefale!

Både Prikkaure, Rev, Jerv, "snøras", rein og og rovfugler hadde fått plass i utstillingen.

Elgjakt var sikkert mer utfordrende, når våpenet var Pil og Bue. Men filmen tatt med Ivo Caprino's 5 linsede kamere under ett Helikopter var spektakulær! Og ikke minst grunnen til at vi tok turen opp til Kjeåsen.

Veirute kjøredag 3.

KJØREDAG 4.
SÆBØ CAMPING - KJEÅSEN VILLCAMP.

Veien fra Simafjorden og opp til Kjeåsen, og spesielt tunnelen er ikke egnet for møting. Derfor er det fastsatt tider for å kjøre opp og ned.

Når du kommer ut av tunnelen må du parkere og ta beina fatt.

Ikke akkurat traktorjord her. Men vi traffe ei dame som hadde bodd på Kjeåsen i 43 år, men de siste 3 åra hadde hun valgt å bo nede i bygda. Ikke mange som har denne utsikten.

Turens eneste Villcamping, ovenfor Kjeåsen, 820 meter over Eidfjord. Med 26 grader i lufta, og ca. 30 små fosser rundt fikk vi en fin ettermiddag og kveld her.

Veirute kjøredag 4.

KJØREDAG 5.
KJEÅSEN VILLCAMP. - LOFTHUS CAMPING.

På den 5. kjøredagen kom vi fram til Lofthus Camping, og parkerte under avblomstrende Morelltrær.

Veirute kjøredag 5.

KJØREDAG 6.
LOFTHUS CAMPING - FISTER CAMPING.

Veirute kjøredag 6.

KJØREDAG 7.
FISTER CAMPING - SVINDLAND CAMPING.

Turens minst, men den plassen med fineste beliggenhet. Desverre bar plassens sanitære rom preg av elde og lite vedlikehold.

Veirute kjøredag 7.

KJØREDAG 8.
SVINDLAND CAMPING- LINDESNES FYR - MINERALPARKEN SETESDAL.

Denne gang tok vi turen ut til norges sydligste punkt Lindesnes fyr.

For den "Steingale" turist så er nok dette stedet toppen av "kransekaka"! Utrolig nok er Setesdal Mineral Park ett resultat av en "Steingal" hanskeselgers hobby!

Minralparken ønsker en velkommen med mange eventyrfigurer og skulpturer.

Overraskelsen var stor da vi tok turen inn i utstillingshallene, som var skutt ut i fjellet bak butikk og serveringsbygget. Her var det steiner og mineraler fra hele verden, utstyr og verktøy fra bergverk og ett utall av små og store kunstverk i "stein". Denne salongen i kunstferdig utskåret marmor var ikke tilsalgs, og følgelig uten pris, men stålampene kostet Kr. 10.000,- stykket, så da kan du prøve å jette pris
For den som setter pris på mosjon og spenning er parken nabo til Klatreskogen, som har ei klattreløype som det tar 2 timer å komme igjennom.

Veirute kjøredag 8.

KJØREDAG 9.

Setesdal Mineralpark - Buøy Camping, Dalen i Telemark.

Sanitære rom, resepsjon og en liten "Kro" er innredet i en tidligere anleggsrigg, som er godt vedlikeholdt.

Dalen sett fra den øvre svingen på veien som kommer fra Setesdal. På Buøy Camping er det flere "avdelinger" og fullstendig fritt for fastvogner med spikertelt.

Veirute kjøredag 9.

KJØREDAG 10.

Buøy Camping - Nittedal familiecamp.

Her ble vi ønsket velkommen av "sjefen sjøl", den 13 år gammle Jemthunden Pondus.

Veirute kjøredag 10.

KJØREDAG 11.

Nittedal - Toftemo Turiststasjon.

Turens siste overnatting ble, selvfølgelig på vår faste plass, på Toftemo Turiststasjon.

MOSKUS PÅ HJERKINN.

Fra en bisitter, som alltid speider etter Moskus, når vi passerer Hjerkinn, kom det: MOSKUS! Parkeringsplass var bare 100 meter unna og det ble stopp.

Vi tok oss tilbake og ut i terrenget, fant først en som beitet rolig, men bisitteren hadde sett en til, i noe kratt. Plutselig kom den settende i retning "gammlefar", som rolig løftet hode for å parrere angrepet. Det SMALT, utfordreren rygget ca. 1 meter, så smalt det igjen. Men Gamlefar stod bare rolig, så vel strengt på utfordreren, som trakk seg tilbake og ruslet bort.

Gamlefar fortsatte rolig sin beiting. Til slutt hadde vi bare elva, på ca. 20 meter, mellom oss der vi lå i lyngen og tok  bilder i hele 5 kvarter. Den visste godt att vi var der, men den brydde seg ikke, bare så på oss en og annen gang.

Veirute kjøredag 11 og 12.

2.505 km sto trpptelleren på når vi sto på gården i Furuliveien og Bobilselger Runar, hos Trondheim Bilsenter, sine lovnader om, at Frihetskrysseren var levert med godt vær, slo til denne gangen også!

Mer kommer! 660 bilder skal vurderes, så det blir noen til.

PÅ TUR MED BOBIL 2012.

Etter fjorårets Finnmarktur ble det til at tanken: "Finnmark skal besøkes i bobil" stadig vokste seg sterkere, og argumentene om at "Vi kan bo på hotell i 50 døgn, før vi har dekket kostnadene med bobil" ble svakere.

Resultatet ble at vi i midten av mai hadde blitt eiere av en LMC Liberty Cruiser - "Frihetskrysser".

Her er "Frihetskrysseren" parkert ved Värmlandsporten, hvor kvelds-solen sprer sine siste stråler ved hjelp av Klaraelven.

ÅRETS FØRSTE LANGE TUR.

Årets store tur skulle egentlig gå til Finnmark, men av "helsemessige grunner" er turen utsatt på ubestemt tid. Med en av reisefølget, rammet av prolaps, liggende på gulvet i Nittedal, måtte det bli kombinert sykebesøk og visningstur dit.

Med en "Frihetskrysser" er behovet for planlegging minimalt, så vi startet turen sørover om ettermiddagen 3. juni.

Som vanlig la vi turen jennom Tydal, med kaffepause på den store rasteplassen. Nysjerrigheten ble stor da denne doningen svingte inn og stoppet og tre unge menn kom ut. Det viste seg å være Koreanske kokker på "misjonstur" for å opplyse folk om Koreanske mat kalt Kimchi. (Søk på Google om du vil vite mer.)
De understreket sterkt at de var fra Sør-Korea og hadde kjørt hele veien, via Russland, Sentral-Asia, Midtøsten, Europa og oppåver til Trondheim(?), nå var de på tur Sørover, men skulle i Juli fortsette til Nord-Amerika. Kan du lese Koreansk er adressen www.kimcibus.com.

Vi forsatte videre oppover Tydalen hvor vinteren enda ikke hadde sluppet taket, over Tydalsfjellet møtte vi forøvrig nysnø.

Veien gjennom Trysil er alternativet sørover og vi kjører ned til Tolga, for å ta veien mot Drevsjø, en strekning som ble ny for oss. Med bedre vei og åpner natur er dette ett ett fint alternativ til veien Os - Tyfsingdal - Drevsjø.

En romslig og fredelig campingplass fant vi på Rønningen Camping, ved elva Sømnåa, ca 3 mil før Drevsjø. En romslig plass med fint sanitæranlegg og store hytter for den som ønsker å bruke det tilbudet.
Litt småhustri for den som må ta kveldsrøyken ute, en aktivitet som ble bestemmende for neste dags rute, inn i Sverige.

Reiserute kjøredag 1.

Dagen kjøretur ble derved ca. 35 mil, men beregn 7-8 timer med ferietempo og pauser. Men hvor skal vi på dag 2?

VI DRAR TIL EU OG BILLIGE NYTELSESVARER!

Etter en god natts søvn på Rønningen Camping, gikk veien til Drevsjø. Etter en tur gjennom sentrum gikk turen videre mot Sverige. På grensen stod dette monumentet og minnet oss på at Norge ble okkupert i 1940.

På veien passerte vi Idre, Särna og flere fine rasteplasser langs Østerdalsälven, som her hvor vi hadde en kaffepause. I Sälen, hvor Vasaloppet starter fant vi både butikk og Systembolag, hvor svensk veikart, mat og andre viktige nytelsesmiddler ble innkjøpt.
Turen fortsatte videre mot Malung og Torsby. Garminen fikk, etter hvert i opp å finne en Campingplass og foreslo Värnäs Camping, ved Klaraelven og Värmlandsporten.

En idyllisk plass hvor vi fikk utsikt til en sakte flytende Klaraelv.

Den stemningen vi opplevde utover kvelden kan vanskelig beskrives. Men å sitte å følge overgangen fra en varm ettermiddag, med en utrolig solnedgang, som ble fulgt av en dis, som sakte kom krypende nedover elva, ble en avslappende tid, uten T.V. og radio, hvor vi følte at vi var i naturen, en følelse som vanskelig oppleves fra ett hotellrom. 1-0 til bobil-livet.

Reiserute kjøredag 2.

Dag 3.

Denne dagen ble en rein transportetappe, vi så ikke noe til Kristi Brud da vi passerte Torsby og la kursen mot Kongsvinger og til slutte endte opp i Nittedal.

Denn pensjonerte Elghunden Pondus tok i mot og lot seg server litt snadder. Noen dager med familie/sykebesøk ble det her.

Men vi tok oss tid til å besøke en utflyttet Hyllbygg, Willy Sem, som hilser til kjente.

Reiserute kjøredag 3.

Kjøredag 4.

Som så klokelig en venn, i California, en gang sa: Fisk og gjester begynner å lokte etter en 3-4 dager, brøt vi opp når mandagen kom, og kursen ble lagt mot Haugesund.
Fra Kongsberg la vi kursen ett stykke oppover Numedal, jennom Jondalen via Bolkesjø, øst for Tinnsjøen til Austbygde i Tinn, hvor vi overnattet på Sjøtveit Camping.

Mye skog og seværdig natur på veien mellom Bolkesjø og Austbygde i Tinn.

Tinnsjøen sett fra Sjøtveit Camping. Tinnsjøferga "Hydro" som sabotørene senket skal ligge utenfor neset, på vel 430 meters dyp. Under dykket ble det oppdaget en hittil ukjent "fisk", som også er nevnt i artillen.

NOSTALGI!

Denne sittegruppen kan stå som ett eksempel på Campingplassens standard. Om vi får behov for overnatting i Austbygde senere, vil vi nok velge plassen som ligger litt nærmere Rjukan.

Reiserute kjøredag 4.

KJØREDAG 5.

Den første severdigheten som møter en, når en kommer langs Tinnsjøen, er søsterferga til "Hydro," som ble senket av sabotører, "Ammonia" kan du  lese litt om her.

Litt faktakunnskaper går det å få ved å lese plakater. Vogna og ovnen, som beskrives, står fremst på bildet.

Det er både fordeler og bakdeler med å reise først på juni. God plass på veier og camingplasser er ett gode, men når en ønsker å få sett nærmere på ting, så er det som kan betegnes som turistmål fortsatt stengt. Mens vi såg oss om på området hvor "Ammonia" ligger, kom turistsjefen på Rjukan for å sette opp disse plakaten. Vi fikk da litt informasjon om hva Rjukan kunne tilby nå og framover. Vi fulgte henne anbefalig og tok turen med "Krossobanen", en gondolbane som tok oss opp i høyden.

Krossobanen ble viktig for Tyskerne under krigen, hvor transport av krigsutstyr var en av oppgavene. Han er ikke lettskremt, karen på lasteplanet.

Toppstasjonen fungerer også som ett lite museum, med ting fra krigens dager.
 

Utsikt til Rjukan og Gaustadtoppen fra taket på Krossobanes toppstasjon.

Vemork kraftstasjon og Rjukanfossen har stor plass i historien, om ikke alltid helt riktig. På veien til utsiktspunktet, mot fossen, passerte vi plassen "Krokan".

Fra Rjukan kjørte vi over fjellet forbi Møsvatn, mot Rauland, langs Totak og kom fram på E 134 ved Haukeli.

Veien langs Totak, en "omvei" vi kan anbefale.

Vi kom inn i Vinje kommune på den "røde strek" midt på kartets høyre side, og holdt oss på den øvre streken til Haukelifjell.

Mye snø i fjellet så vi fortsatt gjennom Haukelitunnelen, veien rundt var ikke brøytet enda, ned Austmannalia, (her anbefaler vi å kjøre gammleveien), til Røldal.

Sauda - Røldal veien.
Vi hadde nå Haugesund som mål, men valgte å ta en vei, litt lengre, men nesten uten tunneler, 520 mellom Håra og Sauda. En vei som du kan lese litt om på denne litt utydelige kopien.

Røldalsvatnet med Røldal lengst inn. Veien som går langs vatnet fører til Sandnes og Stavanger.

Det var en mektige natur vi kjørte i gjennom, mye var dekket av snø og is, men etter hvert kom våren. På det siste bilde er det en gammel vei til høyre for lille fossen, mens elva går i i rør på bru over elveleiet.
Veien er en av de nye turistveiene og det var arbeide i gang med noe som antagelig blir en fin rasteplass.

Vi passerte Sauda og Ropeid, hvor det er ferjeforbindelse mot veien som går mellom Røldal og Sandnes. På Ølmedal Camping fikk vi overnatting, mellom campingvogner med store spikertelt.

Reiserute kjøredag 5.

KJØREDAG 6.

Første mål for dagen var kjøretøymuseumet til Rolf Wee, på Frakkagjerd, og Garmin'en ble innstilt dit. Fra Ølmedal Camping gikk det "straka vegen" langs fjorden gjennom Vikadal og Sandeid til Nedre Vats, på bratte og smale veier til Skjoldastraumen.

Her fant vi Norges eneste saltvanns sluseanlegg som måtte studeres nærmere:

Litt om historien bak kan du lese om på bildet til venstre, om du klikker på det.

Besøk på museumet til Rolf Wee ble det ikke noe av, det var bare åpent lørdag og søndag. Så det bar videre til Haugesund. At verdens største Vikingskip var under bygging i byen lå for godt gjemt i minnet, og ble glemt. Men en liten rusletur langs kaia, og i sentrum ble det.

Haugesund har nok ett stort seilskutemiljø, men selv dette inntrykket vekket ikke minnet om Vikingskipet som var under bygging.

På ettermiddagen, en onsdag, er Haugesund en svært så stille by, og serveringsstedene langs kaia var lite besøkt. Kanskje ikke så rart da en middag for 2 fort passerte 700 kr.
Heller ikke på torget hvor det var stort Europeisk marked var det mye folk, men her fantes det mange spesialprodukter fra de fleste land i Vest-Europa.

Besøket i Haugesund ble heller kort og vi la veien mot Stord, via Leirvik til Jektevik ferjeleie hvor vi tok ferja over til Tysnesøya. Garmin'en foreslo veien langs østsida av øya, noe som førte oss inn på naturskjønne, men smale veier.

Ingen grense for hvor nært veien kan gå her.

billetøren på ferja anbefalte oss en Campingplass ved Gjermundshamn, hvor det går ferje over Hardangefjorden og fører deg til bl.a. Rosendal og Odda. Den plassen fant vi ikke og passerte:

Mundheim, hvor det kommer ned en vei fra Bergensområdet. Vi fortsatt videre langs fjorden, i retning Norheimsund. 
Om Campingplassene i område, så skal vi ikke skryte. De plassene som finnes er for det meste opptat av store campingvogner med store spikertelt og gjerne ekstra bod i tillegg. Villcamping er heller ikke enkelt, i Telemark var for eksempel alle mulige plasser sperret med kjetting.
Vi hadde på dette tidspunkt sett etter Campingmuligheter, og når vi kom til ett skilt hvor det ble vist til Hytteutleie valgte vi å prøve mulighetene. En hyggelig dame fortalte at hun egentlig ikke hadde tilrettelagt for Bobiler, men at det var en tømmerkai, nede ved sjøen, hvor vi kunne parkere. Om vi plassen var opptatt kunne vi få parkere ved ett tjern, på hennes eiendom.

Ikke akkurat den mest idylliske plassen, men med alle bekvemmeligheter tilgjengelig, i egen "bolig," klarte vi oss.

Reiserute kjøredag 6.

KJØREDAG 7.

På idylliske Vestlandsveier, gjennom velstelte tettsteder, ved avkjøringen til Heradstveit stod ett tre mindt i veien. gjekk turen videre i retning Norheimsund, hvor Hardanger Fartøyvernsenter var dagen første mål.

Her er det ett levende museum hvor gjennoppbygging av gamle båter blir gjort nesten på gammelmåten, men med moderne redskaper.

M/Y FAUN.

Det er tydeligvis ikke spart på noe, når denne luksusbåten ble byggd og nå resturet.

M/F FOLGEFONN.

M/F Folgefonn var Norges første rene bilferje. Denn har etter det som står på "plakaten" hatt en omflakkende tilværelse etter at tjenesten som bilferge var over. Når en betrakter inventaret har de som skal føre ferja tilbake til opprinnelig stand en stor jobb.

REPERBAN!

Desverre var Repslagerne ikke på plass. De var i Haugesund og jobbet med byggingen av verdens største Vikingeskip kopi, men det var bare å "lese seg opp" på all informasjon om repslagerfaget. Med Repslagerne på plass var det mulighet til å lage sitt eget rep ved hjelp av enkle apparater.

Enkelt var ikke "apparatet" som sto på utsia. her var det massevis av tannhjul, utvekslinger og kroker.

Som nevnt er Fartøyvernsentret ett levende museum, som bygger nye båter etter gamle tegninger og metoder. Ett eksempel er denne Hardangerfæringen til Kr. 98.000,- + mva.

Men en ting fant jeg ikke: SEMIDIESELMOTOREN! Men den fant jeg senere på turen.

Når sant skal sies er det ikke mye plass til vei på Vestlandet, men med godt med møteplasser og fart etter forholden så er det fint å kjøre. Men det går ikke fort, når en samtidig skal se seg litt om i den frodige naturen. Dagens etappe, med innlagt besøk på Fartøyvernsenter og Gartneri, ble på bare 82 km. Googles tidsforslag 1 time og 14 min. sprakk så det jomet i dag, 7-8 timer hadde vi brukt da vi tok inn på Campingen ved ferjeleiet i Kvanndal. Forøvrig en plass nesten uten fastvogner med store spikertelt.

Reiserute kjøredag 7.

KJØREDAG 8.

På en 8. kjøredagen var valgene flere og vi startet i retning VOSS. Vi kunne legge turen videre langs E 39 å få med Mørebyen og Orkanger, eller ta veien om Aurland, Gol og over Valdresflya, 2 av utrolig mange valg, men Vikafjellet, som vi hører så mye om på vinters tid, hadde vi aldri kjørt.

Vi passerte langs Granvinvatnet i fint sommervær, og fikk gleden av å kjøre på E 13, som hadde plass til gul midtstripe.

Juni er en fin tid for å oppleve Vestlandets mange fosser, som her ved Tvinde hvor også Campingplassen virket atraktiv.

Vossestrand viste seg å ikke ligge ved sjøen, men sikkert et atraktivt vintersportsted, med utrolig tett hyttebebyggelse.

Vikafjellet forran, her har veibyggerne hatt rett linjeal!

Over Vikafjellet har en "visyn" og føler at en er kommet på Norges tak, når en ser utover Vikøyri of Sognefjorden.

Motormuseet er livsverket til Kristian Otterskred, og eit sant mekka for alle motorinteresserte. Sidan 1976 har han samla ca 200 marine motorar - dei fleste norske. Museet gir deg eit godt bilete av utviklinga innan teknologi og ingeniørkunst i perioden frå 1905 til 1960. Det er også stilt ut båtar, ymse fiskeutstyr m. m. Turistinformasjonen held til i same huset.

Dette museet er resultatet av en manns utrettelige arbeid! Bare lyden av SEMIDISELMOTOREN  manglet. Dagens absolutte høydepunkt, for meg.

Hovedgata i Vikøyri.

Når vi sto på ferja mellom Vangsnes og Hell oppdaget vi en stor statue som ruvet i terrenget. Når dette skulle skrives fant jeg denne forklaringen på Google:

Fritjovstatuen på Vangsnes. Eit landemerke som ruvar 27 meter over bakken. Statuen er ei gåve frå Keisar Wilhelm II, og ligg i ein vakker park med fritt utsyn over Sognefjorden.

En dag med fint vær ble avsluttet i "Eplehagan camping" ved Sogndalsfjøra. Stedje Camping var fullstendig fri for fastvogner med spikertelt. Men på spørsmål til jenta i resepsjonen, om hun hadde en god grunn til å være over i 2 dager, måtte hun ha betenkningstid før svaret kom: "Vi har jo Kaupanger da, å så en isbre i nærheten." Så det ble med den ene natten.

Dette nettstedet forteller deg det meste om SOGNEFJORDEN.

Reiserute kjøredag 8.

REISEDAG 9.

Denne dagen brakte oss over Sognefjellet og til Toftemo Turiststasjon øverst i Gudbrandsdalen.

Reiserute kjøredag 9.

Reiserute kjøredag 10.

Rundturen!

Når vi sto parkert heime, i Furuliveien, hadde vi kjørt totalt 2.550 km og brukt 51 timer i rein kjøretid. Snittfarten ble følgelig 50 km i timen. Lengste dagsetappe ca. 35 mil og korteste 20 mil.

SVENSKTUR, I AUGUST 2012.

I fellesferien er det nok av galninger på veiene, og det ble bare noen korte turer i nærområdet. Men når august kom forsti vi at en Elgjeger i Nittedal hadde planer om Blåtur i Bobil. Men en aber var det, Elgjegeren hadde ikke Bobil!
Følgelig ble "Frihetskrysseren" startet opp og kursen satt sørover.

Dette utsagnet er vi fullstendig enige i og første etappe stoppet på Toftemo.

Hvor vi nok en gang fant oss en plass mellom furutrærne og ve Gudbrandsdalslågen.

Dagen etter var vi på plass hos Elgjegeren, som var i full gang med plenklipping under oppsyn av Jæmthunden Pondus.
"Frihetskrysseren" ble stilt til disposisjon, for Elgjegeren og fruen, som påsto at de ikke hadde planer for hvor turen skulle gå. Altså skulle vi ut på BLÅTUR.

Men "Frihetakrysseren," som etter anbefaling fra Elgjeger'n, var tømt for mat og andre viktige varer, måtte fylles opp og kursen ble satt mot Strømstad, hvor Norbysentret og Systembolaget i Strømstad ble besøkt og "Harryhandelen" gjort.

Og første dag endte opp på Grebbestad Camping.

På en vel tilrettelagt Campingplass med mulighet for fritidsaktiviteter.

På kvelden ble det rusletur langs brygggene.

I gata.

Og byvandringen ble avsluttet med en forfriskning på en av staden mange serveringsteder.

Til slutt fikk vi en GOD NATT's hilsen fra Evert Taube,sittende på sin sokkel.

DAG 2.

Byvandring i Fjällbacka.

Mer om Fjällbacka her.

15. august og topp temperatur. Vi fortsatte vår Blåtur og skulle kjøre veier nærmest kysten. Vi passerte Hamburgsund og tok til høyre i ett veikryss.

Noe som førte oss til dette stedet hvor ivrige kunstnere stod og malte.

Her har nok vinden fra havet påvirket treets form. Vi kom ikke lengre på denne veien og måtte returnere til hovedveien langs kysten.

Vi var innom Smøgen og kjørte gjennom Kungshamn.

Og endte opp på Siviks Camping, i nærheten av Lysekil. Campingen har gode avtaler med TAXI-næringen, så det ble bytur med besøk på Havets hus, som dessverre var stengt

Elgjegeren hadde omsider bestemt seg for reisemål: Haparanda! Vel dit kom vi ikke, men turen vider ble som følger:

DAG 3.

Å kjøre langs kysten av Bohuän, medfører flere kryssninger av fjordarmer, men i Sverige medfører dette ingen ekstra kostnad, fergene er gratis. Fjordarmen vi krysser går ca. 25 km innover mot Munkedal og E6. Men vi hadde som dagens førstemål en liten plass rett over for Lysekil:

Lysekil sett fra Fiskebäckskil. Det går ofte skyssbåt mellom de to stedene, så om en ligger i ro på Campingplassen kan en ta en tur med båten over.

Fiskebäckskil er en gammel sjøfartsplass, med T/S Kvartsita som drives av "Föreningen För Fulla Segel" er det mulighet for å få en skjærgårdstur.

Småbyen har smale gater, men straks utenfor var det ordnet gratis Bobilparkering, med kort vei inn tilsentrum. Her kunne vi spasere rundt og beundre de mange velholdte hus og hageflekker.

I ett butikkvindu fant vi dette bildet (derfor kameraforvrengning) og denn tids HMS-tiltak, som er en klar beskjed til de ansatte.

Over byen stod denne Vindmøllen, med ett nedrevet ark som fortalte historien.
Vi du vite mer om dette området kan du gå til denne siden.

Etter nok en gratis ferjetur endte vi opp på Almøn Camping, som ligger i nærheten av Tjørnbroene. Denne, som er den første du kommer etter å ha tatt av fra hovedveien,  anbefales.

Almøen Canping er stor, og vi kjørte så langt vi kom og ble nabo til både svaberg og badeplass. Den andre Campingen ligger under broen helt til høyre, på høyre bilde. Der vil en nok merke trafikken, som går over deler av Campingplassen.

Heller ikke denne dagen klarte vi å passere 100 km, og det holdt ikke med en time og førtini minutter.

DAG 4.

På dag 4 forflyttet vi oss på raske motorveier til Helsingborg, for å ta ferja over til Danmark. Der forsøkte vi oss på Camping Charlottenlund Fort, som ligger en 6-7 km var det fullt.
Vårt valg ble da Tangloppen Camping ved Ishøy, sørvest for byen.

DAG 5.

På dag 5 skulle København gjøres. Først ca. 2 km spasertur før vi tok toget i ca. 20 min. inn til Hovebanestasjonen, og ble møtt av deltakerne på årets Homofestival og sikkert Danmarks kraftigste musikkanlegg. Følgelig ble det rask forflyttning til ett roligere område, for dagens middag.

Middagen ble inntatt på en rolig bakgårdskafe. Etterpå ble det en rusletur i sentrum før vi tok en båttur på havna og langs kanalene.

Vi passerte Operaen og Dronningskipet.

En velkjent Havfrue og kunstverk i sand.

Ett snurret tårn i båter som var spesialbygget for kanalfart.

Tivoli ble det siste vi så av København, før vi tok toget tibake til Ishøj og Tangloppen.

DAG 6.

På dag 6 ble kursen på nytt satt mot "Happaranda" og over Øresundbrrua. Men så fort vi kom over på Svensk side ble kursen lagt mot kysten.

Vi ble etter hvert kaffetørst og ved Smygehuk var det en stor og fin rasteplass.

Området var historisk på flere måter, men "Kælkom'n" mått studeras. Det ska vårrå mule å lesa informasjonen om du klikker på bildet.

Vi fortsatte kystveien gjennom små og idyliske småbyer og langs blomstende åkrer.

Passerte Ystad og stoppet i Simrishamn, hvor Morgan entusiaster var ute i finværet. Finvær ja, vi hørte på radio at det i løpet av sommeren hadde vært 6 dager med temperaturer over 25 grader. Vi fikk med oss 3 av dagene.

Simrishamn er en liten stad med mange flotte og godt bevarte bygninger, og ett bilmuseum, som vi desverre ikke viste om. (Men det var nok O.K. for damene.)

Denne dagen endte vi opp på KIVIK's Familiecamping. I godværet ble det tid til en dukkert i Østersjøen, og lufting av sengklær.
Kivik er forørig kjent for Kiviks Marknad som, etter utsagn vi har fått, setter Levanger Martnan i skyggen.
Camingen låg langt og bratt fra sjøen, skal du bade anbefales heller Campingen i Simrishamn, som ligger, nært sjøen og i gangavstand fra sentrum.

DAG 7.

Fra Kivik Camping fortsatte vi gjennom Kivik, var innom Åhus hvor Absolutt Vodka lages. På Absolutt ble det flagget på halv stang, om det var på grunn av att foretaket var oppkjøpt av Norske Arkus skal vi la bli usakt.

Å velge de små veiene langs kysten gir ikke de lange dagsetappen, men mange fine steder passeres. Karlshamn var en slik plass og når tiden var inne for dagens Räckmacka, ble det en pause her.

Räckmacka'n er fortært, når nabobordet får vi besøk av verdens raskeste hvepsesnapper.

Dagen endte på Sturkø Camping, som ligger ett godt stykke utenfor Karlskrona, stedet hvor en kjent Russisk U-båt gjekk på grunn. Det er flere Campingplasser nærmere sentrum, så om vi kommer tilbake vil vi nok velge en av disse. Men søker en fred og trygghet så er dette en fin plass.

DAG 8.

På turens dag 8 var vi kommet til 21. august, og vi fortsatte på de små veiene, så nært kysten som mulig, og passerte steder med forklarende navn.

Dette skiltet var litt anerledes og vi fant raskt ut at her må vi innom. Det som møtte oss var ett lite sted med små hus.

Etter, å ha lest informasjonen ved kirken forstod vi att dette ett sted med historie.

Kristianopel har småbåthan og er godt tilrettalagt for båtfolket, noe bobilturisten kan nyte godt av, og det var fine parkeringsplasser for bobiler.

Bildene taler for seg selv!

Kristianopel har en spennende historie og du kan begynne her.

For oss var "klokks midt på dagen", men det ble en STOR Räckmacka, på Café'n, før vi fortsatte vår ferd i retning Happaranda.
Men kommer vi på disse trakter har denne plassen fått ett "kryss i margen."

En kjent Mek. Verkstedeier, på Røra, hadde omtalt en fin Campingplass på en øy i Østersjøen. I den tro at denne Campingplassen lå på Øland la vi kursen om Kalmar over broen, hvor veiarbeiderne fra MiRo var i fullt arbeid.

På vår vei mot Campingplassen, på Sørspissen passerte vi gamle vindmøller og flate jorder.

Den fine Campingplassen på Sørenden fant vi nol ikke, på denne øya, men passerte mange stenmurer, og den rekonstruerte Eketorpsborg så vi ute på ett jorde. Dagens endepunkt ble Stenåsabadets Camping, på østsiden og ca. midt oppe på øya.

Øland har mye å tilby, noe du kan lese om her.

DAG 9.

Hver kveld, etter "ankerfeste" spandert "Ankerdram", men nå begynte det bunnen i buteljen å nærme seg faretruende raskt. Etter som produktet ikke var å finne i Svenske drikkevareutsalg måtte kursen settes mot heimlandet.
Det var relativt langt tilbake til Eketorpsborg, men om vi fortsatte ett stykke nordover på øya så skulle det være mulig å besøke sommerstedet til Carl Gustav og Sylvia.

Det er utrolig hvor mange vindmøller som er bevart på Øland, uten at vi fant grunn til å stoppe sånn straks etter vi var på veien. Men når vi kom til ett skilt som viste vei til Himmelsberga museum, ca. 1 km,  svingte vi av og kom fram til byggningen til høyre.

Om førsteintykket var "ein gammel låvi" så viste det seg at her var det mye å se på, blant annet var det en liten "besøksgård" med dyr og aktiviteter for de minste. Husene viste svenske byggemetoder, som for undertegnede var litt uvante.

Imponerende var også enkelte av rommene, med dekorerte vegger.

Så fikk vi svar på hva gittervingene på vinnmøllene var kledt med. Trelemmer som ble lagt inn i de åpne feltene.

Steinkjerre med finurlig løftesystem. Sikkert mye brukt om en skal dømme etter alle steinbyggningene og murene på Øland. Like viktig var nok Hjulmakerens fotdrevne dreibenk.

6? hesters drivverk med overføringsaksel til det innvendige ? er de en tidlig utgave av korntreske?

Resepsjon og handelsbod med mange gobiter. Mange gobiter var det å se på det store museumsområdet også, så sett av litt tid her, om du besøker Øland.
Vel, slottet til Carl og Sylvia fant vi ikke, men i ettertid viser det seg att det beste på Øland, låg på den nordre delen, så her har vi noe igjenn å besøke.

KALMAR.

På ettermiddagen fant vi en fin parkeringsplass ved Kalmar Museum. Blant utstillingen er Regalieskipet "Kronan", men med ca. 1 time til stenging, ble det ikke noe museums besøk. Fra historien husker vi at Kalmarunionen, som kanskje ikke er oppløst. Litt interessant å lese om det her.

I stedet ble det byvandring for å se på noen av Kalmars gamle og ærværdige byggninger.

Mens Damene gjorde nødvendige innkjøp benyttet andre i reisefølget tiden til å studere noen lokale attraksjoner.

VETLANDA.

Selv om hjemturen nå var startet fortsatte vi på de mindrevegen. GPS'n var satt på Jønkøping, men målet for dagen var å finne en trivelig Campingplass. Etter å kjørt på kystnære veier, fikk vi i dag kontakt med de Svenske skoger, men tilslutt fant vi Østanå Camping, ved Vetlanda, som på vi denne tiden hadde nesten for oss selv.

DAG 10.

På turens 10. dag fortsatte vi på litt mindre veier til Jønkøping, som er kjent for sitt store messeområde Elmia. Det finnes vel alltid eller annen messe å besøke, men det ble ikke denne gangen, og vi fortsatte videre langs Vätteren's vestre side, til vi skrådde over mot Vänneren og Mariestad.

I Mariestad ble de litt "by vandring", noen for å handle, andre var mer interessert i stadens arkitektur og befolkning.

Tid for dagens "Räckmakka" ble det før vi la ut på jakt etter Campingplass. Truende skyer var i gang med å etable seg, men når navnet "Barfoten Camping" åpenbarte seg ble sjåføren straks interresert, etter som en gren av slekten kan føres tilbake til 1400 tallet og Barfodslekten i Danmark-Nord-Tyskland.

Men her var det tydeligvis ingen "slektsgoder" å hente. Plassen derimot lå veldig fint til nede ved sjøen, og var ryddig og fint pusset, mens andre fasiliteter fremsto som gannle og slitt.

Uten at vi benyttet oss av tilbudet såg det ut til at plassen var godt tilrettelakt for både bading og spaserturer. De truende skyene vi hadde sett tidligere på ettermiddagen var nå blitt både tunge og mørke.

Men utrolig nok, regnet ble det ikke noe av, men vi fikk oppleve turen mest skiftende kveldshimmel.

DAG 11.

I dag er det 24. august og vi er klar for siste dagsreise, og vi forlater Barfoten Camping med kurs mot Nittedal.

Vi la veien innom Kristinehamn, og oppdaget ett kilt som viste vei mot Picasso skulturen.  og veien førte oss i utkanten av staden, og tilbake langs Vännern's bredd, hvor monumentet Jacqueline, omsider dukket opp.

Enkelte i reisefølget viste stor kunstinteresse, mens andre heller studerte lokalt handverk.

Heller ikke i dag ble det den strake veien, men omsider bfanr vi oss i den kjente svenske Rallystaden Hagfors. vi fortsatte derfra mot Torsby, ved innsjøen Fryken. Ett stykke før vi kom fram til Torsby dukket det opp ett skilt med Stavkirke. Stavkirke i Sverige? Dette måtte undersøkes vi kom til Ekshärads stavkyrka.

Skriften, på veggen, viste att dette var ett stoppested på veien til Nidaros.

 Kirken var nybygget, men med god gammel håndverksmessig utførelse.

På området lå det også en Urtehage, som ble undersøkt.

Turens siste stopp ble hos venner i Skaubygda, hvor Hvor frihetskrysseren viste at denn hadde plass til 6 lystige mennesker.

VEIENE SOM BLE KJØRT.

Dette var reiseruta fra Nittedal, totalt rundtur for oss, fra Røra, med allle små og store avstikkere ble ca. 4.000 km.
 

NOVEMBERTUR TIL FLATANGER.

Seter Bryggge med Kro, rorbuer og gjestehamn.

Når en drar ut på tur, på denne ti'a av året, viser det seg at det meste av turistrettet virksomhet er stengt. Middagen, som skulle inntas på på Setervika Kro, gikk derfor "fløyt'n". Reserveprovianten, Blomkålsuppe og kjøttboller, ble derfor dagens middag.
Heller ingen Campingvert var å treffe, men en betalingskasse for båtturister fantes, og betaling for døgnopphold, med 21 fots båt erlagt.
Her har de en kreativ løsning på småbåthamn for lokale båteiere.

Flatanger byr på en fantastisk natur, og en må bare beundre de som har planlagt og bygget veier i dette utfordrende terrenget.

Her er historien om veibygginga til Småværet.

Når "Frihetskrysseren" også ble levert med "finvær, inkludert i pris'n" må enbare glede seg over perler som Småværet. Her var det også stengt, men vi fikk snakket med driverne av den lokale butikken som i tillegg drev med utleie av leiligheter og båter.
De første bestillingen lå allerde inne og de første gjesten kom allerede 18. februar.

Uransvatnet og Hestdalsvatnet låg speilblanke. Disse bilden kan ikke vise det som vi betraktet. Men følelsen av å se fjellet som "gå inn under seg selv" var svært så forvirrende, og skal vi si overnaturlig, det er ingen fjell som henger i luften.

Som ett siste forsøk på å få kjøpt en bedre middag, med påfølgende overnatting, ved Sjøhuset på Utvorda misslyktes også. Derfor blr turen lagt heimover.

REISERUTA:

Vi gjorde turen fra lørdag ettermiddag til søndag kveld. Greitt nok på denne tid av året, men 2 overnattinger er absolutt å anbefale, med en overnatting i Setervika og den siste på Utvorda. Der kan en benytte deler av en dag til å se det store Kystfortet som ble bygget av Tyskerne.

Overnatting i Flatanger.